AnonymBruker Skrevet 4. mars 2017 #1 Skrevet 4. mars 2017 Vi har adoptert et barn, hun kom til oss som baby. Er snart 7 år, og allerede nå kommer spørsmål om de 'andre' foreldrene. Hun grubler og spør mye, jeg svarer så godt jeg kan. Så blir hun innimellom sint, og retter sinne/skuffelse mot meg. F eks når hun vil møte biologisk mor, og jeg sier at det kan hun dessverre ikke enda. Hun har god tilknytning til oss i familien. Men hun er en grublernatur. Trodde kanskje spørsmål og utfordringer rundt bakrunnen skulle komme når hun var eldre. Jeg får så vondt av henne. Prater og svarer så godt jeg kan, men ser jo at hun ofte ikke får de svar hun ønsker seg. Jeg er så ærlig jeg kan, utfra alderen hennes. Noen som har gode råd å gi vedr håndtering av dette fremover? Anonymkode: 6c527...aed
AnonymBruker Skrevet 4. mars 2017 #2 Skrevet 4. mars 2017 2 timer siden, AnonymBruker skrev: JVi har adoptert et barn, hun kom til oss som baby. Er snart 7 år, og allerede nå kommer spørsmål om de 'andre' foreldrene. Hun grubler og spør mye, jeg svarer så godt jeg kan. Så blir hun innimellom sint, og retter sinne/skuffelse mot meg. F eks når hun vil møte biologisk mor, og jeg sier at det kan hun dessverre ikke enda. Hun har god tilknytning til oss i familien. Men hun er en grublernatur. Trodde kanskje spørsmål og utfordringer rundt bakrunnen skulle komme når hun var eldre. Jeg får så vondt av henne. Prater og svarer så godt jeg kan, men ser jo at hun ofte ikke får de svar hun ønsker seg. Jeg er så ærlig jeg kan, utfra alderen hennes. Noen som har gode råd å gi vedr håndtering av dette fremover? Anonymkode: 6c527...aed Det er helt naturlig at barna blir frustrerte når det gjelder "andre foreldre". Husk at det handlet om identitet og en form for identitetskrise når man oppdager at man kommer fra "et annet sted". Dessuten kan det være at andre barn minner henne på at hun er adoptert? Er hun ulik dere utseendemessig? I så fall kan det være en trigger. Dere bør lese bøker om andre adopterte barn til henne, eventuelt noe lignende tema. At hun blir sint/skuffet og retter det mot dere er positivt, det betyr en sterk tilknytning mellom dere. Vær sterke og utholdende så vil dere få et barn som er trygg på at hun er elsket, på tross av at de første foreldrene gav henne opp. Bekreft henne vær dag, hun kan ikke minnes nok på hvor glad dere er i henne. Anonymkode: c828d...d76 1
AnonymBruker Skrevet 4. mars 2017 #3 Skrevet 4. mars 2017 Jeg er adoptert selv og foreldrene mine tok meg med på adopsjonsforum-møter. Det traff jeg andre barn som var adopterte og at jeg ikke følte meg så alene og det ble normalisert. Det hjalp meg veldig. Foreldrene mine fikk også snakke med andre foreldre i samme situasjon og fikk råd og tips. Så mitt tips er å gå på slike møter :D Anonymkode: 49d09...b0e 1
AnonymBruker Skrevet 4. mars 2017 #4 Skrevet 4. mars 2017 Der traff* vet ikke om innlegget mitt over ga noen mening egentlig. Men jaja Anonymkode: 49d09...b0e
AnonymBruker Skrevet 4. mars 2017 #5 Skrevet 4. mars 2017 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Vi har adoptert et barn, hun kom til oss som baby. Er snart 7 år, og allerede nå kommer spørsmål om de 'andre' foreldrene. Hun grubler og spør mye, jeg svarer så godt jeg kan. Så blir hun innimellom sint, og retter sinne/skuffelse mot meg. F eks når hun vil møte biologisk mor, og jeg sier at det kan hun dessverre ikke enda. Hun har god tilknytning til oss i familien. Men hun er en grublernatur. Trodde kanskje spørsmål og utfordringer rundt bakrunnen skulle komme når hun var eldre. Jeg får så vondt av henne. Prater og svarer så godt jeg kan, men ser jo at hun ofte ikke får de svar hun ønsker seg. Jeg er så ærlig jeg kan, utfra alderen hennes. Noen som har gode råd å gi vedr håndtering av dette fremover? Anonymkode: 6c527...aed Litt sen tå begynne å prate når hun er syv. Vårt barn er mye yngre. Vi prater om hennes bakgrunn både med henne og med storesøknene på samme måte som vi forteller og prater om vårt døde barn. Men vårt adoptivbarn er tydelig annerledes utseendemessig enn sine søsken. Barnehagen er og flink til å prate om adoptivbarn med annen etnisitet. Anonymkode: bd890...620 1
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2017 #6 Skrevet 5. mars 2017 Hun har visst at hun var adoptert fra hun var bitte liten. Hun er helnorsk, men er mørkere enn oss i hår og øyne. Det har hun lagt merke til, og pratet litt om. Sammenligner seg med oss og søsteren, som er biologisk vår. Bøker om temaet var en god ide. De handler nok mest om utlandsadopterte, men likevel. Anonymkode: 6c527...aed
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå