Er det en skam å arbeide i halv stilling?

[AnonymBruker]

Jeg jobber i helsesektoren, og har en 50% fast stilling som jeg har hatt noen år nå. Årsaken til at jeg kun jobber 50% er først og fremst at det gir meg en fantastisk frihet og muligheten til å bruke tiden på det jeg har lyst til. Enten det er snakk om lange morgener med kaffe i koppen og påfølgende skogstur, eller prosjekter i hus og hage.

Jeg opplever ofte å få kommentarer og skråblikk fra både venner, familie og kolleger fordi jeg jobber såpass lite. Kommentarer som "du som er så ung og frisk, burde jo absolutt klare å være i 100% jobb!" er ikke uvanlig. Jeg føler at folk ser ned på meg og hinter til at jeg er lat. Noen er også direkte bitre og prøver å få meg til å få dårlig samvittighet ved å si feks "ja noen av oss må jo jobbe hver dag for pengene..".

Nå skal det sies at jeg klarer meg helt fint økononisk og aldri har mottatt en krone i noen som helst stønad fra NAV. Trenger/ vil jeg ha mer penger, sper jeg på med ekstravakter (veldig sjelden jeg ikke får de vaktene jeg vil ha). Min lave stillingsprosent har ingenting med at jeg misliker jobben min, kun det at jeg liker friheten min mer!

Synes dere det er rett at andre mennesker kommer med slike kommentarer og legger seg opp i hva jeg bruker tiden min til? Kjenner jeg blir provosert av det. Bør jeg "skamme meg" for å ha en så liten stilling, til tross for at jeg klarer meg helt fint?

Anonymkode: a7856...832

[AnonymBruker]

Håper du har en skikkelig pensjonssparing på gang.

Anonymkode: 809bc...36e

[Skrotnes]

Selv tenker jeg at denne meningen er noe de fleste av oss er indoktrinert med helt tilbake til barneskolen. 
Vi blir opplært til at vi skal jobbe til vi blir gamle, da dette er det som får samfunnet og staten til å operere som ønskelig. 

Men om du trives med å jobbe 50% - go for it! 
Livet er for kort til å la fremmede og andre diktere hvordan du skal leve det. 
Dessuten, hvem liker ikke fritid? Vel, noen gjør vel kanskje ikke det heller, men du ser hvor jeg vil med dette.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber i helsesektoren, og har en 50% fast stilling som jeg har hatt noen år nå. Årsaken til at jeg kun jobber 50% er først og fremst at det gir meg en fantastisk frihet og muligheten til å bruke tiden på det jeg har lyst til. Enten det er snakk om lange morgener med kaffe i koppen og påfølgende skogstur, eller prosjekter i hus og hage.

Jeg opplever ofte å få kommentarer og skråblikk fra både venner, familie og kolleger fordi jeg jobber såpass lite. Kommentarer som "du som er så ung og frisk, burde jo absolutt klare å være i 100% jobb!" er ikke uvanlig. Jeg føler at folk ser ned på meg og hinter til at jeg er lat. Noen er også direkte bitre og prøver å få meg til å få dårlig samvittighet ved å si feks "ja noen av oss må jo jobbe hver dag for pengene..".

Nå skal det sies at jeg klarer meg helt fint økononisk og aldri har mottatt en krone i noen som helst stønad fra NAV. Trenger/ vil jeg ha mer penger, sper jeg på med ekstravakter (veldig sjelden jeg ikke får de vaktene jeg vil ha). Min lave stillingsprosent har ingenting med at jeg misliker jobben min, kun det at jeg liker friheten min mer!

Synes dere det er rett at andre mennesker kommer med slike kommentarer og legger seg opp i hva jeg bruker tiden min til? Kjenner jeg blir provosert av det. Bør jeg "skamme meg" for å ha en så liten stilling, til tross for at jeg klarer meg helt fint?

