Foreldrene mine gidder ikke komme i bryllupet

[AnonymBruker]

Lurer på hvordan dere hadde taklet denne situasjonen som jeg er i nå. 

Jeg har hatt en dårlig barndom, dette pga min psykisk syke far og min mor som gjør som far sier. 

For å gjøre en lang historie kort så dreier det seg om fysisk og psykisk mishandling (ikke seksuelt, altså) gjennom hele livet. Min far er det man før kalte psykopat. Veksler mellom å virke snill og sjarmerende, før han snur helt og er regelrett slem. 

Pga dette har jeg vært usikker på hvordan jeg ønsker at bryllupet skal bli. Jeg har brukt et par år nå for å klare å bestemme meg. Har vært så redd for at min far skal ødelegge det på en eller annen måte. 

Nå har jeg i alle fall invitert til vanlig bryllupsfest med vielse i kirken her jeg bor. Jeg er fornøyd med avgjørelsen og det er mannen min og. 

Jeg har ikke sendt ut innbydelser enda, men ringte mamma for å si fra hvilken dato det ble, slik at de kan holde av dagen. Da sier min mor at far skal jobbe den dagen/kvelden (jobber som lege) og at de synes det er veldig dårlig av meg å ikke sjekke med han først. Far er skuffet over meg og mor skal heller ikke komme i bryllupet når far ikke skal være der. Det er ikke før i juli bryllupet skal stå, så jeg mener det bare er å ta seg fri fra jobb, bytte vakt eller ta ut en feriedag. Men nei. Det er visst umulig. Det tror jeg ikke på, dette er nok en måte å ødelegge dagen min på. Har sett det før fra den kanten ... 😕

Kjenner jeg dem rett ringer de rett før bryllupet og vil være med likevel. Da har det plutselig ordnet seg med jobben og det er da jeg som er vanskelig hvis jeg da sier nei. 

På en måte vil jeg ha dem der, da det er trist å sitte på bryllupet sitt og se at de glimrer med sitt fravær, og minner meg på at jeg har foreldre som egentlig ikke bryr seg om meg. 

På en annen side vil jeg ikke ha dem der når de lager kvalme på denne måten. Jeg har vært mye lei meg de siste ukene pga dette, og mannen min er sint på dem fordi jeg er lei meg, og oppgitt over at jeg ikke setter ned foten. Han mener de ødelegger både bryllupet og planleggingstiden nå som egentlig skal være koselig for oss.

Føler jeg blir svarteper uansett hva jeg gjør. 😔 

Anonymkode: 42e18...725

[AnonymBruker]

Du kjenner dem best. Hvis du tror at de kommer til å dukke opp til slutt så arranger plass til dem og ikke gruble mer på det. Prøv å fokuser på ting du gleder deg over. 

Anonymkode: 7af94...a42

[AnonymBruker]

Regn med dem i bordplasseringen og ikke hør på klagingen deres mer.  Gjør dagen til DIN og DIN MANNS dag.  Og dukker de ikke opp har de tatt et valg og du bør styre unna dem til de tar til vettet og unnskylder oppførselen sin!!  

Anonymkode: a3517...287

[Amaha]

Jeg skjønner godt at dette er vanskelig for deg. Men disse foreldrene vil gi deg dårlig samvittighet/skyldfølelse/tristhet/frustrasjon/sinne uansett, så hold de utenfor bryllupet.

Du er voksen, ikke finn deg i at folk oppfører seg ufint/behandler deg dårlig/er urimelige ...særlig ikke foreldrene dine, de skal ikke behandle hverken små eller store barn dårlig! Faren din bestemmer ikke over deg, du kan bestemme at han ikke får komme. Det å ha slike foreldre vil alltid være vondt, det er like greit å beskytte seg selv først som sist og få litt avstand og fylle nye dager med mann og bryllup og hyggelige ting. 

[AnonymBruker]

Skummelt at faren din er lege 🤔.

Gi f i dem!

Anonymkode: 1e97d...b98

[AnonymBruker]

Unnskyld meg, forventer du at det er enkelt for en lege å bytte vakt i ferieperioden? Du fortjener å kjenne litt på den. Min far  har et yrke av tilsvarende vaktkarakter, og jeg hørte da selvfølgleig med ham først.

Anonymkode: 6059d...0f9

[AnonymBruker]

Min barndom var nok ganske lik din, men hos meg var det mamma som var psykisk syk (ubehandlet) og pappa som gjorde som hun sa. I tillegg kunne han si temmelig stygge ting selv også, så det var ikke kun mamma som var problemet.

Bare la dem seile sin egen sjø. Hvorfor skal du gidde å stå på pinne for dem? Greit nok om han ikke kan komme, det er ikke alltid det er like lett å bytte vakt. Men moren din kan komme; hun har ingen unnskyldning.

