Vondt for meg når barnet favoriserer faren sin

[AnonymBruker]

Sønnen min ble nettopp 4 år. Det er to år siden vi flyttet fra faren hans. Jeg har hatt hovedomsorgen for han etter anbefalinger fra familievernkontoret. De første 2 årene var jeg hjemme med han så han har vært mest knyttet til meg. Faren har vanlig samvær, samt han kan komme på besøk når han vil så i praksis ser han sønnen mye mer enn det som står på papiret.

Jeg og faren har beholdt et nært vennskap etter bruddet, men noen ting er vi uenige om slik som oppdragelse. Når faren har han er det virkelig kvalitetstid hele tiden. Han underholder og duller med han hele tiden, sånn er det ikke hos meg. Jeg har jo også mer hverdag, men jeg er uansett ikke noe særlig til å underholde hele tiden. Jeg mener at han kan leke alene også, ikke underholdes hele tiden. Dette gjør jo at det er mye mer stas med faren, jeg forstår jo det, men det er trist for meg.  Prøver så godt jeg kan, men det første han sier når jeg henter han i barnehagen er om ikke pappa snart skal hente han. Merker han er skuffet over at jeg henter han. Vet ikke hva jeg skal gjøre, for jeg føler alt jeg gjør er galt. 

Prøver å finne på ting i helgene som å dra på hytta eller besøke besteforeldre og oldeforeldre, lekeland noen ganger. Hverdagene har vi bare 2-3 timer sammen før leggetid og det ryker gjerne 1-2 timer på å lage middag, spise og dusje. Har mao ikke så mye tid sammen i hverdagen, og da er både jeg og sønnen slitne. Bare jeg spør han om enkelte ting som om hvordan han har hatt det i barnehagen eller at nå skal i stelle oss f.eks så begynner han å grine å si at han blir lei seg når jeg sier sånn til han? Sier det til og med i en munter tone.. Og så fortsetter bare griningen og han sier han heller vil til pappa

Noen råd og trøstende ord?  Flere som har opplevd det sånn? Endret ting seg etterhvert? 

Anonymkode: 07318...336

[AnonymBruker]

Hvorfor bor dere ikke i samme nabolag og har 50/50?

 

Hvorfor hørte dere på Familievernkontoret? Dere bestemmer jo selv (heldigvis).

Anonymkode: 029c4...6eb

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor bor dere ikke i samme nabolag og har 50/50?

 

Hvorfor hørte dere på Familievernkontoret? Dere bestemmer jo selv (heldigvis).

Anonymkode: 029c4...6eb

Selvfølgelig kom det sånn tåpelig svar.

Anonymkode: 07318...336

[Teddi]

Jeg har dessverre ingen gode råd å komme med, men jeg kan virkelig forstå hvor vondt det må gjøre. Men prøv å tenk annerledes på det  

Sønnen din er jo vant til å være sammen med deg. Du er klippen hans. Den trygge, stødige mammaen hans som alltid er der, og alltid er lik. Den han kan gråte foran når han har dårlige dager, den han kan være helt seg selv med. Du passer på han og sørger for at han har alt han trenger og mer enn det. Han skjønner ikke alt nå, men han vet det allikevel. Du er jo hans mamma!

Pappa er jo også selvfølgelig viktig, men ettersom han ikke er med han like mye, så er det jo såklart stas å være med han også. På samme måte som det er stas å være med besteforeldre, tanter eller onkler. 

[AnonymBruker]

Det er jo klart han favoriserer den som ser han mest. Og med ser han mest, så mener jeg ikke i tid, men faktisk knytter seg til ungen. 

 

Anonymkode: 80a43...b6b

[AnonymBruker]

Skjønner at det er vondt, men synes du burde prøve å riste det av deg. Det er vanlig at barn favoriserer én av foreldrene og det burde de få lov til. Han er garantert kjempeglad i deg også, men opplever deg som "hverdagsmammaen" og når man er fire år er det ikke noe man nødvendigvis noe man klarer å sette ordentlig pris på. Dessuten går ofte sånt i perioder. Vær heller glad for at han og faren har et godt forhold.

