Baby og matvegring

[AnonymBruker]

Jeg har en gutt på 9 mnd som er umulig å mate... Vi var på sykehuset for 2 uker siden i 5 dager. Der tok de blodprøver og sjekket phverdien i magesekken med sonde. Men ingen matallergi, refluks eller store mandler. Ernæringsfysiologen mener at han får i seg halvparten av det han burde og allerede det er en kamp... Nå er vi tilbake til null spising og bare litt drikking, kanskje 150 ml maks på en hel dag!! Ingen vann. Han kan putte mat i munnen selv, men så spytter han det ut. Han svelger ikkje og om han får noe i halsen, brekker han seg eller kaster opp. Jeg er heldig om jeg får i han grøt. Han hadde kolikk de 5 første mnd og jeg fullpumper til han var 6 mnd, men å gi han morsmelk var også en forferdelig kamp!

På søndag skal vi tilbake til sykehuset og skal være der i 3-4 dager på observasjon. Er det noen som har erfaring med babyer som nekter å spise? Jeg blir nokså desperat og er ganske redd for lillebror :'( 

Jeg blir glad for alle svar!

Anonymkode: 5426f...a13

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet litt med dette tidligere. Veldig lurt med observasjon  Dere har nok kanskje kommet inn i et litt dårlig mønster i matsituasjonen? Det er vanlig. Er veldig tøft for foreldrene når barna ikke vil spise. 

Anonymkode: 851d4...70f

[AnonymBruker]

Tror neste steg blir gastroskopi for a sjekke grunde.  De går ned halsen og ned i magesekken og ovre delen av tarmen.  Der sjekker de syre verdier og hvordan magesekken og tarmen ser ut.  

Anonymkode: e8595...faf

[AnonymBruker]

Er vel ikke helt det samme. Men vi har også ett barn som har fått is eg mindre enn det skulle. Var på sykehuset ett par ganger for å se at baby ikke var dehydrert. Ble satt på medisiner mot refluks uten at det hjalp noe. Kaster opp svært lett. Er nå ett år, men har endelig funnet ut at brødskiver er godt og drikking går noe bedre. Var rundt 11-12 mnd da gleden over mat kom. Før det var det brekninger på brekninger og ofte oppkast. 

Vi har ikke fått utredning som dere. Sikkert fordi det ikke var så ekstremt her. Men jeg kjenner likevel igjen den evige bekymringen. Og redsel og det å ikke få gjort noe. Alt av tips har blitt prøvd men likevel er det så vanskelig. 

Kanskje går det over snart for dere også. Masse lykke til! Og det er hvert fall bra dere får utredning og den hjelpen dere trenger! 

Anonymkode: 952b0...842