Venninne som forsvinner hver gang

[rundtfingern]

Jeg har en venninne(barndomsvenninne) som man knapt nok kan ha en avtale med hver gang hun får seg kjæreste, og man har nesten ikke vært med henne før det er slutt mellom dem. Hun har vært sånn flere ganger og kommer bare med dårlige unnskyldninger som ikke holder mål for å gå tidlig eller ikke kan komme. Dette blir forresten veldig langt.

Her F.eks: 

Jeg var alene hjemme siden samboer var hjemme en tur(annen del av landet) og inviterte henne over, to dager i forveien. Sendte en mld på lørdag for å høre når hun kom, og fikk til svar mellom 18.00-19.00. 18.00 igjen får jeg melding om at hun blir litt sen siden hun skal spise middag med familien, og det kunne ta en time. Nærmere 19.30 kommer hun og sier det blir litt sent, og kjæresten(nærmere sagt samboer, hun bor egentlig hjemme) var i besøk og skulle hente henne og kjøre henne hit. Så kommer mld om at det ble for sent og han var ennå ikke ferdig i besøket og trodde klokka ble over 21.00. Jeg foreslo at hun kunne kjøre selv, få foreldrene til å kjøre eller ta buss, men det var uaktuelt. Dette var også første gang den uka hun var hjemme hos foreldrene, der hun egentlig bor. Jeg synes dette var veldig kjipt for jeg ble jo sittende alene hele kvelden, og vi har vært veldig gode venninner tidligere, og dratt på turer sammen.

Andre gangen var samboeren min på jobb, nok en gang inviterte jeg henne over, og kom så en film, og synes det ble litt sent(var en lørdag og klokka var 21.30). Hun fikk mld fra kjæresten om at han skulle på fest og de lurte på om hun kunne kjøre(hadde drukket en cider). Hun sa nei, og sa hun ville bli med. Så sa jeg at hun kunne bare møte han, få nøkkel og gå hjem til han sånn at hun kunne være litt lenger her. Da var det så "glatt"(var ikke minusgrader en gang) at hun ville ikke gå. Kjæresten hadde til slutt en kompis som kunne kjøre og hentet henne her, mens jeg sto igjen alene.  

 

Mens, denne uka tok hun seg fri fra jobb/skole og sendte meg mld, og spurte om hun kunne komme. Jeg sa ja, hun kom og ble en god stund, så en film, både meg, min samboer og henne. Da viste det seg at kjæresten var på jobb, og moren hadde også sagt at hun kunne godt være mer hjemme. Prøvde også invitere henne på fredag, og det kunne ikke hun heller. Jeg har ikke vært alene med henne på en god stund, og hver gang vi lager en avtale når min kjæreste er borte, så kan hun ikke. Hun har alltid vært punktlig før, men etter kjæresten(og eksene) har hun bare vært med dem(selv om hun praktisk talt bor hos han). De har vært sammen i 4 mnd nå, men regna seg som er par fra oktober av, så 6mnd. 

Jeg har egentlig innsett at hun får komme til meg når hun vil finne på noe, og har tid, for jeg har ikke tid til å sitte her og vente hver eneste gang(har flere venninner som jeg prioriterer over henne nå). Jeg har veldig lyst, men når det er sånn føler jeg ikke det er verdt det. Jeg forstår hun er forelska og vil være med kjæresten, men du kan ikke bare droppe alle vennene du har og løpe av gårde med han, og forvente de er der når det blir slutt eller trenger noen..  Jeg synes jo veldig synd på henne dersom det blir slutt, og hun har lagt opp til det selv.. 

Noen som har opplevd lignende?

[Blackbird]

Det må være en 3 mnd "amnesti-periode" fra venner etter at man har fått ny kjæreste. Men etter 3 mnd må man stikke hodet ut av nyforelska-skyen og komme tilbake til venner og familie. En kan ikke forvente at folk skal sitte å vente i månedsvis og særlig ikke om en stadig bryter eller kjiper på avtaler som venninnen din gjør! 

Foreslår at du er ærlig med henne og sier fra at det er sårende når dette stadig skjer og at du gjerne vil at hun setter av hele kvelden om dere skal være sammen. Om ikke så vil du bruke mer tid på andre venner. Det høres forøvrig ut som dette er noe flere reagerer på i og med at moren har sagt hun bør være mer hjemme...