Anonymkode: 76a38...0b4

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo klart han favoriserer den som ser han mest. Og med ser han mest, så mener jeg ikke i tid, men faktisk knytter seg til ungen. 

 

Anonymkode: 80a43...b6b

Så stygg du er! 

Barn klarer dessverre ikke å se det helhetlige bildet. Gutten din er for liten til å skjønne all den tiden og energien du bruker på han. Han ser bare hvem som er "gøy". Han skjønner ikke at pappa er mer "gøy" fordi han har masse alenetid og overskudd. Du kan trøste deg med at dette er noe barnet ditt kommer til å skjønne mer og mer når han blir eldre. 

Anonymkode: dec66...829

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo klart han favoriserer den som ser han mest. Og med ser han mest, så mener jeg ikke i tid, men faktisk knytter seg til ungen. 

 

Anonymkode: 80a43...b6b

Når vi har pluss ordningen hvorfor i all verden kan man ikke gi minus til slike tåpelige innlegg? Dagens spørsmål fra meg.

Anonymkode: c8f16...8eb

[AnonymBruker]

Han skal favorisere far leeeeenge for at dette er en reel grunn til å endre samvær. Du har barnet mye mer og kan ikke opprettholde samme energi og alltid være kul for ungen. Det er livets harde realitet som forelder. Bare vent noen år.

Anonymkode: e5942...1fb

[AnonymBruker]

Kan han ikke ha mer tid med far? Han tåler kanskje litt mer bytting nå enn da han var to?

Anonymkode: 89c5e...4e8

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så stygg du er! 

Barn klarer dessverre ikke å se det helhetlige bildet. Gutten din er for liten til å skjønne all den tiden og energien du bruker på han. Han ser bare hvem som er "gøy". Han skjønner ikke at pappa er mer "gøy" fordi han har masse alenetid og overskudd. Du kan trøste deg med at dette er noe barnet ditt kommer til å skjønne mer og mer når han blir eldre. 

Anonymkode: dec66...829

?

Jeg påpekte bare at ungen likte faren bedre, fordi faren faktisk brukte tid på å knytte seg til ungen. Når ungen føler seg sett, så vil ungen også like forelderen. Det eneste ungen forbinder med mamma er plikt, rutiner og kjedelige spørsmål. Mor er sikkert stressa også, fordi hun skal klare alt på egenhånd. I mellomtiden klarer ikke ungen slappe av rundt mamma og liker pappa bedre. For pappa chillern. Hvordan ellers forklarer du at ungen griner når mora stiller spørsmål til ham?

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når vi har pluss ordningen hvorfor i all verden kan man ikke gi minus til slike tåpelige innlegg? Dagens spørsmål fra meg.

Anonymkode: c8f16...8eb

Hva er tåpelig med det jeg skrev? Les begrunnelsen min over. 

Anonymkode: 80a43...b6b

[AnonymBruker]

Det er vel ganske vanlig at mamma viser omsorg, oppdrar og får hverdagen til å gå rundt, mens far leker og shower mer når han har barnet. Slik er det hos oss også, og vi bor sammen. Jeg er grovbrødet i gode og vonde dager,  han er rosinen i pølsen i lykkelige øyeblikk. Begge tilfører viktige elementer, men kan slå ut ulikt på popularitetsbarometeret fra tid til annen. 

Anonymkode: 0d7ca...a21

[Listen]

Det hadde vært omvendt om det var du som "bare" hadde samvær. Han savner den han ikke er hos! 

Dessuten du... Ikke undervurder 4-åringen. Han vet hvilke knapper han skal trykke på når grenser prøves. Pappa-knappen er et gammelt velbrukt triks 😊 

[Rotemor]

Velkommen til mors verden.

Dette er helt klassisk.

Men vær så snill og vær raus mot far og barn. Deres forhold er veldig fint og forteller ingenting om ditt forhold til barnet. Det er bare forskjelligheter. DItt forhold er absolutt like godt, det er bare anderledes og mer "selvfølgelig". Slik har kvinner hatt det i generasjoner. 

