Dere som har eller har hatt et barn på mellom 3 og 5 år

[AnonymBruker]

Jeg har ikke så mye erfaring med barn i denne alderen og vil derfor spørre dere som har hatt barn eller har et barn som har vært i denne alderen. Vil dere si at et barn på mellom 3 og 5 år kan være en slags omsorgsperson ovenfor sine foreldre samtidig som dette barnet naturligvis også krever mye omsorg? Altså kan vel barnet på sin måte vise at det bryr seg og setter pris på ene forelderen om barnet selv får nok omsorg tilbake? 

Anonymkode: 01b3f...32c

[AnonymBruker]

Litt spesielt formulert, men jo, det er nok noe i det du skriver. Jeg har en fireåring, og det å ha et lite menneske som elsker deg så høyt, og som blir kjempeglad for å se deg når du henter i barnehagen, og som gir mening i et ellers ganske ensformig liv - det er balsam for sjela. Det gir mening med livet, (og mye kos, som alle mennesker trenger).

Anonymkode: 77225...84a

[Arkana]

Jeg blir usikker på hva du mener når du bruker ordet omsorgsperson. Det er en som skal ta vare på en annen. Et barn skal ikke ta vare på en voksen, men et barn kan selvsagt vise medfølelse og følelser for en voksen, det blir noe annet.

[Minlillesky]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke så mye erfaring med barn i denne alderen og vil derfor spørre dere som har hatt barn eller har et barn som har vært i denne alderen. Vil dere si at et barn på mellom 3 og 5 år kan være en slags omsorgsperson ovenfor sine foreldre samtidig som dette barnet naturligvis også krever mye omsorg? Altså kan vel barnet på sin måte vise at det bryr seg og setter pris på ene forelderen om barnet selv får nok omsorg tilbake? 

Anonymkode: 01b3f...32c

Barn skal ikke ha omsorg for foreldrene sine. Den rollen er det foreldrene som har. Min datter, som er 5 år, viser stor kjærlighet til meg. Hun viser det veldig åpent. Et av mange eksempel: Får masse kos og klemmer og hører ofte "glad i deg mamma". Selv etter et par timer uten meg, løper hun bort og roper høyt og tydelig "mamma miiiin" og forteller det til de rundt seg at mamma er her med stoooor glede, selv om de så jeg kom..haha   Hun bryr seg om meg, viser følelser til meg og medfølelse osv. Men omsorgspersonen, det er meg, mammaen hennes. Den rollen skal ikke hun ha  

Men at barn er veldig, veldig glade i omsorgpersonene sine, det er det ingen tvil om!  Får de kjærlighet, omsorg osv av foreldrene sine, så blir de også noen herlige barn på hver sin måte  Har så og si vært alene med jenta mi i 4 år snart, så vi har utviklet et veldig tett mor-datter bånd.  Den kjærligheten jeg føler til henne er uendelig og ubeskrivelig, og det samme føler nok hun for meg og  

[AnonymBruker]

Nei, et barn kan ikke og skal ikke være omsorgsperson for en voksen. Dersom barn forsøker å være det ville jeg blitt bekymret for relasjonen mellom forelder og barn.

Men barn er naturligvis veldig glade i foreldrene sine, og de kan ofte også herme etter voksnes omsorg. Min gutt på fire år synes for eksempel det er gøy å ta armen rundt meg så jeg sitter i armkroken hans, eller han leker at han lager mat til meg.

Anonymkode: 6684d...ae6

[AnonymBruker]

Min femåring kan vise omsorg for meg i den forstand at hvis jeg slår meg/får vondt så kommer hun for å trøste. Hun kan gjøre småtjenester som å hente håndkle hvis jeg glemte å ta med i dusjen. Men det er jeg som har ansvaret for oss. Det er ikke hun som skal ta seg av meg.

Dog, jeg forsøker å lære henne empati og hvordan hun kan vise omsorg for andre - det får hun bruk for når hun vokser til.

Anonymkode: 01aaa...a2b

[Hactar]

Litt usikker på hva du mener. Min femåring viser at han er glad i meg og er medfølende hvis jeg har slått meg eller noe slikt, men det er ikke sånn at han ser på det som sin oppgave å sørge for at jeg har det bra. Det ville jeg funnet bekymringsfullt. Han skal få være barn og kunne stole på at jeg som den voksne tåler alt han har av problemer og vanskelige følelser.

[AnonymBruker]

Hva legger du i begrepet omsorgsperson, TS? 

Min datter på 4 er svært omsorgsfull og vil gjerne leke at hun er mammaen min. Hun lager duploklosskake og duploklosskaffe til både lillebror på 2 og til meg. Hun får lov til å bytte bleie og til å ta pysj på lillebror, og hvis hun ser at jeg har et lite sår eller et blåmerke, kommer hun og vil blåse. 

Jeg var omsorgsperson for min psykisk syke mor, og tok på meg oppgaver og bekymringer unger ikke skal måtte ha. 

Anonymkode: cdec5...dcd

[tussi680]

På 6.3.2017 den 18.38, AnonymBruker skrev:

Min femåring kan vise omsorg for meg i den forstand at hvis jeg slår meg/får vondt så kommer hun for å trøste. Hun kan gjøre småtjenester som å hente håndkle hvis jeg glemte å ta med i dusjen. Men det er jeg som har ansvaret for oss. Det er ikke hun som skal ta seg av meg.

Dog, jeg forsøker å lære henne empati og hvordan hun kan vise omsorg for andre - det får hun bruk for når hun vokser til.

Anonymkode: 01aaa...a2b

Sånn hadde jeg det med mine små også, de ville trøste om jeg hadde vondt i en finger eller noe. Hentet pappaen sin om jeg ville snakke med hvis han reparerte bil ute f.eks.eller var i et annet rom.

[AnonymBruker]

Sorry om teksten har rare korte setninger, skriver fra mobil.

Har en på 4! Han er god i å gi omsorg i det at han sier han er elsker mamma, legger hodet på armen min, klemmer armen min. Han blir redd og lei seg feks om jeg faller feks eller viser at jeg er redd. Men barnet har aldri ansvar for omsorg av meg i form av oppførsel. Feks om han sier han hater meg så blir jeg ikke fornærmet og kjølig og sur fordi han ikke viser omsorg. Da stryker jg han på ryggen og sier forstår at du er sinna fordi...men nå må vi legge vekk leken/ dra hjem osv..og viser at jeg elsker han også når han har negative følelser. Jeg har all ansvar for omsorg men får mye tilbake for det!

husker en episode da han sa at jeg ikke var bestevennen hans men pappaen var det. Da sa jeg ok. mamma elsker deg. Da kom han å ga meg en klem :-) 

 

 

Anonymkode: 0d23e...c57

[Drizzt]

• Mener du i form av lek eller at barnet virkelig er omsorgsperson for foreldrene? Jeg synes ikke det er barnas oppgave å være omsorgspersoner for foreldrene sine, men jeg mener absolutt at i form av lek med voksne og andre barn så er det bare positivt - barna lærer å gi omsorg, vise empati, osv.
• For eksempel et barn som lager mat til noen, leker lege og gir medisiner, trøster når noen er lei seg og hjelper til på andre måter, men uten at det er en hovedoppgave eller noe, men mest i form av lek.