Anonymkode: a7856...832

Dette er jo et valg du har tatt selv. Men kan forstå at folk reagerer på at du som er ung(du sier ikke alderen) ikke jobber mer og kan oppfattes som at du er lat. Problemet er at det ER mange unge som er litt late og vil jobbe minst mulig. Derfor er det enkelt at samfunnet rundt deg generaliserer og assosierer deg med dette dessverre. MEN en ting du må huske på er at den dagen du går over i pensjonistenes rekker vil få veldig lite pensjon utbetalt som følge av at du i yngre dager valgte å kun ha en 50% stilling fremfor 100%.

Anonymkode: f1bfa...121

[SunnivaOslo]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber i helsesektoren, og har en 50% fast stilling som jeg har hatt noen år nå. Årsaken til at jeg kun jobber 50% er først og fremst at det gir meg en fantastisk frihet og muligheten til å bruke tiden på det jeg har lyst til. Enten det er snakk om lange morgener med kaffe i koppen og påfølgende skogstur, eller prosjekter i hus og hage.

Jeg opplever ofte å få kommentarer og skråblikk fra både venner, familie og kolleger fordi jeg jobber såpass lite. Kommentarer som "du som er så ung og frisk, burde jo absolutt klare å være i 100% jobb!" er ikke uvanlig. Jeg føler at folk ser ned på meg og hinter til at jeg er lat. Noen er også direkte bitre og prøver å få meg til å få dårlig samvittighet ved å si feks "ja noen av oss må jo jobbe hver dag for pengene..".

Nå skal det sies at jeg klarer meg helt fint økononisk og aldri har mottatt en krone i noen som helst stønad fra NAV. Trenger/ vil jeg ha mer penger, sper jeg på med ekstravakter (veldig sjelden jeg ikke får de vaktene jeg vil ha). Min lave stillingsprosent har ingenting med at jeg misliker jobben min, kun det at jeg liker friheten min mer!

Synes dere det er rett at andre mennesker kommer med slike kommentarer og legger seg opp i hva jeg bruker tiden min til? Kjenner jeg blir provosert av det. Bør jeg "skamme meg" for å ha en så liten stilling, til tross for at jeg klarer meg helt fint?

Anonymkode: a7856...832

Jeg selv jobber ikke fullt og har mye fridager. Opplever det samme som deg. De snakker til meg som om jeg ikke bidrar like mye og er litt "du er heeeldig så har så mye fri du!". Jeg svarer bare "ja,du kan da få det du og om du jobber mindre?"

Jeg studerer nå og jobber frivillig,så har interesser og liker å ha fritid. Jeg mener at livet skal være bra og ikke bare jobb. La det bare ligge,de er bitre fordi livet deres bare består av jobb og et par timer fri før de må legge seg. Du og jeg bidrar til samfunnet selvom vi jobber mindre. Vi betaler skatt og er på jobb når vi skal være det. Det er da ikke vårt problem at folk ikke har andre interesser enn jobb?

Jeg jobbet før 100% med MYE ansvar. Alt var bare jobb og atter jobb,til og med i ferien måtte jeg svare på Mail. Jeg kunne ikke ta flere uker sammenhengende ferie heller. Max 2 uker sammenhengende og jeg ble LEI. Lei av at livet skulle fare forbi og aldri ha ordentlig fri. Lei av å leve for ferier og helger. Lei av å jobbe ræva av meg for hva?Masse penger på konto? Jeg tjener rundt 150 000kr mindre idag enn for 1 år siden og det er helt ok.

[AnonymBruker]

Jobber du 50% uten grunn som helseproblemer eller barn med stort omsorgsbehov tenker jeg at du ikke "bidrar etter evne". Samfunnet vårt er avhengig av at de som kan arbeide gjør det de kan, slik at vi kan ha velferdsgoder som gratis skole og gratis helsetjenester, sykepenger, permisjonsrettigheter mm.

Kommer du til å overleve på det du får utbetalt dersom du skulle bli ufør? 66% av 50% er fryktelig lite. Selv er jeg ufør, jeg savner jobben og et arbeidsfellesskap vanvittig mye, og det er for meg uforståelig at noen velger å ikke jobbe/jobbe så lite som du gjør.

