Barnet mitt strever

[AnonymBruker]

Jeg er en ung mamma på 25 år som har en gutt i 1.klasse. På grunn av sykdom fikk barnet fast bosted hos far fra han var halvannet år. Jeg bor en flytur unna, og jeg reiser til byen barnet bor i en helg i måneden. Har han de fleste feriene. 

Far har bodd frem til for et halvt år siden hos foreldrene sine sammen med barnet. Far flyttet inn med ny kjæreste for et par måneder siden og gutten byttet skole. Med på kjøpet fikk han et nytt stesøsken og et nytt søsken. Med andre ord mye endringer i livet. 

På skolen utager han med vold mot de andre barna som slåing og dytting. I undervisningen kjeder han seg. Greia er det at gutten kunne alfabetet i en alder av 4, og kunne både lese, skrive og regne med pluss og minus før skolestart. Han slurver og er ukonsentrert i timene sier de. Er det rart tenker jeg. Han lærer en bokstav i uken som han kunne allerede som 4 åring. Lite motiverende. 

Jeg har bedt om at han får prate med helsesøster om de sosiale problemene. I undervisningen har jeg sagt at han liker utfordringer og at han liker å hjelpe til med praktiske gjøremål. Jeg føler ikke det jeg sier blir hørt, og jeg kjenner på frustrasjonen da far er ekstremt tafatt. Hver gang jeg har gutten ser jeg at det ligger lekser i sekken som ikke er gjort. 

Hvordan kan jeg gå frem for at gutten skal få tilpasset opplæring? I norsk er han på minst 3.kl nivå. Har studert undervisningsplanen. Jeg tror at mye av problemet vil løses om han får riktig stimuli og utfordringer tilpasset hans nivå på skolen. Han leker også best med yngre eller eldre barn. Han har utrolig godt ordforråd og folk legger godt merke til guttens intelligens og iger etter å lære nye ting. Ekstremt nysgjerrig og spørrende.

Ja, jeg har selfølgelig lest om begavede barn, og jeg oppriktig er overbevist om at han er i denne kategorien. Problemet er at jeg føler meg hjelpesløs som bor så langt unna. Har grei dialog med skolen, men savner at ting blir gjort. Far er som sagt tafatt og følger ikke godt nok opp på skolen eller hjemme mtp lekser eller fritidsaktiviteter. 

Dette ble litt langt og sikkert rotete, men nå har jeg felt nok tårer for sønnen min og hele situasjonen på skolen at nå skal foten ned. Noen må ta den kampen og det ser ut som at jeg må ta den alene. 

Har dere noen råd og tips?

Anonymkode: 23f76...d2b

[AnonymBruker]

Er du fremdeles syk/ikke i stand til å ta vare på han?

Anonymkode: ecf70...0c6

[AnonymBruker]

Tror det er vanskelig når du bor en flytur unna og ser han en x i mnd. Har du mulighet å flytte til samme by? 

Anonymkode: c54d0...55a

[AnonymBruker]

Det er veldig lite du før gjort så lenge du bor så langt unna og treffer han så lite. Så dersom du vil få noe gjort, må du flytte svært mye nærmere og få etablert i hvert fall minimumssamvær (annenhver helg + en natt ukentlig).

Anonymkode: 7e7bc...046

[AnonymBruker]

Da vår gikk i 1. klasse lærte alle bokstavene før jul, og etterpå ble det tilpasset opplæring for elevene, etter hvor i løpet de lå... Hva sier gutten selv om familiesituasjonen? Hva sier kontaktlæreren?

Anonymkode: 1ce9e...c56

[Gjest GulSol]

Du må treffe han mer. 

[AnonymBruker]

flytt nærmere?

