3-åring som slår og sparker

[AnonymBruker]

Vi har en 3-åring som slår og sparker "for moro skyld". Overhodet ikke knyttet til sinne fra hennes side, hun kan være i godt humør og smile og så plutselig slå eller sparke til oss mens vi feks. børster hår, skifter klær, pusser tenner, etc.Gjerne samtidig som hun ler. 

 

Hun synes det er hysterisk morsomt om vi later som vi får vondt eller gråter. Hun synes det er hysterisk morsomt om vi blir alvorlige eller kjefter. Hun synes det er hysterisk morsomt om vi skriker på henne eller er voldsomme med henne (prøver å ikke krysse grensen til fysisk vold, men det er vanskelig å holde seg rolig når hun sparker og slår så hardt hun kan for n-te gang mens hun ler oss rett i ansiktet...)

Vi har forklart igjen og igjen at det ikke er lov å slå, ingen får lov å slå, du får sikkert ikke lov til å slå i barnehagen heller, bare slemme mennesker slår, prinsesser/babyer/store jenter (hva enn hun vil leke at hun er den dagen) slår aldri... men hun bryr seg overhodet ikke.

Hun kan godt si unnskyld for omtrent alt annet, men når hun slår - ikke snakk om. Bare ler av oss. 

Hun bryr seg ikke om hun blir straffet med plassering i lekegrind, stengt inne på rommet sitt eller for den saks skyld etterlatt i stupmørke. 

 

Hva gjør vi nå for å få henne til å slutte? Noen som har et forslag? Vi er helt rådville... 

Anonymkode: 3f55c...063

[AnonymBruker]

Finn hennes virkelige valuta, og ta pant i det hver gang hun slår. Ikke for lenge, men lenge nok til at hun kjenner på "straffen". Det må være noe hun setter pris på, som en spesiell dukke eller noe hun liker. I tillegg ville jeg ikke reagert voldsomt på slåingen, hun er ute etter en reaksjon. Si enkelt og greit, og bestemt at "det er ikke lov å slå, nå får du ikke leke med yndlingsdukken resten av dagen." Eller hva nå enn hennes valuta er. Men du må finne noe hun faktisk bryr seg om, som du vet hun kommer til å savne. Hun tester grenser.

Anonymkode: 6f055...3ed

[AnonymBruker]

Har dere prøvd å bare overse henne? Lat som hun ikke er der når hun gjør det. Du skriver at hun synes det er morsomt når dere kjefter/"får vondt"/er alvorlige osv. Ikke gi henne en reaksjon.

Anonymkode: 5de1d...709

[Auroraborealiset]

Overse henne. Helt vanlig oppførsel blant små barn, og det er helt naturlig at de tester grenser. Hvis dere later som ingenting og ikke gir henne oppmerksomhet blir det veldig fort kjedelig når hun ikke får en reaksjon.

[Fleur Delacour]

De reaksjonene du beskriver fra dere høres virkelig ikke bra ut.

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

prøver å ikke krysse grensen til fysisk vold,

 

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

straffet med plassering i lekegrind, stengt inne på rommet sitt eller for den saks skyld etterlatt i stupmørke. 

Hun er et lite barn.

Veiled henne vennlig og bestemt, ha masse fokus på det positive.

[Myrthel]

For det første må dere slutte helt med straffen hun har fått (vold og stengt inne i mørket er faktisk mishandling). Det å sette henne i lekegrind er heller ingen grei konsekvens. Dere må kun si strengt NEI, dette er ikke lov - før dere kutter helt ut å gi henne oppmerksomhet. Ikke svar henne, ikke se på henne - før hun sier unnskyld eller tydelig forandrer oppførsel. Dere skal ikke gå fra henne, men fortsette med dere holdt på med (f.eks. husarbeid). Poenget er at hun ikke skal få noe oppmerksomhet når hun slår og sparker - hun skal bare få et strengt NEI og høre at det ikke er lov. Det å fjerne ting hun liker, er også greit, men da må det sies med en gang. Slår hun på en lørdag, så si Nei, dette er ikke lov - nå mister du lørdagsgotteriet ditt. Gå aldri tilbake på det du har sagt. Hun skal ikke få tilbake lørdagsgoteriet, hvis hun sier at hun ikke skal slå mer. Da er det fortsatt NEI, du har slått nå. Da får vi se om du lar være neste gang det serveres gotteri. Det er veldig viktig at konsekvensene overholdes.

En treåring er et lite barn, og i en alder som tester grenser. Noen mer voldsomt enn andre. Da gjelder det å være enda mer konsekvent som voksen. Men som voksen må man også respondere ovenfor barnet når det "gir" seg. Barnet kan da få oppmerksomhet - men ikke få tilbake det som skal være straffen.

