AnonymBruker Skrevet 6. mars 2017 #1 Skrevet 6. mars 2017 Hei! Jeg må bare sjekke om det er noe med meg eller om det bare er å ta seg sammen. Vi har to barn under 5 år og siden oktober har jeg konstant følt meg sliten. I tillegg til å være sliten, blir jeg lett irritabel, har null overskudd og jeg synes dagene er utrolig tunge å komme gjennom. Jeg teller ofte ned timene til barna skal legge seg og har rett og slett alt for lite å gi for tiden. Jeg har vært hos legen og fått konstantert lavt jernnivå (i januar) og tar jerntilskudd, uten at jeg føler at det hjelper. Så, er det sånn det kan være med små barn eller er det kanskje jeg som ikke er helt i balanse? Anonymkode: 4722b...302 1
AnonymBruker Skrevet 6. mars 2017 #2 Skrevet 6. mars 2017 Jeg er alene med et barn på 2,5. Og jeg kan føle det slik enkelte dager. Det er langt i fra kostant for jeg trives veldig godt med livet og hverdagen. Om du er sliten tviler jeg på at det hjelper å bare ta seg sammen. Har du noen problemer og bekymringer i livet? Noe med samboeren, jobb, økonomi eller lignende? Hvor lenge siden er det du har tatt "ferie" fra familen? Anonymkode: 9bc5b...521 3
Arkana Skrevet 6. mars 2017 #3 Skrevet 6. mars 2017 Jernmangel kan absolutt føre til slitenhet og irritabilitet og det kan ta lang tid å få jernnivået opp, så hvis du ikke synes det fungerer kan du be om sterkere preparater (jeg kan anbefale Niferex). Ellers er det nok veldig vanlig å ha det slik du har det i småbarnsfasen. Det er på mange måter en unntakstilstand for familien. Det er en alder med trass og sterk vilje, men samtidig ikke så stor evne til gjennomførelse. Det er barn som krever mye oppfølging og som er lite selvgående. Legg til at man skal på jobb, pleie egne interesser, være sosial og pleie parforholdet. Det er mye og det er mange som føler seg sliten. Tenk litt over hva som tapper deg for energi og se om det er noe du kan slutte med, redusere eller ta en pause fra. Kan dere organisere hverdagen på annet vis enn dere gjør? 2
Gjest chiki Skrevet 6. mars 2017 #4 Skrevet 6. mars 2017 Jeg følte det slik en god periode med eldste barnet da hun var rundt året. Nå er de 6år, 2,5 år og 1mnd. Nå føler jeg det slik nå og da. Spesielt i perioder med lite søvn. Men vi er flinke til å gi hverandre rom i hverdsgen, og for meg hjalp det å finne ny jobb.
AnonymBruker Skrevet 6. mars 2017 #5 Skrevet 6. mars 2017 Takk for svar! Mannen min og jeg har hatt våre utfordringer i høst, men det har vi jobbet oss igjennom. Ellers har det vært en hektisk høst/vinter på jobb, som nok har tatt på litt. Ellers er det ikke lenge siden jeg hadde litt fri fra alt og alle, men da endte jeg bare opp med å savne mann og barn 😁 Så mulig det er en litt tøff vinter som sitter litt i, men jeg skjønner bare ikke hvorfor ikke jeg greier komme meg ovenpå igjen. Anonymkode: 4722b...302
AnonymBruker Skrevet 6. mars 2017 #6 Skrevet 6. mars 2017 3 minutter siden, Arkana skrev: Jernmangel kan absolutt føre til slitenhet og irritabilitet og det kan ta lang tid å få jernnivået opp, så hvis du ikke synes det fungerer kan du be om sterkere preparater (jeg kan anbefale Niferex). Ellers er det nok veldig vanlig å ha det slik du har det i småbarnsfasen. Det er på mange måter en unntakstilstand for familien. Det er en alder med trass og sterk vilje, men samtidig ikke så stor evne til gjennomførelse. Det er barn som krever mye oppfølging og som er lite selvgående. Legg til at man skal på jobb, pleie egne interesser, være sosial og pleie parforholdet. Det er mye og det er mange som føler seg sliten. Tenk litt over hva som tapper deg for energi og se om det er noe du kan slutte med, redusere eller ta en pause fra. Kan dere organisere hverdagen på annet vis enn dere gjør? Takk for svar. Blir nesten litt sliten av det du ramser opp 😁Men ja, det er noe i det at det er mye og jeg innser at det for meg blir litt i meste laget. Tror jeg skal ta en prat med mannen for å se om vi kan organisere hverdagen på en annen måte og se om det heller. Anonymkode: 4722b...302