[rundtfingern]

11 minutter siden, Blackbird skrev:

Det må være en 3 mnd "amnesti-periode" fra venner etter at man har fått ny kjæreste. Men etter 3 mnd må man stikke hodet ut av nyforelska-skyen og komme tilbake til venner og familie. En kan ikke forvente at folk skal sitte å vente i månedsvis og særlig ikke om en stadig bryter eller kjiper på avtaler som venninnen din gjør! 

Foreslår at du er ærlig med henne og sier fra at det er sårende når dette stadig skjer og at du gjerne vil at hun setter av hele kvelden om dere skal være sammen. Om ikke så vil du bruke mer tid på andre venner. Det høres forøvrig ut som dette er noe flere reagerer på i og med at moren har sagt hun bør være mer hjemme...

Har gitt henne den tiden, og jeg har selvfølgelig ikke sagt noe i det hele tatt fordi jeg er redd for hva som skal skje. Det er før jul siden har hatt henne på tomannshånd, og det synes jeg blir litt lenge. Moren har påpekt at hun burde være mer hjemme, siden hun praktisk talt bor hos han. Jeg og samboer har snart vært sammen ett år(offisielt, uoffisielt i 1 og et halvt) men på grunn av avstand de første mnd var jeg ikke like "klengete" men brukte annenhver helg på han, som alltid ga meg en frihelg og ledige ukedager. Jeg synes det er synd, og jeg har flere venninner med nye forhold som fungerer fint.. hun er veldig sånn på de to siste seriøse forholdene og det siste(før han her) varte heller ikke så lenge. Da var det tilbake til normalt. Hun bryter og gir litt faen i meg som om at jeg ikke betyr noe når det kommer til kjæresten, så nå spørr jeg heller andre venninner fremfor henne fordi jeg vet det kommer til å bli en kjip kveld dersom hun står med foten ut døra og løper til kjæresten så fort som mulig. Hun er tross alt 19 og han 24... :/

 

Jeg er litt usikker på om hun flytter til høsten, og da blir det mer avstand. Uansett så vet jeg ikke om jeg vil si i fra, men synes det er dumt at jeg blir behandlet sånn. Jeg har veldig lyst, men er redd for hva hun sier.

Endret 5. mars 2017 av rundtfingern

[AnonymBruker]

Si i fra. Jeg har vært som venninnen din og satt veldig pris på at vennene mine var ærlig om at jeg aldri prioriterte dem. Nå vet jeg hva jeg ikke skal gjøre når jeg treffer en ny mann. Jeg har også vært den som har sagt i fra til venninner som forsvant så snart de fikk seg kjæreste. Et par tok det veldig fint og innså at de prioriterte dårlig. Andre igjen nektet å innse det. Vi snakker altså om at de ikke kunne gå to usle timer på kino, i tilfelle kjæresten ville noe annet. Ellers måtte alltid kjæresten være med. Da typen ble lei og slo opp hadde hun ene ingen venner igjen. Det var en selvfølge for henne å være med oss hele tiden, men hvorfor skal vi gidde det når hun bare kommer til å forsvinne igjen? 

Anonymkode: 025e3...e93

[rundtfingern]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Si i fra. Jeg har vært som venninnen din og satt veldig pris på at vennene mine var ærlig om at jeg aldri prioriterte dem. Nå vet jeg hva jeg ikke skal gjøre når jeg treffer en ny mann. Jeg har også vært den som har sagt i fra til venninner som forsvant så snart de fikk seg kjæreste. Et par tok det veldig fint og innså at de prioriterte dårlig. Andre igjen nektet å innse det. Vi snakker altså om at de ikke kunne gå to usle timer på kino, i tilfelle kjæresten ville noe annet. Ellers måtte alltid kjæresten være med. Da typen ble lei og slo opp hadde hun ene ingen venner igjen. Det var en selvfølge for henne å være med oss hele tiden, men hvorfor skal vi gidde det når hun bare kommer til å forsvinne igjen? 

Anonymkode: 025e3...e93

Lurer på det her! Jeg vet rett og slett ikke om jeg tørr å si i fra, i frykt for å miste henne som venn... Men sånn som det er nå synes jeg det er kjipt! Jeg har noen fåtall av venninner og vil gjerne beholde alle, men når hun gjør sånne ting synes jeg det blir for dumt! Unnskyldningene hennes holder ikke mål :/ men jeg må vel si i fra om det fortsetter!