Jeg angrer på kjøp av hund

[AnonymBruker]

Jeg kjøpte en hund for en ukes tid siden, via omplassering. Tidligere eier og jeg ble enige om at i løpet av de fire første ukene kunne jeg levere hunden tilbake dersom det ikke fungerer. Så jeg har på en måte returrett. 

Dessverre ble ikke hundeholdet slik jeg trodde på forhånd. Det var godt gjennomtenkt, men man vet jo ikke hvordan det går før man får hunden i hus.

Jeg er ikke vant til hund fra før, og jeg tror faktisk ikke at hund er noe for meg. Alle tingene, røytingen, oppdragelsen, turene. Alt ble mye mer enn jeg trodde på forhånd. 

Gir jeg opp for fort? Burde jeg gi det mer tid? Jeg synes det er trist at det ble sånn. Jeg prøvde, og føler at det ikke fungerer for meg. Det er jo for mange år frem i tid. Jeg svikter tidligere eier, de kommer til å bli skuffet. 

Har dere noen erfaring med dette? Noen tanker? 

Anonymkode: 16422...8da

[AnonymBruker]

Kan ikke fatte at det er så godt gjennomtenkt når du allerede etter 1 uke er lei. Du viste jo alle disse tingene på forhånd vil jeg tro. Ja, det er tidlig å gi opp, men det er mye bedre at hunden får komme til noen som vil ha den. Beklager om jeg er streng, men kjenner nesten jeg blir provosert. "Fått meg hund, men nå er jeg lei og vil ikke ha den". 

Anonymkode: 2acd2...384

[Kvinne87Rogaland]

Det er selvfølgelig mye ansvar å ha hund, hva trodde du da? At den skulle fungere som kosedyr? 

Jeg har hatt hund hele livet, og ja, man må ofre mye, men jeg synes godene ved å ha hund veier opp. Du må like å gå tur, du må like å jobbe med hunden, ellers er det ikke liv laga. 

Lever tilbake hunden du. Drit i om det er flaut, tenk på hundens beste. 

[Kragebein]

Jeg tror mer eller mindre alle som får hund for første gang går gjennom den samme krisen. Da vi fikk valp gråt jeg nesten daglig i en lang periode og tenkte hva faen vi hadde begitt oss ut på. Etter en uke er det for tidlig å si hvordan hundeholder kommer til å bli på sikt, for dere har ikke kommet ordentlig i gang med rutiner og lært hverandres rytme. Jeg ville definitivt gitt det litt mer tid. Hvis du om tre uker ikke merker bedring og mener hund ikke er noe for deg ville jeg snakket med tidligere eier.

[Gjest Den Lille Heksa]

Jeg tenkte det samme da jeg fikk min første hund, og ringte faktisk omplasseringen for å levere henne tilbake. Jeg fikk ikke tak i den jeg skulle snakke med, og hun skulle ringe meg opp igjen, men i mellomtiden ombestemte jeg meg og jeg beholdt hunden.

Det er ikke bare en dans på roser å ha hund, og det å få hund kontra det å drømme om hund er to forskjellige ting. Jeg var mye frem og tilbake i begynnelsen med den forrige hunden min, spesielt fordi hun hadde noen adferdsproblemer i forhold til katt som gjorde det litt vanskelig for meg, men det gikk seg til, og nå har jeg min andre hund.

Men det var også godt å ha "fri" i 1.5 år mellom disse to hundene, og jeg ønsker noen dager at jeg ikke har hund. Som idag for eksempel, jeg MÅ ut å gå tur nå, men er ikke så gira på det, det er derimot hunden.

Om du bestemmer deg for å gi den tilbake, er nok idligere eier bare glad at du sier fra, de vil jo bare det beste for hunden.

[kvinneguide]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjøpte en hund for en ukes tid siden, via omplassering. Tidligere eier og jeg ble enige om at i løpet av de fire første ukene kunne jeg levere hunden tilbake dersom det ikke fungerer. Så jeg har på en måte returrett. 

Dessverre ble ikke hundeholdet slik jeg trodde på forhånd. Det var godt gjennomtenkt, men man vet jo ikke hvordan det går før man får hunden i hus.