 

 

Endret 6. mars 2017 av Myrthel

[Sushi]

Vær rolig, si "jeg får vondt når du slår" og ta henne ut av situasjonen. Bær henne for eksempel ut av rommet og si at hun ikke kan være sammen med deg hvis hun slår. Når hun så kommer tilbake til deg så er du vennlig og fortsetter med det dere holdt på med. Gjør det stas å komme tilbake og oppføre seg ordentlig. Hvis hun slår eller sparker igjen så gjentar du reaksjonen - hver gang!

Å ta bort leker eller godteri har virkelig ingen effekt på en treåring. De ser ikke sammenhengen. Og slutt for all del med den grusomme straffen dere har prøvd til nå!

Endret 6. mars 2017 av Sushi

[RompeRusk]

Mtp hvordan dere reagerer burde dere ta en tur til helsesøster for foreldreveiledning. Det er ikke sunt for henne eller dere. Det finnes mange gode kurs og veiledningsprogram, f.eks COS, samspillsmetode dialog for å nevne noe.  

Mitt umiddelbare inntrykk er at dere ikke har hatt faste, trygge rammer og grenser rundt henne, så hun ikke aner hvor hun  har dere. Dere sier hva som er lov/ikke lov, men vier henne likevel mye oppmerksomhet. Og føler opp med straff som å forlate henne og stenge henne inne. Dere sender tvetydige signal stadig vekk, og hun klarer ikke sortere hva som er riktig og galt. Dere veksler mellom å lategråte (som hun gjennomskuer), og å være seriøse. Jeg får inntrykk av at hun ikke klarer å lese dere, klarer ikke bli trygg på intensjonen deres, og tester grenser på grenser for å finne tryggheten hun ikke har. 

Men det kan hende jeg tar helt feil. Synes at dere burde søke profesjonell hjelp når dere sitter så fastlåst og er så rådvill at dere har problemer med å undertrykke både psykisk og fysisk vold. 

[AnonymBruker]

Dårlig oppdragelse 

Anonymkode: 1e8a2...845

[missLynch]

Dette er normalt. De er i utforskningsfasen og vil se hvor grensa går, hva som er lov og ikke. Straff funker dårlig på en 3 åring- bedre med snakk. "Dette er vondt!" "Og min erfaring er at det er ok å bruke avledning på en 3-åring; "klarer du å gjøre armhevinger? Skal vi prøve sammen?" Få fokus over på noe som er positivt.

[Gjest GoldenLioness]

Jeg er i sjokk over metodene 

 

 

 

Dere burde søke hjelp om dere ikke klarer å håndtere en trass treåring når dere er på grensen til bruke fysisk avstraffelse og å sperre barnet inne i et mørkt rom! 

 

[AnonymBruker]

Min første tanke var om ungen har empati? Rart ingen av dere andre i tråden reagerer på dette.

Anonymkode: d5789...dc2

[Gjest GoldenLioness]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min første tanke var om ungen har empati? Rart ingen av dere andre i tråden reagerer på dette.

Anonymkode: d5789...dc2

Fordi ungen er 3 år. Og mamma og pappa er i ferd med å slå. Og sperre barnet inne i et kott. Mulig de skaper et barn som mister empati......

[AnonymBruker]

1 minutt siden, GoldenLioness skrev:

Fordi ungen er 3 år. Og mamma og pappa er i ferd med å slå. Og sperre barnet inne i et kott. Mulig de skaper et barn som mister empati......

Er ikke enig i deres metoder, men barnet var vel slik før dette? En 3 åring burde ha utviklet mer empati enn det der.

Anonymkode: d5789...dc2

[Gjest GoldenLioness]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Er ikke enig i deres metoder, men barnet var vel slik før dette? En 3 åring burde ha utviklet mer empati enn det der.

Anonymkode: d5789...dc2

Har du barn?

Mitt barn hadde en periode der han dasket meg i ansiktet. De tester grenser og de tenker ikke over at ting kan gjøre vondt for andre når de er så små. De må lære å forstå at det ikke er OK. Det gjør man ved å ikke reagere på sånn oppførsel og heller rose ønsket oppførsel.

Eskalerer det så tar man barnet bort fra situasjonen og avleder med noe annet. Man straffer ikke, man tyr ikke til fysisk avstraffelse eller sperrer barnet inne.

Om det er måten de har håndtert det til nå så er det ikke rart at barnet ikke responderer på å slutte å slå. Barn slår fordi de tester grenser, fordi de ikke klarer å uttrykke seg og fordi de er frustrerte. Som foreldre så går man da frem som et godt forbilde og prøver å veilede og vise barnet annen måte å uttrykke seg på.

[AnonymBruker]

På Monday, March 06, 2017 den 19.47, AnonymBruker skrev:

Vi har en 3-åring som slår og sparker "for moro skyld". Overhodet ikke knyttet til sinne fra hennes side, hun kan være i godt humør og smile og så plutselig slå eller sparke til oss mens vi feks. børster hår, skifter klær, pusser tenner, etc.Gjerne samtidig som hun ler. 

