Hvorfor er det sånn?

[AnonymBruker]

Må bare lufte litt frustrasjon.

Jeg vil påstå jeg er en veldig omsorgsfull person. Jeg er alltid hyggelig og imøtekommende mot andre. Begynner det noen nye på jobb er jeg den første til å ønske de velkommen å få de inn i varmen. Jeg er flink til å vise andre at jeg setter pris på de. Jeg gjør rett og slett mye for at andre skal ha det bra. Hos meg er alle velkommen og jeg holder ingen utenfor. På jobben er vi få jenter, det er ei der jeg er veldig god venninne med på fritiden, så for min del var det naturlig at hun kom i bursdagen min, hun andre er ikke noe hyggelig mot meg i det hele tatt på jobb, finner stadig ting å "ta meg på" og ja, hun er rett og slett temmelig ufyselig mot meg til tider, men likevel inviterte jeg hun i bursdagen min så hun ikke skulle føle seg utenfor.

Men hva får jeg igjen for å være snill? Jeg føler ingen bryr seg om meg.. det er ingen som tenker på meg når jeg kanskje hadde trengt det. Ikke blir jeg invitert. Jeg får høre at jeg er en person mange liker. Men likevel føles det ikke sånn. Jeg blir ofte ikke inkludert, enten så glemmer de å spørre meg eller så vil de ikke ha meg med. Av mannfolk blir jeg behandlet som søppel. Er det fordi jeg er "for snill" er jeg lett å utnytte? Er det det som er problemet. Jeg bare blir så lei meg når jeg gjør så godt jeg kan for å ivareta alle andre, men jeg føler andre glemmer meg. Jeg forventer ikke stort, men det er liksom som folk tar min godhet for gitt, det er bare å ta ett stort jafs av kaka, for så å stikke. Igjen sitter jeg med bare smuler. Om dere skjønner.

Har alltid lært at det lønner seg å være snill, men jeg vet ikke helt jeg.. har ei annen god venninne som sier at jeg må bli litt tøffere og hardere. Ikke finne meg i å bli behandlet som dritt og la meg utnytte. Ikke bry meg så mye om at alle andre skal ha det bra, men bli litt mere egoist. Men er det det slik man må være for å bli behandlet fair? 

Anonymkode: a11c8...e0d

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Må bare lufte litt frustrasjon.

Jeg vil påstå jeg er en veldig omsorgsfull person. Jeg er alltid hyggelig og imøtekommende mot andre. Begynner det noen nye på jobb er jeg den første til å ønske de velkommen å få de inn i varmen. Jeg er flink til å vise andre at jeg setter pris på de. Jeg gjør rett og slett mye for at andre skal ha det bra. Hos meg er alle velkommen og jeg holder ingen utenfor. På jobben er vi få jenter, det er ei der jeg er veldig god venninne med på fritiden, så for min del var det naturlig at hun kom i bursdagen min, hun andre er ikke noe hyggelig mot meg i det hele tatt på jobb, finner stadig ting å "ta meg på" og ja, hun er rett og slett temmelig ufyselig mot meg til tider, men likevel inviterte jeg hun i bursdagen min så hun ikke skulle føle seg utenfor.

Men hva får jeg igjen for å være snill? Jeg føler ingen bryr seg om meg.. det er ingen som tenker på meg når jeg kanskje hadde trengt det. Ikke blir jeg invitert. Jeg får høre at jeg er en person mange liker. Men likevel føles det ikke sånn. Jeg blir ofte ikke inkludert, enten så glemmer de å spørre meg eller så vil de ikke ha meg med. Av mannfolk blir jeg behandlet som søppel. Er det fordi jeg er "for snill" er jeg lett å utnytte? Er det det som er problemet. Jeg bare blir så lei meg når jeg gjør så godt jeg kan for å ivareta alle andre, men jeg føler andre glemmer meg. Jeg forventer ikke stort, men det er liksom som folk tar min godhet for gitt, det er bare å ta ett stort jafs av kaka, for så å stikke. Igjen sitter jeg med bare smuler. Om dere skjønner.

Har alltid lært at det lønner seg å være snill, men jeg vet ikke helt jeg.. har ei annen god venninne som sier at jeg må bli litt tøffere og hardere. Ikke finne meg i å bli behandlet som dritt og la meg utnytte. Ikke bry meg så mye om at alle andre skal ha det bra, men bli litt mere egoist. Men er det det slik man må være for å bli behandlet fair? 