Jeg er ikke vant til hund fra før, og jeg tror faktisk ikke at hund er noe for meg. Alle tingene, røytingen, oppdragelsen, turene. Alt ble mye mer enn jeg trodde på forhånd. 

Gir jeg opp for fort? Burde jeg gi det mer tid? Jeg synes det er trist at det ble sånn. Jeg prøvde, og føler at det ikke fungerer for meg. Det er jo for mange år frem i tid. Jeg svikter tidligere eier, de kommer til å bli skuffet. 

Har dere noen erfaring med dette? Noen tanker? 

Anonymkode: 16422...8da

Jeg mener det er best du gir tilbake hunden med en gang. Valpetiden er uhyre viktig for resten av hundens liv, valpen trenger en dedikert eier som står på for at hunden skal bli veltilpasset. 

[AnonymBruker]

Gjennomtenkt, og lei etter ei lita uke? 

Anonymkode: edc8c...23e

[Kragebein]

3 minutter siden, kvinneguide skrev:

Jeg mener det er best du gir tilbake hunden med en gang. Valpetiden er uhyre viktig for resten av hundens liv, valpen trenger en dedikert eier som står på for at hunden skal bli veltilpasset. 

Så vidt jeg kan se har ikke TS sagt noe om at det er en valp? Siden det er snakk om omplassering har jeg tolket det som en voksen hund.

[AnonymBruker]

Opplevde det samme med katt- og jeg har hatt katt i 10 år !

Hadde to katter, mistet en og bestemte meg for å få en ny. Etter en uke var jeg helt utslitt og angret. Jeg hadde hatt katt lenge så jeg visste jo nøyaktig hvordan det var, men jeg hadde ikke energi til overs og jeg tror også jeg setter høyere krav til hvor mye oppmerksomhet og trivsel jeg vil se hos dyra. Jeg tror det å sette høye krav til seg selv kan være med på å slite deg ut. Du føler kanskje du må gi hunden oppmerksomhet flere timer om dagen og at du ikke kan sette deg ned og slappe av, for du ser hunden virker stresset eller kjeder seg i nytt hjem. Eller lignende.

Hadde tenkt å ringe og gi den tilbake, men så sov jeg lenge dagen etterpå og katten viste noen litt mer positive sider. Var usikker i flere dager, men på en måte følte jeg at katten kunne bli en bra katt for meg, en fin personlighet og lynne, om jeg bare gav den tid til å bli kjent med og like meg. Jeg senket også på noen krav jeg hadde. Katten tisset inne en gang så jeg ble superstresset på om den kom til å tisse på sofaen som ikke er min. Men etterhvert måtte jeg bare tenke "fuck it, skjer det så skjer det". Og jeg kunne slappe mer av og drikke kaffen i ro uten å føle for å løpe etter katten og se om den drev med ugang

Jeg vil si det sannsynligvis blir noe lettere etter en tid enn det det er nå, TS. Noen ting blir også rutine, hunden lærer deg å kjenne og roer seg ned. Den tilpasser seg deg noe mer enn den kanskje gjør nå

Dersom du føler at det er totalkræsj med personlighetene dens, da burde du kanskje revurdere. men om problemet er at du føler at du ikke gir hunden nok, at det er for mye styr eller tar for mye energi, så er det en sjanse for at dette går seg til. Vanskelig å si noe sikkert den ene eller andre veien. Men vit ihvertfall at jeg følte det samme med lang erfaring med katt- og de trenger ikke lufteturer en gang

Anonymkode: d2c65...259

[AnonymBruker]

Det er ikke en valp. Han er 4 år. Han har dessverre noen adferdsproblemer knyttet til møtesituasjoner. Jeg prøver å trene med han, men vet ikke om dette blir for vanskelig. 

Han er så fin på alle andre måter. Han er eksemplarisk hjemme. Og dessverre har jeg ikke knyttet bånd til han, men det tar kanskje lenger tid enn en uke. 

Jeg burde vel gi det et par uker til. Men samtidig synes jeg synd på hunden, håper ikke han merker at jeg er tvilende. 

