Vurderer å droppe bestevenninde. Trenger råd :/

[AnonymBruker]

Som tittelen sier så revurderer jeg vennskapet mitt til min næreste venninde.

Lang historie kort. Søsteren hennes er blitt sammen med min psykisk (og til tider fysisk) voldelige eks. Hun vet om alt han har gjort og sagt da hun alltid var den jeg betrodde meg til, og hun var selv vitne og delvis offer for et av hans voldelige utbrudd. 

Nå har de alle begynt å henge sammen, og hun har tydeligvis glemt alt som ble gjort mot meg og barnet mitt (han avviste h*n, behandlet h*n som luft og var i det heletatt rimelig vemmelig og styg med h*n) 

Det sårer meg dypt, selv om jeg har mann og egen familie at hun syns det er greit plutselig alt den mannen har gjort mot meg og barnet mitt (som hun liksom er så glad i) Dette var en av de vondeste periodene av livet mitt, og nå føles det som hun gir blanke f.

Har ikke turt å si at jeg er såret, vi har ledd og fleipet om situasjonen for jeg ikke helt vet hvordan jeg ellers skal reagere, så hun tror jo naturligvis at alt er helt ok.

Så overreagerer jeg eller er det hun som faktisk er en stor drittsekk her??

Anonymkode: 53649...0c3

[AnonymBruker]

Jeg vet helt ærlig talt ikke. Hun er jo satt i en utrolig kjip skvis mellom dere. Prøver å sette meg i hennes situasjon - det er ikke lett det der.

På den ene siden burde hun støtte deg, hennes beste venn, og nekte å ha noe med ham å gjøre. På den andre siden vil det antakelig være å 'slå opp' med sin egen søster. Kanskje for alltid! Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort i en slik situasjon, annet enn å advare søster mot ham. Hvis det ikke hjelper, så vet jeg ikke. Det er skummelt å forlate sine nærmeste når de er i lag med folk man ikke stoler på! Kanskje hun vil være til stede slik at hun kan "passe på" og støtte søsteren hvis det blir nødvendig (hvis advarslene ikke går inn, altså)? 

Kan han ha endret seg? Er det lenge siden?

Mitt beste råd må vær å snakke med henne. Det kan hende hun synes dette er kjempevanskelig, og at det blir feil uansett hva hun gjør. Kanskje hun hater å måtte være i lag med ham - men ikke føler hun kan svikte søsteren? Si at du synes dette er vanskelig og sårt. Så får du forhåpentligvis vite om hun gir blanke i deg eller om hun også synes det er vanskelig og sårt.

 

Anonymkode: eec3e...8ae

[-lykke-]

Vanskelig situasjon det her... Jeg forstår deg utrolig godt. Men det kan godt hende at dette er en veldig ubehagelig situasjon for venninnen din også. Han er tross alt sammen med søsteren hennes. Er ikke sikkert hun liker forholdet eller han i det hele tatt. Men hun føler vel kanskje at hun må gi han en sjanse. Eventuelt være litt nær situasjonen tilfelle han skal begynne å oppføre seg slik mot søsteren. 

Jeg ville snakket med henne rundt dette, jeg. Dere er tross alt gode venner. Ikke legg det fram som at du ønsker at hun skal kutte kontakten. Bare si at du synes det er litt ubehagelig. Spør Hva hun tenker rundt det. Om hun er bekymret for søsteren sin, hvordan det er å være rundt han osv.

[AnonymBruker]

Ts her.

Hun sier jo at hun holder et ekstra øye på han, slik at det samme ikke skal skje hennes søster. Men de er jo på fester sammen hvor de vistnok har pratet om meg, og tydeligvis hatt det koselig sammen utifra det hun sier. Sliter med å syns dette er greit, og å omgås med noen som har noe med han å gjøre. Vil spy bare av tanken. Vil heller ikke risikere at jeg er sammen med mine venner så plutselig dukker han også opp, spesielt ikke viss jeg har med barnet mitt. H*n skal aldri måtte se denne mannen igjen etter hva han har gjort. Og at de syns det er greit å fortelle han om mitt liv nå syns jeg er helt feil! Nei altså jeg vet ikke jeg, syns det er vanskelig å tenke på uten å bli sint. På samme tid sliter jeg med å si hva jeg føler ovenfor min venninde, når det har med henne personlig å gjøre. Ikke fordi jeg tror hun vil bli sint, men jeg er litt konfliktsky..

