Forholdet til svigerinne/svoger

[AnonymBruker]

Som tittelen sier: Liker du din svoger/svigerinne (altså den som er sammen med din søster eller bror)? Hvis du ikke gjør det: Hvorfor ikke? Og hvordan forholder du deg til situasjonen?

Grunnen til at jeg spør, er at jeg er i en slik situasjon selv. Min bror er sammen med ei dame som forsåvidt er hyggelig og grei, men vi har vel bare ikke noen god kjemi, og mannen min og hun har heller ingen kjemi. Ergo er det alltid litt anspent når vi er sammen alle sammen (og det skjer jo en del). Vi ville aldri reist på ferie med dem, men bor nært dem og mine foreldre, og må derfor forholde oss nogenlunde sivilisert til hverandre. Det er ingen store konkrete hendelser som har forårsaket det anstrengte forholdet, men noen små enkeltepisoder som nok henger litt igjen, og som vi ikke har snakket om egentlig (veldig typisk for vår familie). Vi har ulik humor, ulikt syn på hverdagen, på oppdragelse etc, og så må jeg vel innrømme at jeg synes hun kan være litt krass og legger seg borti en del ting hun ikke har noe med. Sikkert bare jeg som er hårsår, men jeg klarer ikke å slappe av når vi er sammen med dem, og det verste er at mannen min også blir helt forandret. Han er egentlig en omgjengelig, hyggelig og lun mann, men sammen med dem, blir han mutt og sur uten at jeg egentlig kan forklare hva som skjer. Noen som er i samme situasjon? Hvordan har dere løst det? 

Anonymkode: 697cf...cc1

[AnonymBruker]

Ja jeg har en svigerinne jeg ikke har bra kjemi med. Hun er veldig opptatt av image og er manipulerende, skuespiller, dømmende på en måte slik at du merker hun ikke liker deg og det du sier. 

Hun er enten ikke interessert i meg i det hele tatt, eller så er hun veldig opphengt i meg og det jeg gjør og tar alt feil. Hun toler ikke andre men andre skal tole henne, komplisert..jeg klarer ikke slappe av med henne og gruer meg hver gang jeg skal treffe henne. Føler meg ikke bra nok i det hele tatt rundt henne og er mentalt utslitt etter jeg har snakket med henne. Det blir alltid sånn forhør og uansett hva jeg sier så blir det "slemt" eller "rart" urk!

 

Anonymkode: 3f084...7e5

[AnonymBruker]

Ikke helt samme, men han min samboers søster er sammen med har jeg et anstrengt forhold til. Vi er like gamle og gikk i samme klasse på ungdomsskolen. Og gjett hvem som var den store mobberen min? Jo, han! Jeg hadde reggis og briller, og var litt overvektig og ble utpekt som hakkekylling av han allerede første skoledag.

Heldigvis kom jeg meg sterkere ut av det, og da reggisen var borte sammen med valpefettet, og brillene erstattet med linser ble det en helt annen verden. Like etter jeg og samboeren min ble sammen ble jeg faktisk forsøkt sjekka opp av han svogeren min. Og ja, han var og er fortsatt sammen med min svigerinne. Jeg avviste han totalt og etter det han han begynt å snakke ned om meg til min samboer. Min samboer utrykker stadig hvor mye han misliker svogeren, men det kommer han nok aldri til å si forran han. Jeg derimot er Ikke redd for å si hva jeg mener om han til trynet hans. Har bare ikke funnet en rett anledning enda. Ingen i svigerfamilien inkludert min samboer vet om mobbingen.

Anonymkode: a2bfc...31f

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke helt samme, men han min samboers søster er sammen med har jeg et anstrengt forhold til. Vi er like gamle og gikk i samme klasse på ungdomsskolen. Og gjett hvem som var den store mobberen min? Jo, han! Jeg hadde reggis og briller, og var litt overvektig og ble utpekt som hakkekylling av han allerede første skoledag.

Heldigvis kom jeg meg sterkere ut av det, og da reggisen var borte sammen med valpefettet, og brillene erstattet med linser ble det en helt annen verden. Like etter jeg og samboeren min ble sammen ble jeg faktisk forsøkt sjekka opp av han svogeren min. Og ja, han var og er fortsatt sammen med min svigerinne. Jeg avviste han totalt og etter det han han begynt å snakke ned om meg til min samboer. Min samboer utrykker stadig hvor mye han misliker svogeren, men det kommer han nok aldri til å si forran han. Jeg derimot er Ikke redd for å si hva jeg mener om han til trynet hans. Har bare ikke funnet en rett anledning enda. Ingen i svigerfamilien inkludert min samboer vet om mobbingen.

Anonymkode: a2bfc...31f

Huff. Det hørtes grusomt ut! Vet svigerinna di dette?

Anonymkode: 0e97a...1d9

[AnonymBruker]

Jeg misliker de fleste i svigerfamilien min. Det vil si, svigermor og svigerfar er noen lunde ok å forholde seg til hvis det er snakk om en periode på noen timer og hvis det ikke er så mange andre i nærheten. Min mann har også en søster som er ok når jeg er sammen med henne, men jeg har tatt henne i å baksnakke meg en gang hun ikke trodde jeg hørte det. Så det er noe anstrengt fra min side, ja. Resten av mannens søsken har jeg, og egentlig ikke han heller, noe nevneverdig forhold til. Kan si det slik at mannen min ikke har noen av sine brødre sine telefonnumre lagret på sin egen telefon.