 

Hun synes det er hysterisk morsomt om vi later som vi får vondt eller gråter. Hun synes det er hysterisk morsomt om vi blir alvorlige eller kjefter. Hun synes det er hysterisk morsomt om vi skriker på henne eller er voldsomme med henne (prøver å ikke krysse grensen til fysisk vold, men det er vanskelig å holde seg rolig når hun sparker og slår så hardt hun kan for n-te gang mens hun ler oss rett i ansiktet...)

Vi har forklart igjen og igjen at det ikke er lov å slå, ingen får lov å slå, du får sikkert ikke lov til å slå i barnehagen heller, bare slemme mennesker slår, prinsesser/babyer/store jenter (hva enn hun vil leke at hun er den dagen) slår aldri... men hun bryr seg overhodet ikke.

Hun kan godt si unnskyld for omtrent alt annet, men når hun slår - ikke snakk om. Bare ler av oss. 

Hun bryr seg ikke om hun blir straffet med plassering i lekegrind, stengt inne på rommet sitt eller for den saks skyld etterlatt i stupmørke. 

 

Hva gjør vi nå for å få henne til å slutte? Noen som har et forslag? Vi er helt rådville... 

Anonymkode: 3f55c...063

Dette knyttes helt klart til dere voksnes måte å reagere på. Dere er ikke konsekvente. Hva dere leker når slåing m.m. skjer, er ikke relevant for hvordan dere skal reagere, fordi det er ikke en lek å slå og å respondere på slag. Det er jenta på 3 år, som slår, og jenta på 3 år som skal ha beskjed om at slåing ikke er akseptabelt. Slåing, biting, sparking ol. Pleier være en kortvarig fase for å teste ut grenser og foreldrenes reaksjon, nemlig er foreldrene mine konsekvente? Hvor langt kan jeg tøye de voksne? Denne jenta kan tøye de voksne veldig langt, og grensen blir ikke oppfattet av henne, fordi de voksne reagerer ulikt fra gang til gang. 

Likedan er det foreldrene sitt ansvar å opptre konsekvent, hver gang situasjonen oppstår. Samme reaksjon, samme of for barnet forutsigbar konsekvens. Beskjed på forhånd, slår du så slutter vi å leke. Slår hun så opphører leken. 

Helsestasjonen har psykolog tilgjengelig for foreldre. Tilbudet skal være et gratis lavterskeltilbud, for å veilede foreldre i situasjoner der saken kan løses enklere med en kort samtale og litt veiledning, fremfor å vente til problemet vokser seg stort. 

Anonymkode: 2ba3b...1ba

[AnonymBruker]

5 minutter siden, GoldenLioness skrev:

Har du barn?

Mitt barn hadde en periode der han dasket meg i ansiktet. De tester grenser og de tenker ikke over at ting kan gjøre vondt for andre når de er så små. De må lære å forstå at det ikke er OK. Det gjør man ved å ikke reagere på sånn oppførsel og heller rose ønsket oppførsel.

Eskalerer det så tar man barnet bort fra situasjonen og avleder med noe annet. Man straffer ikke, man tyr ikke til fysisk avstraffelse eller sperrer barnet inne.

Om det er måten de har håndtert det til nå så er det ikke rart at barnet ikke responderer på å slutte å slå. Barn slår fordi de tester grenser, fordi de ikke klarer å uttrykke seg og fordi de er frustrerte. Som foreldre så går man da frem som et godt forbilde og prøver å veilede og vise barnet annen måte å uttrykke seg på.

Nei, men er vokst opp med mye yngre søsken. Ikke normalt å le og synes det er morsomt å gjøre andre vondt. Det er den delen jeg reagerer mest på.

Anonymkode: d5789...dc2

[Gjest GoldenLioness]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, men er vokst opp med mye yngre søsken. Ikke normalt å le og synes det er morsomt å gjøre andre vondt. Det er den delen jeg reagerer mest på.

Anonymkode: d5789...dc2

Vent til du får barn. 

 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, GoldenLioness skrev:

Vent til du får barn. 

 

... og der kom den Det er ikke normalt for en 3 åring å reagere slik, uten tegn til empati. Ferdig snakka.

Anonymkode: d5789...dc2

[jabx]

På 6.3.2017 den 19.47, AnonymBruker skrev:

Hun synes det er hysterisk morsomt om vi later som vi får vondt eller gråter. Hun synes det er hysterisk morsomt om vi blir alvorlige eller kjefter. Hun synes det er hysterisk morsomt om vi skriker på henne eller er voldsomme med henne (prøver å ikke krysse grensen til fysisk vold, men det er vanskelig å holde seg rolig når hun sparker og slår så hardt hun kan for n-te gang mens hun ler oss rett i ansiktet...)

Anonymkode: 3f55c...063

Jeg tror du har forklaringen din.