Anonymkode: 53649...0c3

[AnonymBruker]

Ingen som har noen flere råd til hva jeg burde gjøre? :/

Anonymkode: 53649...0c3

[The Kitten]

Jeg sliter litt med å se hva du mener din venninne bør gjøre i denne situasjonen. Det er jo ikke hun som har blitt sammen med eksen din, det er søsteren hennes. Altså jeg skjønner at dette er utrolig vanskelig for deg, men med mindre det er slik at venninnen din og eksen henger sammen alene, så tror jeg dessverre ikke du har så mye du skulle sagt. Å kreve at de ikke snakker om deg bak ryggen din, det har du full rett til. 

[Ambador]

Jeg forstår også, som alle de andre her, at dette er en kjip situasjon for deg. Og mener ikke noe vondt, men jeg synes det virker som du har litt selvmedlidwnhet her. "Stakkars meg, han behandlet meg og barnet mitt så dårlig". "Nå omgås venninnen min han, selvom hun vet hvor jævli han var mot meg". 

Du har sikkert rett i at han er en drittsekk. Og du har sikkert også rett på litt selvmedlidenhet både overfor deg selv og din datter.

Samtidig tenker jeg at du valgte jo selv å være sammen med en mann som behandlet deg og din datter dårlig. Du er ikke skyld i vold og mishandling, men jeg klarer bare ikke å overse det faktum at du faktisk har valgt et liv med denne mannen. 

Når du levde dette livet, så gikk du til din venninne for trøst og støtte. Hun måtte leve med alt du fortalte,  for så å se at du dro hjem til han samme dag. Men nå som det endelig er slutt mellom dere, så har du så liten forståelse for hennes situasjon.

Hvorfor føler du at hun nærmest må boikotte han? For det første vil det innebære at hun boikotter sin egen søster. For det andre... du boikottet han ikke før det ble slutt. Og i det øyeblikket DU sier stopp, så er alle andre nødt til å følge etter?

Unnskyld, jeg blir litt irritert. Har selv brukt alt for mye tid på å lytte til ei venninne som er i et ugreit forhold. Til slutt måtte jeg fortelle hwnne at jeg ikke orket mer. Skulle vi fortsette som venner så måtte hun slutte å klage på ting hun aldri gjorde noe med. Jeg gadd ikke gi råd og bruke massevis av timer på triste samtaler, når hun aldri gjorde det som skulle til for å komme seg videre i livet. Hun sluttet å klage, og lever fortsatt med jævelen. Men vi har beholdt vennskapet. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ingen som har noen flere råd til hva jeg burde gjøre? :/

Anonymkode: 53649...0c3

Ingenting. Venninna di har egentlig ikke noe valg. Hun kan ikke velge bort søsteren sin. Men folk endrer seg sjeldent så mest sannsynlig går det forholdet til H____ i løpet av kort tid. Bare prøv å ikke tenk på søstra hennes eller eksen og ta tiden til hjelp. 

Anonymkode: 08715...687

[Klink]

Venninne ikke venninDe. Sorry

[AnonymBruker]

Venninde? 

Anonymkode: f8356...515

[Klink]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Venninde? 

Anonymkode: f8356...515

Venninne. 

[Maleficenta]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som tittelen sier så revurderer jeg vennskapet mitt til min næreste venninde.

Lang historie kort. Søsteren hennes er blitt sammen med min psykisk (og til tider fysisk) voldelige eks. Hun vet om alt han har gjort og sagt da hun alltid var den jeg betrodde meg til, og hun var selv vitne og delvis offer for et av hans voldelige utbrudd. 