Anonymkode: 4ee6d...8ae

[AnonymBruker]

Hvis noen prøver å påføre deg skam over å være bevisst på hva du synes er mest viktig, og får til å leve på en måte som er bra for deg, tror jeg heller de er misunnelige. Du tar jo ekstravakter når det trengs, og fyller dessuten fritiden med aktiviteter, så lat er du jo heller ikke. 

Så lenge du klarer deg økonomisk må jo dette være helt perfekt. Høyere livskvalitet fremfor mer penger og høyere materiell levestandard, og mindre forbruk er bra! Kanskje fører det til at helsen din holder lenger også, så du aldri vil trenge støtte fra Nav til sykepenger eller noe som helst. Ledig jobb til andre som trenger jobb bidrar du også til. Drit i andre og gjør det som fungerer for deg akkurat nå. 

 

Anonymkode: 5e440...06c

[AnonymBruker]

Jeg synes man har plikt til å bidra til samfunnet. Det gjør du ikke når du dasser rundt på 50% stilling. Den tiden du bruker på deg selv i sofakroken og i skog og mark, kunne du brukt til å bidra til samfunnet i stedet. Så ja, jeg ser litt ned på sånne som holder på slik. 

Anonymkode: 1c726...ef4

[AnonymBruker]

Jeg har vurdert det samme selv, å ha f'eks 80% stilling i stede for 100%, dersom det er OK for arbeidsgiver. Fordi jeg ønsker mer frihet i hverdagen, å merker at jeg ofte må bruke helga på å hente meg inn igjen å være klar for en ny arbeidsuke. 

Ts, jeg syns ikke du bør skamme deg. Du virker reflektert over situasjonen. Så lenge du klarer deg økonomisk syns jeg ikke dete r noe galt i å ikke ha en 100% stilling. 

Anonymkode: fd2a6...71a

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det frivillige arbeidet du gjør veier opp. Dessuten har du muligens bedre mental helse av å kutte ned på stress, om du er av den sorten som blir veldig sliten i hodet av maset på jobb. Noen trives med å jobbe mye, andre får et bedre liv slik du har det. For meg kommer det helt an på hvilken jobb jeg har. Noen steder gir jobben meg utrolig mye, andre steder jeg har vært har jeg kun vært for lønna sin del. Det handler også litt om hva man har å bidra med. Yter du en bedre jobb ved å gå i lavere stilling kan det hende det veier opp. En sur og bitter sykepleier f.eks...Mot en som har tid. Mye trivsel om pleie i en hyggelig sykepleier for eldre f.eks. Jeg skjønner godt prioriteringen din, men hadde sørget for ok pensjon og forsikringer om jeg var deg.

Anonymkode: fc823...a02

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke problemet. Jeg synes du har innrettet deg helt perfekt. Du kan ta ekstravakter om du vil, og har økonomisk sans vil jeg tippe, det er mye penger å spare dersom man er litt prisbevisst og da lever man godt på 50% lønn. Folk kan heller passe sine egne saker. 

Anonymkode: 0bee3...6f2

[Isitfair]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes man har plikt til å bidra til samfunnet. Det gjør du ikke når du dasser rundt på 50% stilling. Den tiden du bruker på deg selv i sofakroken og i skog og mark, kunne du brukt til å bidra til samfunnet i stedet. Så ja, jeg ser litt ned på sånne som holder på slik. 

Anonymkode: 1c726...ef4

 

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jobber du 50% uten grunn som helseproblemer eller barn med stort omsorgsbehov tenker jeg at du ikke "bidrar etter evne". Samfunnet vårt er avhengig av at de som kan arbeide gjør det de kan, slik at vi kan ha velferdsgoder som gratis skole og gratis helsetjenester, sykepenger, permisjonsrettigheter mm.

Kommer du til å overleve på det du får utbetalt dersom du skulle bli ufør? 66% av 50% er fryktelig lite. Selv er jeg ufør, jeg savner jobben og et arbeidsfellesskap vanvittig mye, og det er for meg uforståelig at noen velger å ikke jobbe/jobbe så lite som du gjør.