Sitat

På en måte vil jeg ha dem der, da det er trist å sitte på bryllupet sitt og se at de glimrer med sitt fravær, og minner meg på at jeg har foreldre som egentlig ikke bryr seg om meg. 

Om dine foreldre er like opptatt av fasade som mine, tror jeg ikke de tør å droppe bryllupet. Da blir det bare så altfor åpenbart for alle at de ikke bryr seg, og det slår tilbake på dem selv. Tenk deg hvordan det blir dersom noen spør hvor dine foreldre er? "Nei, pappa måtte jobbe, og mamma ville ikke gå i bryllup når ikke pappa kunne" er jo mer pinlig for dem (og da spesielt din mor) enn det er for deg. 

Anonymkode: 1da56...2ea

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Unnskyld meg, forventer du at det er enkelt for en lege å bytte vakt i ferieperioden? Du fortjener å kjenne litt på den. Min far  har et yrke av tilsvarende vaktkarakter, og jeg hørte da selvfølgleig med ham først.

Anonymkode: 6059d...0f9

Øuhm, det er bare Mars enda, 4mnd før bør da være et hav av tid nok til å bytte dato! 

Anonymkode: 1c205...e08

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Øuhm, det er bare Mars enda, 4mnd før bør da være et hav av tid nok til å bytte dato! 

Anonymkode: 1c205...e08

Ferieplanene for min far er satt opp flere år i forveien. Han vet at det bare er en han kan bytte med i ferien. (De er 4 vaktlag, to og to sjefer tar ferie samtidig) Det er ikke gitt at han hadde kunnet bytte nei. Og han må ha døgnbemanning.

Anonymkode: 6059d...0f9

[AnonymBruker]

Jeg ville ha sagt at det var trist at de ikke kan komme, beklaget at dere må finne den datoen som passer dere to best og ikke alle andre. Gitt utrykk for at jeg håper de klarer å finne en løsning, og holdt av plass/bestilt mat til dem. 

Også planlagt bryllupet mitt uten skyldfølelse. Mange har viktige jobber, og de færreste får vetorett på feiringer med mindre det er deres eget bryllup, ferie eller dåp til ens eget barn. Enten rydder man tid, eller så står man over. 

Jeg har også leger i familien, og med så god tid og en event som er bryllupsdagen til en kollega barn så hadde de fleste stilt opp, selv om det er fellesferien. For juli er en populær måned for sånt, og de fleste trenger et par sånne tjenester i løpet av livet. 

Hold av plassene til dem og ha en backup i bordplassering om de ikke dukker opp. 

De kommer til å dukke opp, tror jeg. Og på denne måten er du voksen, fri, lar deg ikke herse med, og har ingen bekymringer knyttet til deres vingling og eventuelt om de ombestemmer seg. 

Lykke til med planlegging! 

Anonymkode: 182f7...9c7

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ferieplanene for min far er satt opp flere år i forveien. Han vet at det bare er en han kan bytte med i ferien. (De er 4 vaktlag, to og to sjefer tar ferie samtidig) Det er ikke gitt at han hadde kunnet bytte nei. Og han må ha døgnbemanning.

Anonymkode: 6059d...0f9

Så han har mange års oppsigelsestid da, med andre ord?  

Anonymkode: 41bb3...a40

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ferieplanene for min far er satt opp flere år i forveien. Han vet at det bare er en han kan bytte med i ferien. (De er 4 vaktlag, to og to sjefer tar ferie samtidig) Det er ikke gitt at han hadde kunnet bytte nei. Og han må ha døgnbemanning.

Anonymkode: 6059d...0f9

Så om det hadde vært deg da, så måtte du planlagt ditt bryllup flere år i forveien for at din far kan møte opp? 

Anonymkode: 1c205...e08

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ferieplanene for min far er satt opp flere år i forveien. Han vet at det bare er en han kan bytte med i ferien. (De er 4 vaktlag, to og to sjefer tar ferie samtidig) Det er ikke gitt at han hadde kunnet bytte nei. Og han må ha døgnbemanning.

Anonymkode: 6059d...0f9

Det er EN dag. Dattera sin bryllupsdag.  Noen ganger handler det virkelig om prioriteringer!  

Anonymkode: a3517...287

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så om det hadde vært deg da, så måtte du planlagt ditt bryllup flere år i forveien for at din far kan møte opp? 

Anonymkode: 1c205...e08

Jeg spurte om det passet jeg. Og tenkte langt nok til å ikke legge brylluppet mitt i en periode hvor jeg visste at det var en feriekabale å legge.

Anonymkode: 6059d...0f9

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så han har mange års oppsigelsestid da, med andre ord?  