Nå har de alle begynt å henge sammen, og hun har tydeligvis glemt alt som ble gjort mot meg og barnet mitt (han avviste h*n, behandlet h*n som luft og var i det heletatt rimelig vemmelig og styg med h*n) 

Det sårer meg dypt, selv om jeg har mann og egen familie at hun syns det er greit plutselig alt den mannen har gjort mot meg og barnet mitt (som hun liksom er så glad i) Dette var en av de vondeste periodene av livet mitt, og nå føles det som hun gir blanke f.

Har ikke turt å si at jeg er såret, vi har ledd og fleipet om situasjonen for jeg ikke helt vet hvordan jeg ellers skal reagere, så hun tror jo naturligvis at alt er helt ok.

Så overreagerer jeg eller er det hun som faktisk er en stor drittsekk her??

Anonymkode: 53649...0c3

Spesielt. Serfor meg at han ikke behandler søstra hennes no bedre. Kanskje nå i starten men slike folk viser jo sitt sanne jeg etterhvert. Og at hun og er utsatt for fæle ting fra han.. snodig at hun syns det er greit. At hun ikke forsøker å få søstra vekk fra han. Forstår godt det er vanskelig for deg å bevare vennskap med henne nå.

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært den venninnen så hadde jeg støttet deg og min søster. Men hadde aldri festet sammen med han eller vært i sosiale sammenkomster. Hadde de spurt hvorfor hadde jeg sagt grunnen. Ikke faen at jeg hadde vært med han. Men om min søster vil være sammen med han, så får hun det, nen jeg trenger ikke det.. 

en vennnine av meg har en eks som er et skikkelig rasdhøl, jeg virkelig misliker han så ubeskrivelig høyt og er så forbanna på han. Bare å skrive dette nå gjør meg sint. Jeg har ikke møtt han ute, men sjansen å møte hsn er stor, da vi henger på samme pub. Vil vennene mine snakke meg hsn så får de gjøre det, men for meg er hsn luft og jeg hadde satt meg i baren og ventet eller noe. 

Skjønner deg veldig godt. Men du må være ærlig med venninnen din, ikke le mer. Si "beklager at jeg har reagert "slik og slik", men har vært redd og viste ikke hvordan jeg skulle reagere, men jeg kan ikke være venner med deg hvis du skal fortsette å være med han".

Anonymkode: 067c4...35e

[verpesyk]

Jeg opplevde at vennene mine var mer opptatte av at min gærne eks skulle få komme på festen, enn det faktum at fyren hadde banka meg opp gjentatte ganger. Da jeg fortalte om det ble jeg ikke trodd og venninnene mine mente at jeg overdrev. Det var svært få som visste om eksens min atferd mot meg, og først flere år senere har folk sagt at de etter hvert skjønte at ting ikke var greit. De så kalte venninnene har jeg ikke lenger kontakt med, og det med god grunn. Mitt ord var ikke godt nok, og da var ikke de gode nok for meg. 

[Gjest Froning]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun vet om alt han har gjort og sagt da hun alltid var den jeg betrodde meg til, og hun var selv vitne og delvis offer for et av hans voldelige utbrudd. 

Nå har de alle begynt å henge sammen, og hun har tydeligvis glemt alt som ble gjort mot meg og barnet mitt 

Vanskelig situasjon.

Etter min mening er det greit å ta det opp med henne. Vanker hun sammen med en type som har vært voldelig mot venninnen sin og potensielt kan være voldelig mot søsteren er det et eller annet skremmende patetisk med karakteren hennes.

2 minutter siden, verpesyk skrev:

De så kalte venninnene har jeg ikke lenger kontakt med, og det med god grunn. Mitt ord var ikke godt nok, og da var ikke de gode nok for meg. 

Respekt.

[Ambador]

Det virker forresten veldig egoistisk av deg også. Å droppe venninna di som støttet deg gjennom hele tiden han behandlet deg dårlig. Nå som hun kandkje må gjøre det samme for sin egen søster, så dropper du henne??? Hun er jo den uskyldige parten her!!