Anonymkode: 4ee6d...8ae

Dere forstår at det at noen velger å jobbe 50% gir andre en mulighet til å få kommet seg inn i arbeidslivet? Med de teknologiske fremskrittene vil flere og flere jobber forsvinne samtidig som om populasjonen bare blir større og større. Et av forslagene for å få flest mulig i jobb er nettopp det at vi har kortere arbeidsdager. Dette vil også utjevne de store forskjellene i samfunnet. Eller så må borgerlønn innføres (betaling for å ikke gjøre noe). 

[AnonymBruker]

Dere som mener det å jobbe 50 % innenfor helsesektor ikke er å bidra;
Dette gjør jo at noen andre kan få 50 % jobb og dermed slippe sitte utenfor.
Jeg tenker man faktisk bidrar mer i forhold til trygdeytelser, siden man gir noen andre mulighet til å slippe gå på trygd.
Man gir mulighet for jobb til noen som kanskje ikke har mulighet til en 100 % stilling.
Man er fortsatt med på redde liv og pleie andre
Man er mest sannsynlig ikke med på dette bruk/kast-samfunnet.
Det å gi litt av sin egen plass er å bidra.
 

Til TS: gjør som du vil så lenge du klarer deg økonomisk, men husk å tenk på pensjonsalderen også  

Anonymkode: 5eb64...dd3

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere som mener det å jobbe 50 % innenfor helsesektor ikke er å bidra;
Dette gjør jo at noen andre kan få 50 % jobb og dermed slippe sitte utenfor.
Jeg tenker man faktisk bidrar mer i forhold til trygdeytelser, siden man gir noen andre mulighet til å slippe gå på trygd.
Man gir mulighet for jobb til noen som kanskje ikke har mulighet til en 100 % stilling.
Man er fortsatt med på redde liv og pleie andre
Man er mest sannsynlig ikke med på dette bruk/kast-samfunnet.
Det å gi litt av sin egen plass er å bidra.
 

Til TS: gjør som du vil så lenge du klarer deg økonomisk, men husk å tenk på pensjonsalderen også  

Anonymkode: 5eb64...dd3

Hæ?

Å jobbe 50% er absolutt å bidra, men bare at man bidrar med halvparten av det andre gjør, og det man kunne ha gjort.

Det stemmer at noen andre kan få 50% jobb, men betyr samtidig at hvis den som får 50%-en egentlig trenger 100% blir nødt til å ha flere deltidsjobber - typisk kvinneproblem, og er en grunn til at "rett til hele stillinger" stadig er en parole på kvinnedagen. 

Nei, man bidrar ikke MER til trygdeytelser siden mindre lønn betyr mindre prosentandel skatt. Man bidrar mindre, mye mindre. De som har trygd har ikke trygd fordi de "kunne ha jobbet".

Javisst redder man liv, men bare halvparten så mye som om man jobbet fullt.

Fint hvis man har lavere forbruk ref bruk-og-kast, men kjøp av tjenester (feks vaskehjelp eller restaurantbesøk) forurenser ikke spesielt mye.

TS, du gjør som du vil, men ikke forvent støtte for valget ditt om å bidra mindre for å ha mer tid til egenpleie.

Anonymkode: 4ee6d...8ae

[AnonymBruker]

Jeg synes flere her har gode poenger, man bør bidra til samfunnet i den grad man kan det. Personlig må jeg innrømme at jeg ser litt ned på de som jobber i gradert stilling uten noen spesiell grunn for det. Jeg oppfatter det som intet annet enn latskap. Greit at du liker å ha mye fritid, men hvis alle skulle tenke sånn hadde samfunnet vårt sett ganske annerledes ut.. I mange land utenfor Norges grenser er det vanlig å jobbe 9-12 timers dager. Vi hadde nok klart å stå på mer her i Norge og, vi har det egentlig ganske bedagelig med de 8-timers arbeidsdagene vi har her. Nå kan jeg forstå at sykepleier er et fysisk tøffere yrke enn f.eks en kontorjobb, men jeg ser ikke at det forsvarer kun å jobbe 50%. Hadde du jobbet 80-90% kunne jeg kanskje skjønt det.