Anonymkode: 16422...8da

[MrsPiggyBank]

Du er litt vag på hva det er som er så annerledes fra det du så for deg, og det ville vært interessant å høre mer om det. Selv om det kanskje ikke har så mye å si for saken. Med mindre det kan handle at hunden ikke er like valpe-glad hund som du så for deg? Det tror jeg nemlig er ganske typisk de første ukene i et nytt hjem - ikke alle hunder er avslappa, logrende små gledesstråler midt oppe i store forandringer som det. Noen blir litt vel intense og prøver å pleas'e nye folk med nervøs "underkastelse" adferd (som konstante forsøk på slikking i ansiktet), andre blir mer reserverte og nærmest "høflige". Det er i alle fall min erfaring med fosterhunder.

Jeg vil bare si at jeg synes det står mye mer respekt av å levere tilbake hunden og innrømme at du bomma, enn å beholde en hund som ikke er ønsket, eller hale ut perioden før du leverer tilbake dersom du har bestemt deg. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke en valp. Han er 4 år. Han har dessverre noen adferdsproblemer knyttet til møtesituasjoner. Jeg prøver å trene med han, men vet ikke om dette blir for vanskelig. 

Han er så fin på alle andre måter. Han er eksemplarisk hjemme. Og dessverre har jeg ikke knyttet bånd til han, men det tar kanskje lenger tid enn en uke. 

Jeg burde vel gi det et par uker til. Men samtidig synes jeg synd på hunden, håper ikke han merker at jeg er tvilende. 

Anonymkode: 16422...8da

Da skjønner jeg at du er frustrert. Det kan være vanskelig å trene, selv med folk som har erfaring.

Jeg bruker lengre enn en uke å knytte bånd til mine dyr, og den katten jeg snakket om hadde ikke knyttet seg til meg etter en uke heller.

Ikke tenk på om hunden merker du er tvilende. Hunder trenger ikke oppmerksomhet og bekreftelse hvert minutt og sekund de er våkne, de må lære å stole på at dere kan være i samme rom uten at du trenger gi den oppmerksomhet uten at det betyr du misliker den. Som sagt så kjenner ikke hunden deg helt heller, det er en prosess som tar litt tid

Når det gjelder møtetrening, så kommer det jo an på hvor ille det er og hvor vanskjøttet forrige eier/e har vært. Det kan i verste fall ta lang tid, men blir muligens noe bedre når du og hunden har blitt godt kjent

Anonymkode: d2c65...259

[AnonymBruker]

Hovedsakelig sliter han med møtesituasjoner. Jeg har ikke kompetansen. 

I tillegg er det en mix av diverse ting. Jeg har som sagt ikke hatt hund tidligere. Jeg visste at det ville lukte hund av meg og overalt, at det var hår overalt, at buksa er full av sikkel. At det er møkk etter hunden, at han tar så mye plass, at han søler med maten og vannet. 

Ja jeg vet at det er helt teit å tenke på alt dette, men selvom jeg var forberedt på det, så er det anderledes i praksis. Det lukter hund av hendene mine hele tiden.

Det hele ble så overveldende. Og sånn skal det være de neste 10 årene? 

 

Anonymkode: 16422...8da

[Gjest hysj]

 

Kanskje du er mer et kattemenneske enn et hundemenneske? Jeg lurer på hvorfor du valgte å ta til deg en hund, hva som var grunnen? Er det fordi det er mange i din omgangskrets som også har hund, og det virket "perfekt" de gangene du traff eieren med hunden sin?

Katter lukter kanskje ikke så mye, vet ikke om det hadde vært et bedre alternativ for deg? Eller tror du at dyr ikke er noe du vil ha i livet ditt for øyeblikket? 

 

[MrsPiggyBank]

Det kan være ekstra krevende ettersom dette er en ny situasjon for ham, men det kan også bli verre. Og det er krevende å jobbe med slike problemer for folk som har hatt flere hunder før også, så du må være forberedt på å studere litt, jobbe med dette en god del, og tåle blikkene fra folk som ikke har hatt eller forstår slike hunder og som bare blir irritert (you know who you are!). Å få en hund er en livstilsendring, i alle fall hvis man skal være en god hundeeier. Så du må nok belage deg på å bruke mer klesruller, klesvask og støvsuging enn før - for ewa - hvis dette skal bli permanent. Jeg synes det er litt merkelig å gi opp en hund pga hår og lukt, men ville tenkt grundig gjennom adferdsvanskene og hvorvidt du kommer til å kunne hjelpe ham med dette slik at han kan ha en OK hverdag. 