Anonymkode: 30e98...58d

[AnonymBruker]

Å flytte nærmere er dessverre ikke et alternativ. Dersom det er foreldremøter og liknende flyr jeg opp da også. Prater mye med lærer på mail og sms. God dialog med far, men som sagt er det lite trøkk i far. Jeg trenger råd for å nå gjennom slik at gutten får tilpasset opplæring. Jeg har fått gjennom samtaler med helsesøster. 

Anonymkode: 23f76...d2b

[AnonymBruker]

Lærer forteller at han er svært god faglig, men at det sosiale skorter. Jeg tok kontakt med tidligere skole å spurte hvordan de opplevde barnet der. De kjente seg ikke igjen i beskrivelsen til den nye skolen. Ikke jeg heller. Tydelig at det er faktorer som bytte av skole, ny boplass og nye familiemedlemmer som gjør at han utagerer. 

Jeg tror helsesøster har en god sjanse til å nå inn til han, da han forteller at han syntes hun er kul og gleder seg til neste gang. Jeg tror han trenger en arena som bare kan være hans. Han har gått fra enebarn og god oppfølging og oppmerksomhet til å måtte dele alt. Deler et lite soverom med stesøster på 4 år. 

Anonymkode: 23f76...d2b

[AnonymBruker]

Det har nok vært nytt for ham med ny familie og ny skole. Men her virker det som det er far som må ta det meste av ansvaret. Snakk med far og be han følge bedre opp med skolen. Lekser og sånn. Krev at det blir gjort.

Du tenker at barnet ditt er evnerikt? Ta en iq-test, tror de har det via mensa? Litt usikker på dette altså, men da har du dokumentasjon til skolen. Det er ikke uvanlig at noen barn ligger foran andre mtp skriving og lesing de første årene av skolen, men etterhvert jevner det seg ut. Men hvis du tror han er evnerik burde du få dokumentert det. 

Og selv om barnet "kjeder seg" på skolen bør det kunne oppføre seg. Dette kan far øve på hjemme med han. Vold og mye uro er ikke greit uansett. Han må lære seg å mestre uroen og sinnet. 

Anonymkode: 761be...15e

[AnonymBruker]

Kan deler av problemet være at han strever med at du bor så langt unna? At det ikke er pga han er så begavet han sliter, men at han savner mammaen sin, og derfor utagerer?

At du flytter nærmere så han får tryggheten med at du er i nærheten, selv om du ikke har den daglige omsorgen?

 

Anonymkode: 0f062...2aa

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en ung mamma på 25 år som har en gutt i 1.klasse. På grunn av sykdom fikk barnet fast bosted hos far fra han var halvannet år. Jeg bor en flytur unna, og jeg reiser til byen barnet bor i en helg i måneden. Har han de fleste feriene. 

Far har bodd frem til for et halvt år siden hos foreldrene sine sammen med barnet. Far flyttet inn med ny kjæreste for et par måneder siden og gutten byttet skole. Med på kjøpet fikk han et nytt stesøsken og et nytt søsken. Med andre ord mye endringer i livet. 

På skolen utager han med vold mot de andre barna som slåing og dytting. I undervisningen kjeder han seg. Greia er det at gutten kunne alfabetet i en alder av 4, og kunne både lese, skrive og regne med pluss og minus før skolestart. Han slurver og er ukonsentrert i timene sier de. Er det rart tenker jeg. Han lærer en bokstav i uken som han kunne allerede som 4 åring. Lite motiverende. 

Jeg har bedt om at han får prate med helsesøster om de sosiale problemene. I undervisningen har jeg sagt at han liker utfordringer og at han liker å hjelpe til med praktiske gjøremål. Jeg føler ikke det jeg sier blir hørt, og jeg kjenner på frustrasjonen da far er ekstremt tafatt. Hver gang jeg har gutten ser jeg at det ligger lekser i sekken som ikke er gjort. 