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen.

Ja jeg er kanskje litt egoistisk i denne situasjonen, derfor jeg spør om råd. For jeg syns det er vanskelig å vite helt hva som er rett å gjøre, om jeg overreagerer osv. 

Det jeg ser på som største problem er vell bla at livet mitt nå blir diskutert med han, det syns jeg ikke er greit. At de ikke på en måte ikke har tenkt selv at det ikke passer seg er rart for min del.

Skjønner at hun må være der for søsteren sin, absolutt. Men på samme tid så finner jeg det rart at hun plutselig har et helt annet syn på mannen og at han plutselig er super grei osv. 

Vet også at sosiale sammenkomster fra hennes side nå kommer til å bli uaktuelt for meg å komme på pga han kommer garantert til å være der. 

Syns bare alt rundt dette ødelegger litt. Men det er jo for all del ikke noe å ødelegge vennskapet vår for..

TS

Anonymkode: 53649...0c3

[AnonymBruker]

Tar denne som anonym. 

Jeg har vært i en lignende situasjon som din venninne TS, men hos oss var det heldigvis ikke vold inne i bildet. Bare drittsekktakter.

Ei venninne (la oss kalle henne Anne) var sammen med en fyr i et par måneder. Hun var superforelsket, men ble dumpet på en lite hyggelig måte. Hun var så klart kjempelei seg og jeg støttet henne så godt jeg kunne. På denne tiden bodde jeg i kollektiv med to andre jenter (Lene og Tone) jeg ikke kjente så godt. Hyggelige og snille jenter som jeg trivdes godt sammen med. En dag ikke så lenge etter kommer Lene hjem med denne fyren. Da var de sammen. Siden jeg bodde med Lene så tilbragte jo denne fyren naturlig nok ganske mye tid hjemme hos oss. 

Anne ble skikkelig forbanna på meg når hun hørte om dette og mente jeg måtte stoppe forholdet. Fyren var sånn og sånn og sånn og jeg måtte ikke være rundt sånne mennesker. Jeg snakket litt forsiktig med Lene om han, men versjonen hun hadde fått om bruddet med Anne var jo helt annerledes enn versjonen jeg hadde fått. Dette er et klassisk tilfelle på at det alltid finnes tre versjoner av en sak, din min og sannheten. Hele situasjonen ble jo bare fastlåst og vanskelig for min del. På den ene siden ønsket jeg å støtte Anne, på den andre siden var jo strengt tatt ikke dette forholdet min bussines og jeg risikerte å ødelegge forholdet til "samboeren" min.

Fyren viste seg etterhvert å være helt annerledes enn jeg hadde fått inntrykk av fra Anne. Han var morsom å være rundt, tok skikkelig godt vare på Lene og hjalp mye til i leiligheten selv om han ikke bodde der. Hva skulle jeg gjøre? Lene hadde jo like mye rett til å ha besøk i leiligheten som meg og Berit. Jeg kunne jo ikke kreve at hun skulle ha sitt besøk på rommet sitt mens jeg og Berit alltid hadde vårt besøk i stua. Jeg hadde heller ikke lyst til å barikere meg på rommet hver gang denne fyren stakk hodet innom. 

Anne ble mer og mer forbanna på meg og jeg viste til slutt ikke hva jeg skulle gjøre. Det endte med at forholdet til meg og Anne ble kaldere og kaldere da hun absolutt ikke kunne se min side av saken. I dag mange år senere er vi fremdeles venninner, men det vil nok aldri bli det samme. Anne føler seg fremdeles sviktet fordi jeg ikke ødela forholdet mellom Lene og fyren.  Lene er i dag også en god venninne av meg og hun er fremdeles sammen med denne fyren. De er gift og har to barn. 

Jeg sier ikke at disse to sakene er like TS, siden det var vold osv inne i ditt forhold, men jeg kan på en måte forstå at din venninne er i en veldig vanskelig situasjon. På den ene siden ønsker hun å støtte deg, på den andre siden ønsker hun å være der for sin søster.

