Er så i tvil om jeg vil behandles for å få barn, hjelp!

[AnonymBruker]

Lang historie dette, men jeg håper noen vil ta seg tid til å lese. 

For endel år siden var jeg i et etablert forhold hvor vi virkelig prøvde hardt å få barn. Jeg tok masse prøver over lang tid, og alt så fint ut. Hans sæd var bra. Jeg ble gravid flere ganger, men hver gang endte svangerskapet i spontan- og kjemiske aborter. Jeg fikk pergotime, men ble visstnok helt gærn av dem, så han nektet meg å bruke dem. Til slutt ødela prøvingen for oss, og det ble slutt. Flere grunner til bruddet, men prøvingen hadde en stor del av skylden. 

Nå er jeg imidlertid i et nytt forhold, og jeg vet ikke om jeg orker å gå gjennom det samme en gang til. Jeg har alltid hatt et sterkt ønske om barn, men nå er jeg over 30, og drømmen er ikke lenger like stor - egentlig tvert om. Men så vekkes morsinstinktet innimellom, og jeg er livredd for å angre på at jeg aldri gjorde det jeg kunne for å få barn. 

Jeg vet at det ikke blir lett for meg å få barn, jeg vet at jeg vil trenge hjelp. Jeg er livredd for at hormonkurer skal ødelegge det nye forholdet mitt (vi har vært sammen i noen år), og hva om prøverør og anna hjelp faktisk ødelegger flere år av livet mitt til ingen nytte. Jeg føler meg mislykket, og jeg vet ikke om det vil være verdt det. 

Noen som har noen tips eller råd eller har vært gjennom fertilitetsbehandling og vil dele erfaringer? Er det verdt det? 

Anonymkode: 9a967...8e6

[AnonymBruker]

Har dere vurdert andre alternativer der du slipper gå gjennom dette? Hva med adopsjon eller fosterbarn?

Har du prøvd å bli gravid naturlig? Hvis alle prøvene dine var normale, bør dere absolutt prøve naturlig og uten hormoner! En annen partner kan ha mye å si..

Anonymkode: 8d465...ea8

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har dere vurdert andre alternativer der du slipper gå gjennom dette? Hva med adopsjon eller fosterbarn?

Har du prøvd å bli gravid naturlig? Hvis alle prøvene dine var normale, bør dere absolutt prøve naturlig og uten hormoner! En annen partner kan ha mye å si..

Anonymkode: 8d465...ea8

Eksen og jeg prøvde å flere år på den naturlige måten, og jeg har heller aldri brukt prevensjon med han nye. Jeg hadde fine verdier når jeg var i utredning sist, og alt så fint ut nedentil. Men så går tida, og klokka tikker :/ 

Av årsaker jeg ikke vil gå inn på her er dessverre adopsjon og fosterbarn utelukket akkurat nå, men ikke nødvendigvis i fremtiden. Det er likevel også noe med dette å få barn selv, det er noe jeg har lyst til å gjøre, samtidig som jeg er veldig i tvil om det er verdt det og om det er riktig for meg. 

Anonymkode: 9a967...8e6

[AnonymBruker]

Det er egentlig vanskelig å gi råd til andre, det er jo bare du og mannen din som kjenner hvor viktig dette er for akkurat dere. Jeg kan jo fortelle hvordan det er for oss Vi holder på med IVF-behandling akkurat nå, midt i første forsøk, så aner ikke hvordan det går. Vi har opplevd at dette har ført oss nærmere hverandre. For oss så blir det nok tre forsøk, og så stopp, med mindre legene sier at vi har hatt skikkelig uflaks og oppfordrer oss til å prøve litt til.

Mitt tips hvis dere prøver, må være å sette stopp et sted, og evt. være enige om å stoppe hvis bivirkningene blir for ille. Og å også ha planer og drømmer for livet uten barn, om det blir slik. Jeg opplever at akkurat det er veldig vanskelig nå som vi er midt oppi et forsøk. Akkurat nå vil jeg ikke tenke på at det er et alternativ at det ikke går. Men jeg vet innerst inne at det er det, og at det også skal gå bra. Vi har jo hatt det veldig fint sammen uten barn fram til nå Personlig tror jeg at jeg ville angret om vi ikke hadde gitt dette et forsøk. Jeg opplever ikke bivirkningene som veldig ille. 

Anonymkode: 8245d...11c

[Gjest Hummel34]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Opplevde det samme. Langvarig forhold som tok slutt da forholdet ikke tålte årelange forsøk med hormoner, nedturer og at jeg hatet meg selv som ikke kunne gi han ett barn. Vi hadde 7 forsøk. 

Jeg møtte en ny mann og sa til han at det aldri ville bli noe barn da jeg nektet å gjennomgå flere hormonkurer da jeg ble hakkende gal av å gå på lange hormonkurer. 

Etter tre år angret jeg og vi ble innsøkt til ivf. Skulle på førstesamtale i juli 2015. Jeg følte meg ikke klar, så ringte å fikk utsatt den. I ettertid viste det seg at jeg alt var gravid. Så i februar 2016 fikk vi ett barn, og venter nå enda ett til. 

Min lille mirakelhistorie. Måtte du finne det beste svaret for deg!

[AnonymBruker]

Du skriver at du ble gravid flere ganger, men mistet. Kan jo være at du og din nye mann er bedre match og du ikke mister like lett.

Anonymkode: c7d2e...a40