Barn higer etter det de har minst av. Ditt barn trenger ikke hige etter deg fordi du er der hele tiden - dermed er far mer spennende.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel ganske vanlig at mamma viser omsorg, oppdrar og får hverdagen til å gå rundt, mens far leker og shower mer når han har barnet. Slik er det hos oss også, og vi bor sammen. Jeg er grovbrødet i gode og vonde dager,  han er rosinen i pølsen i lykkelige øyeblikk. Begge tilfører viktige elementer, men kan slå ut ulikt på popularitetsbarometeret fra tid til annen. 

Anonymkode: 0d7ca...a21

Rosin i pølsen, ja.👻

Anonymkode: 029c4...6eb

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Rotemor skrev:

Velkommen til mors verden.

Dette er helt klassisk.

Men vær så snill og vær raus mot far og barn. Deres forhold er veldig fint og forteller ingenting om ditt forhold til barnet. Det er bare forskjelligheter. DItt forhold er absolutt like godt, det er bare anderledes og mer "selvfølgelig". Slik har kvinner hatt det i generasjoner. 

Barn higer etter det de har minst av. Ditt barn trenger ikke hige etter deg fordi du er der hele tiden - dermed er far mer spennende.

Innsiktsfullt og sant-bra sagt.👍🏻

Men, hvorfor forteller ingen denne "grusomheten" til alle mødre?! 😱

Anonymkode: 029c4...6eb

[Rotemor]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Innsiktsfullt og sant-bra sagt.👍🏻

Men, hvorfor forteller ingen denne "grusomheten" til alle mødre?! 😱

Anonymkode: 029c4...6eb

Du trenger bare se på din egen mor antagelig  Eller hennes mor.

[Zienna]

Jeg kjenner problemstillingen.  Mine barnebarn er hos mor annen hver helg.  Hun er veldig flink til å finne på aktiviteter sammen med dem, og de har det alle tiders. 
I går kom de fra mamma.  Den eldste syntes synd i seg selv, og sa at "mamma har sagt at pappa ikke bare kan arbeide, men også gjøre andre ting".  Jeg hørte samtalen mellom far og sønn.  Pappa forklarte at når mamma og pappa ikke bor sammen, så er de ikke to som kan dele på alt som skal gjøres hjemme.  Da er det bare han, pappaen, som må lager matpakke og middag, hjelpe med lekser osv.  Han er 7 år, men dette forsto han. 

Din er bare 4 år.  Naturlig at han/hun er mest opptatt av den forelderen som ikke er der hver dag nå.  Etter hvert vil barnet se og forstå. 

[AnonymBruker]

Selv om foreldrene mine ikke er skilt var jeg mest sammen med moren min som barn, siden faren min var en del borte i forbindelse med jobb. Faren min og jeg har alltid vært veldig like, vi har samme humor, samme interesser og har alltid hatt et spesielt bånd. Mamma var ganske bitter på grunn av dette og jeg husker at jeg hadde dårlig samvittighet og følte jeg måtte skjule begeistringen min for pappa, så hun ikke skulle bli lei seg. Jeg var og er like glad i mamma som i pappa, men på en annen måte. Havner jeg i en vanskelig situasjon eller trenger litt ekstra trøst eller hjelp ringer jeg automatisk mamma. Skal jeg sitte en hel kveld og skravle med en av dem blir det pappa.

Denne feilen håper jeg at jeg klarer å unngå når jeg får egne barn. Det er mange som har et ikke-eksisterende eller dårlig forhold til faren sin. Det kan man ikke si om sønnen din og det burde du være glad for. Det er så utrolig verdifullt. Så uansett hva du gjør, ikke la sønnen din merke at du blir lei deg. Husk at barn merker sånt veldig lett og at det kan oppstå en skyldfølelse de ikke burde ha.

Anonymkode: 76a38...0b4

[Gjest Wanda Maximoff]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen råd og trøstende ord?  Flere som har opplevd det sånn? Endret ting seg etterhvert? 

Anonymkode: 07318...336

At du må slutte å ta ting så personlig. Du har hovedomsorgen for han og han ser deg hele tiden, faren ser han ikke hele tiden og det er naturlig at han savner faren. Jeg har fått langt styggere ting kastet etter meg og forestiller meg at han kommer til å teste det videre. 

Endret 7. mars 2017 av Wanda Maximoff