Anonymkode: 8a6dd...a84

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke på det som en skam, men jeg syns det er vår plikt å bidra 100% til at vi kan opprettholde de godene vi har her i samfunnet og det gjør du ikke med 50% jobb. Det gjelder alle, både kvinner og menn - så lenge du er i stand til å jobbe 100%. Og så tenker jeg at mange kvinner faller i den fella at de jobber deltid og når de blir minstepensjonister så får de svi økonomisk sett.

Anonymkode: a0296...140

[SunnivaOslo]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jobber du 50% uten grunn som helseproblemer eller barn med stort omsorgsbehov tenker jeg at du ikke "bidrar etter evne". Samfunnet vårt er avhengig av at de som kan arbeide gjør det de kan, slik at vi kan ha velferdsgoder som gratis skole og gratis helsetjenester, sykepenger, permisjonsrettigheter mm.

Kommer du til å overleve på det du får utbetalt dersom du skulle bli ufør? 66% av 50% er fryktelig lite. Selv er jeg ufør, jeg savner jobben og et arbeidsfellesskap vanvittig mye, og det er for meg uforståelig at noen velger å ikke jobbe/jobbe så lite som du gjør.

Anonymkode: 4ee6d...8ae

Vel,innen helserelaterte jobber(som ts jobber i)så er det for det meste deltidsjobber..

Og jeg tror du burde heller rette pekefingeren din mot de som går på NAV som faktisk ikke deltar i det hele tatt..

Jeg kan ikke "arbeide meg døde" bare for at andre skal ligge og slække. 

Endret 3. mars 2017 av SunnivaOslo
skrivefeil

[SunnivaOslo]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes man har plikt til å bidra til samfunnet. Det gjør du ikke når du dasser rundt på 50% stilling. Den tiden du bruker på deg selv i sofakroken og i skog og mark, kunne du brukt til å bidra til samfunnet i stedet. Så ja, jeg ser litt ned på sånne som holder på slik. 

Anonymkode: 1c726...ef4

Altså...jeg tror og mener at i de fleste jobber så er det veldig mange som ikke bruker hele arbeidsdagen på rent arbeid. Folk i 100% stilling som bruker ca 15-20 min på røyke og kaffepause blir fort mange timer i uka. Å skravle med kollegaer eller sitte på sosiale medier blir også fort noen timer i uka. 

Å jobbe 50% som feks helsefagarbeider tilsvarer 100% i en kobtorjobb da det er fysisk tyngre og man har mer og gjøre. Det er ikke mye ting til lange kaffe og røykepauser eller fb oppdateringer der..

[SunnivaOslo]

Akkurat nå, SunnivaOslo skrev:

Altså...jeg tror og mener at i de fleste jobber så er det veldig mange som ikke bruker hele arbeidsdagen på rent arbeid. Folk i 100% stilling som bruker ca 15-20 min på røyke og kaffepause blir fort mange timer i uka. Å skravle med kollegaer eller sitte på sosiale medier blir også fort noen timer i uka. 

Å jobbe 50% som feks helsefagarbeider tilsvarer 100% i en kontorjobb da det er fysisk tyngre og man har mer og gjøre. Det er ikke mye ting til lange kaffe og røykepauser eller fb oppdateringer der..

Dobbelpost.

[Vera Vinge]

Jeg skjønner godt at andre tenker sitt, selv om det virker litt rart å snakke mye med deg om det, ts. Har man redusert helse, barn eller syke foreldre å ta seg av, syns jeg man har god grunn til å jobbe redusert (jeg jobbet tidligere redusert pga. små barn, og ønsker å gjøre det igjen, når det er mulig, siden jeg fortsatt har små barn). Men å bare jobbe 50% fordi man vil ha mer frihet, det syns jeg blir veldig egopreget. Samfunnet er jo avhengige av at friske folk jobber, og det ville jo ikke gått hvis alle jobbet så lite.