Anonymkode: 0b654...0ec

[AnonymBruker]

mine søskens samboere har jeg et helt ok forhold til, men min samboers søsken/svogre/svigerinner er det værre med. Man klaffer rett og slett ikke med alle og de hadde nok bestemt seg på forhånd at det var min samboers eks de ville forholde seg til. Så vi holder oss unna.

Anonymkode: 23daa...f8a

[AnonymBruker]

Samboer har veldig mange søsken, men det er én har har et veldig nært forhold til. Hun og jeg er som erkefiender, jeg liker ikke å bruke ordet hate men henne hater jeg virkelig. Hun er helt besatt av broren sin, på en ganske ekkel måte. 

Anonymkode: 105fb...df8

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Huff. Det hørtes grusomt ut! Vet svigerinna di dette?

Anonymkode: 0e97a...1d9

Nei, hun vet ikke noe om noenting. Fatter ikke hva de to gjør sammen (annet enn barna) da hun er rake motsetningen av han.

Anonymkode: a2bfc...31f

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke helt samme, men han min samboers søster er sammen med har jeg et anstrengt forhold til. Vi er like gamle og gikk i samme klasse på ungdomsskolen. Og gjett hvem som var den store mobberen min? Jo, han! Jeg hadde reggis og briller, og var litt overvektig og ble utpekt som hakkekylling av han allerede første skoledag.

Heldigvis kom jeg meg sterkere ut av det, og da reggisen var borte sammen med valpefettet, og brillene erstattet med linser ble det en helt annen verden. Like etter jeg og samboeren min ble sammen ble jeg faktisk forsøkt sjekka opp av han svogeren min. Og ja, han var og er fortsatt sammen med min svigerinne. Jeg avviste han totalt og etter det han han begynt å snakke ned om meg til min samboer. Min samboer utrykker stadig hvor mye han misliker svogeren, men det kommer han nok aldri til å si forran han. Jeg derimot er Ikke redd for å si hva jeg mener om han til trynet hans. Har bare ikke funnet en rett anledning enda. Ingen i svigerfamilien inkludert min samboer vet om mobbingen.

Anonymkode: a2bfc...31f

Hvorfor skjuler du mobbingen?

Anonymkode: 6d5f4...059

[KaDust]

Jeg liker svogeren min fordi han behandler søsteren min bra og gjør hun lykkelig. Jeg kjenner han ikke så godt personlig og jeg har ingenting til felles med han som jeg vet om, men det er ikke noe problem å ha praten gående hvis vi ender opp alene sammen o.l. likevel. Utover det kan jeg egentlig ikke si noe særlig, siden jeg som sagt ikke kjenner han så godt personlig.

[AnonymBruker]

Med ett unntak er jeg like nærme mine svigerinner og svogere. Min brors kone. Jeg takler henne bare ikke, det gjør heller ikke min mann. 

Jeg er selvfølgelig veldig inkluderende. Inviterer dem på besøk, sender snap og meldinger, og anstrenger meg så godt jeg kan for å  være hyggelig på lik linje som jeg er med de andre. 

Men vi har ingenting felles. Hun er veldig alternativ. Hun er raskt ute med å kritisere klærne jeg går med, min materialistiske jobb, til og med gavene jeg kjøper til mine tantebarn. Når det gjelder mat kritiserer hun det jeg lager hver dag, og så det jeg har juster neste dag (vegetarianer/veganer/kun fisk/ikke noe korn/ingen sukker/gjerne rødt kjøtt/ikke bearbeidet kjøtt/ingen posemat/helst posemat...). Og hun er mot alkohol, riktignok litt av og på. Når broren min finner frem en flaske han kan dele på tre (han-meg-min mann) og hun går og legger seg fordi "vi ikke skulle ha alkohol i dag"  synes jeg det er sært, særlig når det var greit dagen før - og hun selv ville ha en-to glass. Og det er ikke bare når det gjelder mat og drikke meningene skifter. Kun tøybleier i mai, glemt i juni, uten noe snev av selvinnsikt eller selvironi. 

Har lært av min bror. Så nå jatter jeg bare med. Og gjør som jeg vil uavhengig av "dagens meninger". 

Anonymkode: 19bf9...964

[Tanuki]

Vel, jeg har et veldig ok forhold til min samboers søster, hun er yngre enn meg og vi deler interesser som tegning og fargelegging. Hun bor faktisk sammen med oss, vi bor i dems hjemland, og siden hun er student så var det økonomisk at vi 3 bor sammen. Jeg kan noen ganger irritere meg over at hun omtrent ikke gjør noe husarbeid og såvidt gidder å rydde sitt eget rom, MEN hun stiller alltid opp som barnevakt om vi har behov for litt alenetid ute, eller om vi trenger å handle eller noe uten barn, så jeg vil ikke klage:)

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skjuler du mobbingen?

Anonymkode: 6d5f4...059

Jeg skjuler den ikke, det har bare ikke falt seg naturlig å dele med dem. Det er en slags skamfølelse rundt det å bli mobbet, så det er ikke noe samtaleemne jeg ønsker å bringe på banen i familiesammenkomster.

Anonymkode: a2bfc...31f