Hvordan kan jeg gå frem for at gutten skal få tilpasset opplæring? I norsk er han på minst 3.kl nivå. Har studert undervisningsplanen. Jeg tror at mye av problemet vil løses om han får riktig stimuli og utfordringer tilpasset hans nivå på skolen. Han leker også best med yngre eller eldre barn. Han har utrolig godt ordforråd og folk legger godt merke til guttens intelligens og iger etter å lære nye ting. Ekstremt nysgjerrig og spørrende.

Ja, jeg har selfølgelig lest om begavede barn, og jeg oppriktig er overbevist om at han er i denne kategorien. Problemet er at jeg føler meg hjelpesløs som bor så langt unna. Har grei dialog med skolen, men savner at ting blir gjort. Far er som sagt tafatt og følger ikke godt nok opp på skolen eller hjemme mtp lekser eller fritidsaktiviteter. 

Dette ble litt langt og sikkert rotete, men nå har jeg felt nok tårer for sønnen min og hele situasjonen på skolen at nå skal foten ned. Noen må ta den kampen og det ser ut som at jeg må ta den alene. 

Har dere noen råd og tips?

Anonymkode: 23f76...d2b

Ærlig talt, denne ungen er VOLDELIG mot andre barn, og ingen her i tråden reagerer på at moren forsvarer og bortforklarer dette?

Dette er jo en mobbesak (eller flere), hvor TS sin sønn er mobberen og en eller flere elever på skolen er ofre.

Synes også at barnevernet burde kobles inn her, det er ikke akseptabelt - uansett årsak, at et barn er voldelig mot andre.

Jeg mistet faren min som 7-åring, og mamma fikk psykiske problemer, men hverken jeg eller mine søsken lot våre problemer gå utover andre barn. Jeg var også et såkalt begavet barn, og kjedet meg ofte fordi jeg ble fort ferdig med oppgaver - men da sa jeg og mamma ifra om dette til lærere, jeg slo ikke andre elever av den grunn.

For en vanvittig og syk holdning mor (TS) legger for dagen her. Ikke rart mange barn oppfører seg som drittunger, når noen foreldre til og med forsvarer og bortforklarer VOLD. Skammelig.

 

Anonymkode: be4aa...9d0

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å flytte nærmere er dessverre ikke et alternativ. Dersom det er foreldremøter og liknende flyr jeg opp da også. Prater mye med lærer på mail og sms. God dialog med far, men som sagt er det lite trøkk i far. Jeg trenger råd for å nå gjennom slik at gutten får tilpasset opplæring. Jeg har fått gjennom samtaler med helsesøster. 

Anonymkode: 23f76...d2b

Ikke rart at gutten sliter. Mor er fullstendig fraværende i guttens med unntak av en helg i måneden og far har fått ny familie, i tillegg til at gutten har måttet bytte skole midt i skoleåret og dermed har mistet vennene sine. 

Hadde TS brydd seg, hadde hun gjort det hun kunne for å flytte nærmere sønnen sin. 

Anonymkode: 7e7bc...046

[AnonymBruker]

Skolen vil dessverre prøve å få alle elever i en klasse på samme nivå, ganske lavt nede, for at de på slutten av skoleåret skal kunne si "ja men, se SÅ LANGT de har kommet i læringsprosessen!! Før var de der, og nå er de her!". Det tas sjelden hensyn om man ønsker å få inn læring på en annen måte. Vanskeligere blir det nok også hvis ikke foreldrene bor samme, eller i nærheten av hverandre. Finnes det økonomiske muligheter for at barnet kunne fått en lærer på privaten for seg selv, for å kunne få andre oppgaver å bryne seg på som passer hans eget nivå? Kunne en privatskole vært noe? Jeg har på følelsen av at de der er mer villige til å tilpasse seg barnas nivå enn hva man er på kommunale skoler. Det virker egentlig på deg som at du er ressurssterk nå, altså at du har krefter til å engasjere deg mer i oppfølging av barnet, så for barnets beste burde du virkelig bo mye nærmere det.

Anonymkode: a5f2e...84f