Anonymkode: 41bb3...a40

Nei, om han sier opp blir jo noen andre ansatt. Det er noe helt annet. han ble sykemeldt i sommer og det var et kaos uten like.

Anonymkode: 6059d...0f9

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er EN dag. Dattera sin bryllupsdag.  Noen ganger handler det virkelig om prioriteringer!  

Anonymkode: a3517...287

Hva om han andre som kan jobbe også har noe like viktig på tapetet? Hjelper ikke om faren vil ta fri om jobben ikke lar en ta fri.

Anonymkode: 6059d...0f9

[AnonymBruker]

Hvorvidt det er komplett umulig for far i huset å ta seg fri eller ei er det strengt tatt ingen av oss som kan vite.

Jeg ville heller fokusert på moren her. Hun har etter hva jeg forstår ingen psykiske lidelser, så hun kan ikke forsvare sitt fravær med angst, sosialfobi, o.l. Der er det åpenbart at det kun er vrangvilje som er årsaken.

Anonymkode: 1da56...2ea

[DoomCake]

Det var trist å lese.

Jeg er enig med majoriteten her, hold bryllupet deres som planlagt. Om det hadde vært mulig så hadde jeg prøvd å ordne bordplasseringen slik at man ikke i verste fall fikk to tomme plasser ved siden av bruden, men at de fremdeles var inkludert. Dette også slik at de fikk føle litt på at det ikke står og faller på om de stiller opp. 

[AnonymBruker]

På Sunday, March 05, 2017 den 23.36, AnonymBruker skrev:

Lurer på hvordan dere hadde taklet denne situasjonen som jeg er i nå. 

Jeg har hatt en dårlig barndom, dette pga min psykisk syke far og min mor som gjør som far sier. 

For å gjøre en lang historie kort så dreier det seg om fysisk og psykisk mishandling (ikke seksuelt, altså) gjennom hele livet. Min far er det man før kalte psykopat. Veksler mellom å virke snill og sjarmerende, før han snur helt og er regelrett slem. 

Pga dette har jeg vært usikker på hvordan jeg ønsker at bryllupet skal bli. Jeg har brukt et par år nå for å klare å bestemme meg. Har vært så redd for at min far skal ødelegge det på en eller annen måte. 

Nå har jeg i alle fall invitert til vanlig bryllupsfest med vielse i kirken her jeg bor. Jeg er fornøyd med avgjørelsen og det er mannen min og. 

Jeg har ikke sendt ut innbydelser enda, men ringte mamma for å si fra hvilken dato det ble, slik at de kan holde av dagen. Da sier min mor at far skal jobbe den dagen/kvelden (jobber som lege) og at de synes det er veldig dårlig av meg å ikke sjekke med han først. Far er skuffet over meg og mor skal heller ikke komme i bryllupet når far ikke skal være der. Det er ikke før i juli bryllupet skal stå, så jeg mener det bare er å ta seg fri fra jobb, bytte vakt eller ta ut en feriedag. Men nei. Det er visst umulig. Det tror jeg ikke på, dette er nok en måte å ødelegge dagen min på. Har sett det før fra den kanten ... 😕

Kjenner jeg dem rett ringer de rett før bryllupet og vil være med likevel. Da har det plutselig ordnet seg med jobben og det er da jeg som er vanskelig hvis jeg da sier nei. 

På en måte vil jeg ha dem der, da det er trist å sitte på bryllupet sitt og se at de glimrer med sitt fravær, og minner meg på at jeg har foreldre som egentlig ikke bryr seg om meg. 

På en annen side vil jeg ikke ha dem der når de lager kvalme på denne måten. Jeg har vært mye lei meg de siste ukene pga dette, og mannen min er sint på dem fordi jeg er lei meg, og oppgitt over at jeg ikke setter ned foten. Han mener de ødelegger både bryllupet og planleggingstiden nå som egentlig skal være koselig for oss.

Føler jeg blir svarteper uansett hva jeg gjør. 😔 

Anonymkode: 42e18...725

Dato er satt. Du bestemmer. De kan takke ja eller nei. Du sier han er det som før ble kalt psykopat. Er han det, så dukker han opp i bryllupet. Han kan jo ikke tape ansikt overfor så mye folk. 

Anonymkode: 403f4...e41

[Minlillesky]

Du MÅ sette ned foten! Dere har satt datoen. De har valget mellom å si ja eller nei. Takker de NEI, så regner dere ikke dem med. Et nei er et nei. Sånn er det bare. Dukker de allikevel opp, så er det bare å si at det er ikke nok plass, for dere takket nei. Du kan ikke la deg tråkke på sånn! Er enig med mannen din..Du MÅ sette ned foten: Selv om det kan være sårende.