Hvordan snakke med små barn om et dyr som må avlives?

[AnonymBruker]

Det er ikke vår hund, men en hund i nær familie som tre- og fireåringen har et veldig nært forhold til, vi besøker dem minst en gang i uka.

Barna er svært glade i hunden, men det ser ut til at de må la hunden slippe å lide mer om ikke så alt for lenge.

Men, hvordan snakker jeg med barna om dette? Fireåringen har noe forhold til døden, yngste lite. Alle tips, råd og eventuelle lenker mottas med takk!

Jeg synes det er vondt nok selv, så jeg kjenner det er kjempevanskelig med tanke på barna

Anonymkode: 49f6b...a15

[Gjest baremei]

Jeg husker da jeg var rundt 5-6 år og vi måtte avlive hunden vår. Mamma og pappa fikk i den hunden før jeg ble født, og jeg var jo oppvokst sammen med den lille krabaten. Jeg husker at mamma og pappa var veldig ærlige om hva som skulle skje, jeg hadde mistet en oldemor så de hadde forklart meg litt om døden tidligere. Jeg husker ikke helt hvor mye jeg egentlig skjønte av det, men jeg fikk sagt hadet på min egen måte nettopp fordi de var ærlige med meg. 

Nå er det du som kjenner dine barn best. Min erfaring er at 4 og 5åringer takler døden bedre enn mange av oss voksne noen ganger, kanskje fordi de ikke tenker så avansert på det. Kanskje du bare skal fortelle de litt om døden og hva som skjer, og kanskje fortelle de at denne hunden må dra til himmelen snart slik at han/hun slipper å ha vondt mer? Så kan de få mulighet til å si hadet om de ønsker det

Dette er et vanskelig tema merker jeg, og det er jo du som kjenner barna dine best og vet hva de takler og ikke. Jeg er veldig glad for at mine foreldre var ærlige med meg, og jeg husker at det var veldig trist når han ikke lenger skulle sove i senga mi, men sånn er det dessverre når man er glade i noen, om det er dyr eller mennesker, man blir trist når man ikke kan se dem mer

Håper du finner ut av hva du skal si, jeg sitter absolutt ikke med noen fasit. Bare mine tanker i et forsøk på å hjelpe

[Gjest baremei]

Kanskje litt avsporing, men synes forresten denne er veldig fin:

Sitat

Regnbuebroen. 

 

Like hitenfor himmelen er det et sted som heter Regnbuebroen.
Når et dyr dør som har stått noen på jorden spesielt nær, kommer det til Regnbuebroen.
Der er det sletter og åser for alle våre spesielle venner, slik at de kan løpe og leke sammen. Det er masser av mat og vann der, og vennene våre har det varmt og godt.

Alle dyrene som har vært syke og gamle får tilbake helsen og blir i full vigør.
De som var skadet og ødelagt blir hele og sterke igjen, akkurat slik vi husker dem i våre drømmer om tiden som var.
Dyrene er glade og tilfredse, bortsett fra en liten ting, alle savner de noen som har vært helt spesielle for dem, noen som måtte etterlates.
Alle løper og leker sammen, men dagen kommer når en plutselig stopper opp og ser mot horisonten. Øynene er lysende og intense, den ivrige kroppen begynner å dirre. Plutselig løper han vekk fra resten av gruppen, flyr over det grønne gresset, bena bærer ham raskere og raskere.

Du er blitt oppdaget, og når du og din spesielle venn til slutt møtes, omfavner dere hverandre i glad gjenforening, for aldri å skilles igjen.

Gledeskyssene regner over ansiktet, hendene dine stryker det elskede hodet om og om igjen, og igjen ser du inn i de trofaste øynene til vennen din, som så lenge har vært borte fra livet ditt, men som alltid har vært tilstede i hjertet.

Så krysser dere Regnbuebroen sammen

 

Endret 6. mars 2017 av baremei

[AnonymBruker]

Tenker barna er så unge at de tåler det greit. Fortell det på en ordenlitg og ærlig måte, prøv å ikke bli for emosjonell selv mens du forklarer slik at du overfører de følelsene til dem. Død er en naturlig del av livet og noe alle må jobbe seg gjennom. Vondt en stund, men så må man bevege seg videre

Anonymkode: 126c6...208

[Rainbow]

Foreldre.no har en sak om det. Se bort fra utrolig klein og ekstremt upassende tittel - så er selve saken god og inneholder intervju med psykologer og sånt.

http://www.klikk.no/foreldre/hvordan-skal-vi-snakke-med-barna-nar-kjaeledyret-dor-1451474.ece

[Gjest Gia_]

Når jeg måtte avlive min hund var niesa mi nesten 4år gammel, de var bestekompiser og så hverandre flere ganger i uka.. var redd hun kom til å bli kjempelei seg, men forklarte rolig at han var syk, hadde veldig vondt i ryggen og foten sin slik at han gikk med smerter hele tiden og at det beste var at han fikk reise opp i hundehimmelen og Gud og få være frisk og leke med masse andre hunder. Det gikk heldigvis bedre enn jeg hadde trodd også kom det ett par spm som selvfølgelig ble besvart.

