Bor i bag - trenger råd

[Gjest Frøken_Anon29]

Uff, nå er jeg så lei av å bo i bag. Jeg er en jente på 29 år.Jeg har vært sammen med kjæresten min(også 29)

i snart 2 år, vi er veldig glade ihverandre. Vi bor begge i Tr.heim, veldig nært hverandre - 15 min gåtur.

De kvelder vi ikke trener eller treffer venner på hver vår kant

er vi sammen. Han sover oftest hos meg, jeg vet ikke helt hvorfor, det har bare blitt slik.

Det siste halvåret har det blitt mer og mer et ork for oss å pakke bagen og dra oppover til den andre.

Når jeg har kommet fra jobb, trent, spist middag og plantet rompa godt i sofaen er det utrolig tungt

å skulle pakke bag, planlegge, ta med treningstøy, jobbtøy etc og reise til han. I tillegg er jeg

hjemmekjær. Det er så deilig å være hjemme hos seg selv og pusle med ting, ikke bare være på farten

hele tiden. Jeg vet han føler akkurat det samme.

For et par dager siden hadde vi en liten diskusjon om hvor tungt dette er og at vi ikke skulle ha dårlig samvittighet

for å ha lyst til å være hjemme alene noen kvelder. Det blir liksom så stille og "rart" når vi snakket sammen på tlf.

Det jeg ihvertfall tenkte på var at NÅ var det perfekte tidspunkt å ta opp det å evt. flytte sammen på. Likevel blir

det bare kjempestille og ekkelt. Jeg vegrer meg for å ta det opp, kanskje fordi jeg vil ikke pushe eller skremme han bort?

Det er jo meget mulig at han tenker akkurat det samme som meg også....

Jeg har veldig lyst å flytte sammen med han, fordi jeg er kjempeglad i han og litt av praktiske årsaker. Da får vi se

mer til hverandre, vi slipper å planlegge oss i hel for å få til å spise middag sammen, eller for å sove sammen på natta.

Da kan vi også ha følelsen av å være hjemme, samtidig at vi er sammen!

På den andre siden så er jeg så utrolig avhengig av å ha disse kveldene for meg selv, og bare holde på med

hobbyting eller rett og slett ligge på sofaen og glo på tv.

Ja, jeg vet egentlig ikke hva jeg vil spørre dere i forumet her om, men les det jeg har skrevet om min

situasjon og har dere gode råd så blir jeg utrolig takknemmelig.

[Gjest Anonymous]

Si du kunne tenke deg å flytte sammen og spør hva han syns om det! Han er jo kjæresten din og da må dere da kunne snakke sammen!

OG, det trenger ikke og bør ikke være slutt på tid til seg selv fordi om en flytter sammen.

[Gjest Dankert Ut]

ALLE menn blir vettaskremt av å få det spørsmålet slengt i trynet. Men vi er veldig enkle vesner og har sjelden problemer med å lufte tanken selv. Dette fordi vi kan ta et nei for et nei uten å legge noe mer i det. Damer vil med en gang begynne å spinne på tanken om at han ikke er glad i meg osv.

Så cluet ditt er å få HAN til å foreslå det for deg. Du må prøve å lokke det fram. Skulle han ikke ta et hint, så må du aldri spørre DIREKTE. Det må bli i en bisetning, f.eks "...hehe, hadde du bodd her så...."

Dermed sniker det seg inn i underbevisstheten hans. Bare pass deg for ikke å bli utålmodig og gå på en sprekk allerede ved neste mens...

[Siam]

Og dere vil alikevel få hjemme-alene kvelder selv om dere bor sammen.

Når du er sammen med dine venner får han huset for seg selv og omvendt.

[Gjest Dreyer.]

ALLE menn blir vettaskremt av å få det spørsmålet slengt i trynet.

Vel, etter to år burde ikke spørsmålet komme som en overraskelse....

[Gjest Anonymous]

Vel, etter to år burde ikke spørsmålet komme som en overraskelse....

Nei, men man blir like skremt!