Anonymkode: a11c8...e0d

Jeg syns kanskje det hørtes ut som at du prøver for hardt, folk legger merke til at du er for intens og prøver for mye at de tenker det som falskt/slitsomt. 

Hvorfor må du være sånn flink-pike med alle da?

Anonymkode: 6d755...079

[Amy Pond]

Trist å høre hvordan du har det.

Man må nok ikke nødvendigvis være "hard og tøff" for å bli behandlet med respekt, men man må stå opp for seg selv. Si i fra når du føler du blir behandlet galt, og ikke la deg tråkke på. Selvsagt kommer man langt ved å være snill og omgjengelig(!), men det er lov å gi beskjed når folk ikke kan oppføre seg. Man har dessverre ansvar for sitt eget liv, og ingen andre enn deg selv kan passe på at folk behandler deg rettferdig.

 

Kvinn deg opp og stå opp for deg selv! Heia heia!

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns kanskje det hørtes ut som at du prøver for hardt, folk legger merke til at du er for intens og prøver for mye at de tenker det som falskt/slitsomt. 

Hvorfor må du være sånn flink-pike med alle da?

Anonymkode: 6d755...079

Jeg vil ikke kalle meg selv så intens.men kan jo være jeg faktisk blir oppfattet sånn av andre? Men det faller seg naturlig å være grei og omtenksom mot alle. Jeg vil alle godt. Tror jeg har litt for mye empati om det går an 

Anonymkode: a11c8...e0d

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil ikke kalle meg selv så intens.men kan jo være jeg faktisk blir oppfattet sånn av andre? Men det faller seg naturlig å være grei og omtenksom mot alle. Jeg vil alle godt. Tror jeg har litt for mye empati om det går an 

Anonymkode: a11c8...e0d

Vet om en jeg ga tips til, hvorfor være aå innmari grei og lide av det når alle andre kun tenker på seg selv. 

Anonymkode: 6d755...079

[AnonymBruker]

Det er ikke noe galt i å være snill, jeg er selv en person som liker å være der for andre, tenker på andre, prøver å se ting fra andre sin side osv. Jeg er kanskje litt godtroende og naiv til tider og tenker alltid det beste om folk, men alle behandler meg med respekt og jeg opplever ikke at folk behandler meg dårlig. De som dog behandler meg dårlig får ikke noe tilbake, jeg lar meg ikke bli tråkket på. 

Men ts, jeg tror kanskje du har falt i fellen der du er blitt en pleaser. Jeg var selv veldig her før, og jeg merker stor forskjell for hvordan folk behandler meg nå og da, selv om jeg er like "snill" fremdeles. Legger ved en link som jeg syntes forklarer det godt.  

http://www.thefemininewoman.com/2011/04/pleaser-women-always-lose-out-the-difference-between-pleasing-and-giving/

Anonymkode: 3b21c...9d0

[AnonymBruker]

Det er forskjell på det å være "snill mot alle" og det å ha dype og solide vennskap.

Jeg kjenner et par kvinner som er veldig godt likt, men jeg føler ikke at jeg har en veldig genuin kontakt med dem. Jeg vet jo egentlig at de er slik mot de fleste, det er ikke spesielt for meg...og i vennskap, som i forhold, vil man tross alt føle seg spesiell.

Nå høres det ut som jeg er veldig sær og kresen. Jeg er absolutt åpen for å være venninne med de fleste. Men de som virkelig står en nær er ikke definert av at de sier hei og hade, smiler og inviterer deg med. De er de du har et eget språk med, de du kan tulle litt med og være brutalt ærlig med, de som tør å blottlegge seg helt og innrømme fæle og flaue ting, og du kan gjøre det samme tilbake. 

Kanskje fremstår du litt som en samaritan. Noen er, uten at de er klar over det selv, litt opptatt av å være snille av prinsipp. De har ikke en ekstrem medmenneskelighet eller empati fra naturens side, for vi er ikke laget slik at vi føler med alle, hele tiden. Det er litt som med "godhetstyrraniet" som har ridd landet etter flyktningkrisen. Se så snill jeg er! Bikker det over, virker det falskt. 

Anonymkode: aa6ec...bdd