Venta dog med å si det til jeg klarte å være rolig nok å ikke brase sammen i gråt av å snakke om det.

[Marcia]

Den ene hunden vår ble akutt syk og måtte avlives en gang hele familien var på tur, så barnet vårt som den gang var 3-4 år måtte være med inn til dyrlegen. Det ble altså ikke tid til hverken å forberede barnet på forhånd eller tenke særlig nøye gjennom  hva vi skulle si eller hvordan vi skulle opptre.

Vi forklarte bare at hunden var blitt veldig, veldig syk, og at det ikke var noe dyrlegen kunne gjøre for at han skulle bli frisk. Så sa vi sikkert noe om at å dø var omtrent som å sove bare at man ikke ville våkne mer og at hunden aldri ville komme hjem til oss igjen. Ærlig talt husker jeg ikke helt, for jeg var helt knust og ute av stand til å tenke særlig pedagogisk. Heldigvis var mannen min rolig og fattet og bedre i stand til å ta seg av barnet enn meg.

Men til tross for at det hele var både dramatisk og upedagogisk gikk det helt fint med barnet. Hun stilte noen spørsmål som vi besvarte så godt vi kunne, og så var hun ferdig med det. Hun fikk jo også se at hunden bare lå der som om den sov, så da ble det kanskje ikke så mystisk?

 

[Ruccula]

Offf....jeg begynte å grine bare av å lese denne tråden. 

Så trist 

[AnonymBruker]

Rainbow bridge er en så utrolig fin måte å tenke på det på   Takk for påminnelsen om den! Kom over den på et engelsk forum for mange år siden, rett etter at vi måtte avlive et kjæledyr

Tusen takk for alle innspill, tanker og tips! Setter veldig stor pris på det!

Anonymkode: 49f6b...a15

[AnonymBruker]

Nå kommer jeg opprinnelig fra bygda, da, og mulig ting er mindre komplisert der. 

Vi fortalte på samme måte som vi ble fortalt da vi var små: "Fido var så gammel at han døde." Enkelt og greit. Null misforståelser eller kilder til mareritt. 

Anonymkode: 0f530...db1

[Gjest baremei]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå kommer jeg opprinnelig fra bygda, da, og mulig ting er mindre komplisert der. 

Vi fortalte på samme måte som vi ble fortalt da vi var små: "Fido var så gammel at han døde." Enkelt og greit. Null misforståelser eller kilder til mareritt. 

Anonymkode: 0f530...db1

Men er jo ikke alle barn som har noe forhold til døden fra før, så da bør man kanskje forklare hva dette egentlig vil si?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, baremei skrev:

Men er jo ikke alle barn som har noe forhold til døden fra før, så da bør man kanskje forklare hva dette egentlig vil si?

Nei. Ikke mer enn at når man bli gamle, så dør man. Også en liten forklaring om hva som skjer alt etter livssyn. 

Anonymkode: 0f530...db1

[BlendaSensitive]

Rett frem er det beste. Barn er ukompliserte på dette punktet.

Hunden har vondt og lider, så de tar med hunden til veterinær som gir hunden et middel som den dør av, så den ikke skal lide mer og ha vondt.

 

Men ikke si "sovnet inn" og sånne metaforer, visse barn kan ta det bokstavlig og tenke man dør når man sover...

Og så kommer det jo ann på religion, sånt med regnbuegreier og gud og himmelen er ikke noe JEG ville sagt, men er heller ikke troende. Jeg tror jo selv at når man dør, så dør man, punktum.

 

edit: Atle Dyregrov er psykolog og sorgekspert og har skrevet og snakket mye om sorg og barn, google!

Endret 7. mars 2017 av BlendaSensitive

[Gjest baremei]

Mitt barn er en som stiller mange spørsmål om alt mulig rart, også døden. Så mulig det bare er jeg som har måttet forklare ting litt mer nøye