[Gjest Anonymous]

Jeg syns det er ganske merkelig at etter to år sammen (når dere i tillegg er i slutten av 20 årene), har dere fortsatt ikke snakket om å bo sammen... :o

Hvordan har dere klart å vente så lenge, og leve på den måten så lenge? Jeg ble lei etter et halvt år...

Spør han om det! Snakk om det! Det må da være spennende å planlegge en fremtid sammen? Kjøpe noe sammen...

Så klart skjønner jeg problemstillingen med å ønske å ha tid for seg selv, men min erfaring er at det ikke blir noe problem.

[Gjest baby-E]

Nei, men man blir like skremt!

ikke ta alle over en kam nå da...

[Musemor]

Jeg synes at etter såpass lang tid burde det ikke være være et skremmende spørsmål å stille ham.

Du kan jo bare lufte tankene dine litt og se hvor landet ligger.

[Gjest Språkforskar]

ikke ta alle over en kam nå da...

Åssen var det nå igjen?

Ikke gre alle med en kam...?

Ikke ta alle på en fjøl....?

Ikke skjær alle med en kniv...?

Ikke ta alle med en kondom...?

[Gjest baby-E]

[MiniMjau]

Jeg synes at etter såpass lang tid burde det ikke være være et skremmende spørsmål å stille ham.

Du kan jo bare lufte tankene dine litt og se hvor landet ligger.

Det kan jo hende hun er redd for å få et nei?

[Gjest gjest1]

Snakk med ham og se hva som skjer! Om dere flytter sammen er det ikke dermed sagt at dere må sitte sammen i sofaen hver eneste kveld!

Begge trenger "friminutt" med kvalitetstid for seg selv. Om disse friminuttene fylles med hobbysysler, kino, skravle, yoga-kurs, mekke bil, pusle med frimerkene etc spiller ingen rolle. Det viktigste er at man får gjort noe man har lyst til, uten dårlig samvittighet!

Det blir så mye mere hyggelig å væra sammen de andre kveldene å da!

[MiniMjau]

Skal tro hvordan det går med henne? om hun fortsatt bor i bag?

[Uni]

Hvis det er slik jeg tror du mener, at du bare like å sitte og pusle for degselv litt innimellom, så tror jeg bare du kan slappe av. Jeg har pleid å være litt "lone wolf", men når jeg er med kjæresten min så bare forsvinner følelsen av at "nå vil jeg være for megselv" som dugg for solen. Jeg takler ikke å være med venner eller familie mange timer i strekk, holde følge med dem, gjøre alt sammen dem, spise med dem, overnatte med dem osv, men med kjæresten min er jeg helt avslappet og gruer mer til hver gang han drar hjem igjen etter helgeslutt.

Vi begynte å planlegge å flytte sammen etter kanskje 1 år sammen eller mindre. Jeg sa til ham at jeg gledet meg til å flytte ut i en egen leilighet, og da reagerte han med "alene?:(" På en slik måte at det var tydelig at han ville flytte ut med meg, og indirekte ba om å få flytte sammen med meg.

Du kan jo gjøre det samme med kjæresten din, bare sleng ut at du vil flytte, på en slik måte at han nesten "må" fortelle deg det om han vil flytte ut med deg. Om han ikke sier noe, så spør om han vil "holde deg med selskap" i den nye leiligheten;)

[cindypus]

GO FOR IT!

Dere har jo vært sammen såpass lenge at det ikke burde komme som noe sjokk på din kjære at du ønsker å ha ham som samboer...

Og som de andre sier, der er IKKE slutt på "alenetiden" fordi om dere blir samboere, kanskje du til og med kommer til å nyte den tiden alene enda mer, for du vet jo at han kommer tilbake om ikke så lenge... :-?

[Gjest Anonymous]

[Gjest Anonymous]

En gang datet jeg en mann i over ett år, før det ble sex. og det gikk sin tid før vi ble samboere...

Mitt råd er, vær særbo, det fungererer egentlig kanskje best?

Eller flytt sammen og prøv par uka, men ikke si fra deg din egen leilighet....