[EvaLena]

Jeg syns du skal levere hunden tilbake. Jo før, jo bedre for hunden.

Nå sitter du med litt erfaring du kan bruke neste gang ønsket om hun skulle dukke opp.

[kvinneguide]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hovedsakelig sliter han med møtesituasjoner. Jeg har ikke kompetansen. 

I tillegg er det en mix av diverse ting. Jeg har som sagt ikke hatt hund tidligere. Jeg visste at det ville lukte hund av meg og overalt, at det var hår overalt, at buksa er full av sikkel. At det er møkk etter hunden, at han tar så mye plass, at han søler med maten og vannet. 

Ja jeg vet at det er helt teit å tenke på alt dette, men selvom jeg var forberedt på det, så er det anderledes i praksis. Det lukter hund av hendene mine hele tiden.

Det hele ble så overveldende. Og sånn skal det være de neste 10 årene? 

 

Anonymkode: 16422...8da

I hovedinnlegg så det ut som om det var hund generelt som ikke passet for deg. Kanskje det bare er feil rase for deg, er ikke alle hunder som lukter, røyter og søler like mye. Med korthåret blir det nesten ikke møkk heller. Adferdsvansker er ikke lett og må nesten oppleves, så jeg synes det var bra av tidligere eier å gi deg prøvetid.

[Chizue]

Jeg tenker egentlig at en omplasseringshund ikke er noe for deg.
At du burde egentlig ha startet med en valp-Gjerne en rase som ikke krever "mye"..

[Tiara07]

Det er som med alt (ny jobb, nytt kjæledyr, barn osv...) ; man synes det er kjempegøy med engang, så oppdager man at det går utover vanene man har lagt seg til, og det er da man begynner å slite.. - når man "oppdager" at dette ikke bare var for noen dager, men faktisk "resten av livet". Det er da skillet kommer (dessverre for mange kjæledyr  ); 

1. man holder ut, og ser at det ikke var så ille likevel, endrer vanene sine, og vips så er det som om det ikke har vært annerledes før! 

2. man gir opp med en gang, omplasserer dyret eller avliver det pga av allergi(!) osv. 

Tragisk av mange har så dårlige holdninger når det gjelder kjæledyr  Mange jeg har hatt lyst å "riste vett i" oppgjennom livet! Jeg tar ikke lett på dette. Får man et dyr, må man faktisk endre livsstilen sin etter det - akkurat som med barn. Dyrene får følelser for oss, og det er tragisk for dem å bli omplassert, kastet rundt omkring osv. 

Jeg forstår følelsen din TS, men håper du har vett til å vente med å konkludere til det har gått et par mnd! Du må bli kjent med hunden først, og du må bli kjent med de endrede vanene dine! Gleden med en hund er bare så utrolig. Og uansett så klarer man ikke å knytte seg følelsesmessig etter 1 uke! Da er det for lett å gi opp! Ikke vær en som gir opp med en gang!!!!

 

Endret 4. mars 2017 av Tiara07

[Tiara07]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hovedsakelig sliter han med møtesituasjoner. Jeg har ikke kompetansen. 

I tillegg er det en mix av diverse ting. Jeg har som sagt ikke hatt hund tidligere. Jeg visste at det ville lukte hund av meg og overalt, at det var hår overalt, at buksa er full av sikkel. At det er møkk etter hunden, at han tar så mye plass, at han søler med maten og vannet. 

Ja jeg vet at det er helt teit å tenke på alt dette, men selvom jeg var forberedt på det, så er det anderledes i praksis. Det lukter hund av hendene mine hele tiden.

Det hele ble så overveldende. Og sånn skal det være de neste 10 årene? 

 

Anonymkode: 16422...8da

Da må du øve på møtesituasjoner! Meld deg på et kurs, så går dette seg som oftest til etterhvert! Man kan ikke gi vekk en hund på det grunnlaget, men de andre tingene burde du ha kunnet sette det sånn noenlunde inn i før du fikk en hund  

Endret 4. mars 2017 av Tiara07