AnonymBruker Skrevet 6. mars 2017 #7 Skrevet 6. mars 2017 3 minutter siden, chiki skrev: Jeg følte det slik en god periode med eldste barnet da hun var rundt året. Nå er de 6år, 2,5 år og 1mnd. Nå føler jeg det slik nå og da. Spesielt i perioder med lite søvn. Men vi er flinke til å gi hverandre rom i hverdsgen, og for meg hjalp det å finne ny jobb. Takk for svar. Godt å høre at det er noen som kjenner seg igjen 😊 Anonymkode: 4722b...302
Silfen Skrevet 6. mars 2017 #8 Skrevet 6. mars 2017 Ofte syns jeg at det ikke bare er barna som trenger konsekventhet og rutiner, men en del voksne kan se ut til å trenge det og. Jeg kjenner meg ikke igjen i det du skriver, men jeg har ikke en personlighet som lar meg påvirke av den slags heller. Har dere forsøkt å ha alenetid hver uke? Hvordan pleier du å lade batteriene? 1
AnonymBruker Skrevet 6. mars 2017 #9 Skrevet 6. mars 2017 Jeg lader batteriene når jeg får slappet av, gjerne uten mann og barn. Problemet er bare det at jeg aldri får hentet meg ordentlig inn. Jeg kan føle meg uthvilt, men med en gang hverdagen er det, så opplever jeg det som utrolig tungt og slitsomt. Anonymkode: 4722b...302
AnonymBruker Skrevet 6. mars 2017 #10 Skrevet 6. mars 2017 Redusere jobbingen, foreslår jeg. Hvis begge foreldre jobber 100% ved siden av familie er det ikke rart man blir sliten. Anonymkode: c6026...cc3 3
AnonymBruker Skrevet 6. mars 2017 #11 Skrevet 6. mars 2017 Jeg har bare et barn og føler det også slik litt for ofte så føler med deg. Men det med jernnivået ville jeg fulgt opp. Be om en blodprøve for å sjekke at nivået faktisk stiger. Det gjorde det nemlig ikke her. Måtte få injeksjoner og deretter fortsette på niferex som er ganske sterke (men som funker på meg, i motsetning til alle andre jerntabletter). Anonymkode: 84a0a...14b 2
AnonymBruker Skrevet 6. mars 2017 #12 Skrevet 6. mars 2017 24 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg lader batteriene når jeg får slappet av, gjerne uten mann og barn. Problemet er bare det at jeg aldri får hentet meg ordentlig inn. Jeg kan føle meg uthvilt, men med en gang hverdagen er det, så opplever jeg det som utrolig tungt og slitsomt. Anonymkode: 4722b...302 Nøyaktig sånn har jeg det også! Minstebarnet har blitt fire, og de andre har begynt på skolen, og først nå føler jeg at det begynner å slippe taket i meg. Det har vært både tungt og mørkt, og ingen triks har gjort det langvarig bedre. Men np begynner ungene å bli mer selvgående, jeg kan ta opp igjen mine hobbyer og hverdagen har blitt mye enklere jeg har rett og slett begynt å kjede meg av og til! Dette hverdagsslitet troe jeg mange opplever, men det står ikke i pannen på oss, derfor tror vi at alle har det så mye enklere å bedre enn oss. Mitt råd: hold ut, det blir bedre!!! Anonymkode: 3cc1d...0b0
AnonymBruker Skrevet 6. mars 2017 #13 Skrevet 6. mars 2017 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Hei! Jeg må bare sjekke om det er noe med meg eller om det bare er å ta seg sammen. Vi har to barn under 5 år og siden oktober har jeg konstant følt meg sliten. I tillegg til å være sliten, blir jeg lett irritabel, har null overskudd og jeg synes dagene er utrolig tunge å komme gjennom. Jeg teller ofte ned timene til barna skal legge seg og har rett og slett alt for lite å gi for tiden. Jeg har vært hos legen og fått konstantert lavt jernnivå (i januar) og tar jerntilskudd, uten at jeg føler at det hjelper. Så, er det sånn det kan være med små barn eller er det kanskje jeg som ikke er helt i balanse? Anonymkode: 4722b...302 Ja, det er både lykke og traumatisk å få barn. Konstant sliten og parforholdet raknet, null attraktivitet og null oppvartning eller flørt/romantikk/sex. Noen må til psykologer og ta lykkepiller. Anonymkode: efb7c...f5b 1