Jeg skjønner at du syntes det er vanskelig at ditt liv blir diskutert med han, men se dette fra din venninnes side. Hun prøver nok bare så godt hun kan og gjøre det riktige her, men feiler litt. Hun diskuterer jo denne fyren med deg, og det er kanskje naturlig at han spør han også? Jeg snakket jo mye med både Lene og denne fyren om Anne, ikke for å slenge dritt men fordi situasjonen var så fastlåst og vanskelig. Anne sendte også meldinger til både Lene og fyren og jeg ble på en måte mellommann for alle sammen. 

Lykke til TS. Håper det ordner seg for dere alle

Anonymkode: 01e37...7fe

[AnonymBruker]

Venninnen din kan jo ikke kute ut denne fyren uten å kutte ut søsteren sin, og det kan du vel ikke mene hun skal gjøre? Jeg er veldig glad i venninnene mine, men hvis en av dem hadde bedt meg om å kutte ut noen av søsknene mine, så hadde venninnen uten tvil blitt valgt vekk!

Jeg tror ikke nødvendigvis at venninnen din har glemt alt og mener at alt er greit, men hun er nødt til å forholde seg til situasjonen sånn som den er. Du sier jo selv at hun sier hun holder et ekstra øye med ham, det hadde hun vel ikke sagt om hun hadde glemt hvordan han oppførte seg mot deg? Det at hun går på fester og sosiale sammenkomster der han er tilstede er helt naturlig, fordi han kommer sammen med søsteren hennes.Hvis hun skal unngå fester og sosiale sammenkomster der denne mannen er, vil hun samtidig miste mye av kontakten med sin søster. (Og mye av muligheten til å holde ekstra øye med ham).

Jeg skjønner at dette er vanskelig for deg å forholde deg til, men klarer ikke å forstå hvordan du tenker når du er skuffet over venninnen din. Skjønner du virkelig ikke at man ikke kan velge vekk kjæresten til sin søster uten å lage en solid skrape i søskenforholdet? Jeg skjønner som sagt at det er vanskelig, men jeg synes likevel det er direkte urimelig å mene at det er din venninne som gjør det vanskelig. Du må selv kjenne på hvor vanskelig du synes det er. Hvis det er så vanskelig at du for din egen del trenger å kutte ut venninnen din, så er det det du må gjøre. Men da synes jeg du bør kvine deg opp å gi henne en forklaring der du legger skylden for at du avslutter på deg selv og ikke på henne. Jeg synes du bør klare å vise forståelse for at hun er nødt til å ha noe med ham å gjøre, samtidig som du forteller at dette desverre er så vanskelig for deg å takle at du blir nødt til å trekke deg vekk.

Hvis du derimot bestemmer deg for å fortsette vennskapet kan du gjerne snakke med venninnen din om at dette er vanskelig for deg, men det må da gjøres uten å annklage henne for å være urimelig. Fortell at du synes det er vansklig, og snakk om hvordan hun kan ta hensyn. Da mener jeg ikke ved å kutte ham ut, men f.eks. kan det vre det blir lettere for deg om han ikke er samtaleemne? At hun ved anledninger der det er naturlig å ikke invitere hele omgangskretsen bytter på om det er du eller søsteren og han som inviteres, at du får en advarsel hvis dere begge er invitert til noe. At dere snaker om hva som er greit og ikke greit å fortelle om deg og ditt. osv.

Anonymkode: 26920...65f

[AnonymBruker]

Jeg ser poenget med at venninnen din er i en skvis, men synes samtidig at det er helt OK dersom du ber henne la være å diskutere deg og ditt liv med ham. Det fordrer jo at du snakker med henne først da. Si ifra på en fin måte at du synes dette er vanskelig, og at du ikke kommer til å kunne komme på besøk o.l. med mindre du vet med sikkerhet at du slipper å møte på ham. Selvsagt burde hun klare å se dette fra din side, men selv ikke kvinner er magiske tankelesere alltid..  

Anonymkode: 7a01f...32c