lokmeister2016 Skrevet 6. mars 2017 #14 Skrevet 6. mars 2017 Tror ikke egentlig dette A4 livet samfunnet setter opp som ideelt er noe bra jeg .. man skal ha barn en bra jobb vere lykkelig prestere følge opp barn på tusen ting ikke rart folk er på lykkepiller og selvmordsraten er høg i vesten + folk på lykkepiller og folk lider av stress relaterte sykdommer og utbrenthet . Jeg valgte bort A4 livet jeg takk og lov for det .. vil ikke vere en av "sauene" i samfunnet . Folk er for redde for hva andre tenker om sine liv til at de tør og leve det til det fulleste . Hilsen meg . 2
AnonymBruker Skrevet 6. mars 2017 #15 Skrevet 6. mars 2017 Jeg føler det også sånn i perioder Ts. Jeg startet i ny jobb i august etter å ha hatt permisjon med vårt yngste barn, og siden da har jeg vært utrolig sliten og tappet for energi. Vårt eldste barn ble akutt syk i høst og det førte til mye bekymring og stress. Mannen min er også mye borte på jobb. Og toåringen er i en skikkelig trassig periode. Barna har sovet dårlig, og sykdommen til eldstemann har ført til ekstra mye uro nattestid. I en periode måtte jeg ta en dag om gangen for å komme meg gjennom hverdagen. Jeg jobber 80%, fatter ikke hvordan jeg skulle overlevd uten den kjærkomne fridagen. Vi er heldigvis så heldige at vi har besteforeldre i nærheten som avlaster innimellom. Det er gull verdt! Småbarnstiden er krevende, ingen tvil om det! Anonymkode: 0b381...11a 1
AnonymBruker Skrevet 6. mars 2017 #16 Skrevet 6. mars 2017 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg føler det også sånn i perioder Ts. Jeg startet i ny jobb i august etter å ha hatt permisjon med vårt yngste barn, og siden da har jeg vært utrolig sliten og tappet for energi. Vårt eldste barn ble akutt syk i høst og det førte til mye bekymring og stress. Mannen min er også mye borte på jobb. Og toåringen er i en skikkelig trassig periode. Barna har sovet dårlig, og sykdommen til eldstemann har ført til ekstra mye uro nattestid. I en periode måtte jeg ta en dag om gangen for å komme meg gjennom hverdagen. Jeg jobber 80%, fatter ikke hvordan jeg skulle overlevd uten den kjærkomne fridagen. Vi er heldigvis så heldige at vi har besteforeldre i nærheten som avlaster innimellom. Det er gull verdt! Småbarnstiden er krevende, ingen tvil om det! Anonymkode: 0b381...11a Det er dessverre ikke tvil om at det blir mindre krevende med årene som kommer heller. Å være foreldre er ikke for pingler! Anonymkode: 30b6d...d6d
ViljaH Skrevet 6. mars 2017 #17 Skrevet 6. mars 2017 D-vitamin og jern hjelper. Det er mørketid. Jeg pleide å legge meg med ungene ca en hverdag i uka i slitsomme perioder. Da fikk jeg 10-11 timers søvn, og det hjalp på. Ellers var det å finne glede i små ting (lader batterier). Og øve opp kapasitet over tid! Nå har de fleste hverdagene mine 14 timer arbeid (barnestell, husstell, jobbjobb). Nå tåler jeg det fint, i starten ble jeg veldig sliten. 3
AnonymBruker Skrevet 6. mars 2017 #18 Skrevet 6. mars 2017 Vitaminer og fysisk aktivitet hver dag. Jeg jogger litt hver dag og det har gitt meg nytt liv. Anonymkode: b8045...ae2
Wit Skrevet 7. mars 2017 #19 Skrevet 7. mars 2017 Har du sjekket andre vitaminer og mineraler også? Det er flere andre mangler som kan gi samme symptomer. Følg opp hos legen hvis ikke jerntabletter hjelper. Det er klart det er vanlig å føle seg sliten, men sånn som jeg leser innlegget ditt er du litt forbi dette. Da kan det hende du trenger mer hjelp. Så kontakt legen din igjen.
Jens Skrevet 7. mars 2017 #20 Skrevet 7. mars 2017 Jeg kjenner meg ikke igjen i det du skriver, så mitt svar er nei, sånn er det ikke å være småbarnsforelder. Har to barn.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå