AnonymBruker Skrevet 7. mars 2017 #41 Skrevet 7. mars 2017 18 timer siden, AnonymBruker skrev: Nei, det har ikke vært mine beste år. Likevel har jeg klart å fullføre min mastergrad og startet i full jobb med disse plagene. I mine øyne er alt relativt og ingenting umulig. Jeg var desperat og dum og villig til å ta i mot alt av medisiner som finnes for å få det bedre. Det betaler jeg en dyr dom for i dag. Har vært så mye syk etter jeg sluttet på anitdep og antipsyk. Jeg vil helt ærlig fraråde deg på det sterkeste å starte opp, da man ikke vet langtidsvirkningen. Jeg er selv skremt av industrien, heldigvis er min psykiater sterkt i mot medisinering. Han går med på at jeg får ta sobril en sjelden gang, og når jeg får et lite brett, så har jeg det i et halvt år om gangen. Det fungerer veldig fint for meg, aldri følt meg avhengig av det heller. Dog er folk svært forskjellig. Tilbake på det med medisinering, antidepressiva er som en ibux mot nakkesmerter. Det funker ikke permanent, om du går på det i 6 måneder er du ikke frisk når du slutter. Jeg er like syk om ikke enda verre til tider enn når jeg først startet. Derfor er min psykiater i mot. Han sier, det hjelper ikke ta antidepressiva for angst, angst må man overvinne og bekjempe selv. Det er en STOR jobb og en lang vei å gå, men man kan kun klare det om man virkelig vil. Er man suicidal er nok antidepressiva en nødvendighet, men får ikke intrykk av at du er det. Når jeg leser de andre innleggene dine her får jeg inntrykk av at du har gitt litt opp, du har ikke tro på å klare dette selv. Da synes jeg psykologen din gjør en elendig jobb med deg. Er du helt åpen og ærlig med psykologen om hvordan du har det og om du får hjelpen du trenger? Jeg er helt sikker på du kommer til å bli frisk, både jeg og du. Men vi må jobbe med oss selv. GAD er slitsomt, og det er som du nevner den indre uroen jeg sliter med, dette hjelper sobril veldig på hos meg. Har ikke slike tanker om ulykker osv. Når jeg får panikkanfall blir jeg redd for å dø fordi jeg ikke puster godt nok, men det er jo noe helt annet igjen. Får inntrykk av at vi har hatt mye av det samme å stri med. Har selv også slitt med spiseforstyrrelser i mine tidligere år, og har fremdeles et noe anstrengt forhold til mat tidvis. Si i hvert fall fra om du vil snakke med noen, jeg snakker gjerne med deg Anonymkode: 7316a...3e4 Ja, kan høres ut som vi har hatt mange like problemer! Når jeg leser dette blir jeg så usikker. Er mange som virker så fornøyde med sine medisiner. Men vil ikke bli skadet for livet av de heller.. Jeg går ikke til psykolog akkurat nå. Men jeg gjorde det et halvt års tid. Jeg har vært åpent om alt og snakket om ting jeg synes er veldig ubehagelig også. Men angsten ble bare sterkere og sterkere med tiden. Så det hjalp ikke mye med den psykologen dessverre. Utenom at det ble lettere å komme meg ut av spiseforstyrrelsene ved at jeg endelig forstod at den indre uroen ikke kom fordi jeg spiste, men fordi jeg har angst. Da klarte jeg å skille disse følelsene litt fra hverandre. Noe jeg ikke gjorde tidligere. Jeg håper jeg kan få utskrevet sobril eller vival eller noe sånt. For det er så slitsomt å føle at jeg aldri klarer å slappe av. Jeg har det likt som deg når det kommer til GAD. Jeg bekymrer meg aldri over ulykker. Heller ikke om økonomi eller jobb og liknende. Men jeg går ofte og bekymrer meg alt for mye over ulike ting. Det kan være 1 ting som fester seg i hodet mitt i mange dager eller uker, og så blir det en ny ting som fester seg, eller jeg kan ha flere samtidig. Men det er jo snakk om reele ting, som folk har forståelse for at jeg er nervøs over, men at jeg lager en mye større sak ut av det enn det egentlig er. Det tar så mye energi og er sinnsykt slitsomt! Men ofte har jeg den indre uroen uten at jeg egentlig tenker på noe spesielt også. Men ja, det kan stemme det du sier. Jeg har egentlig gitt opp å komme meg ut av dette alene. Fordi det nå har gått 3 år, og jeg har absolutt ingen peiling på hvordan jeg skal få bort denne uroen. Jeg skjønner ikke hva jeg kan gjøre. Derfor ønsker jeg legemidler. For akkurat nå føler jeg at jeg ikke kommer meg noe vei Må bare si tusen takk for at du svarer meg! Er veldig fint å kunne snakke med en som faktisk forstår hvordan jeg har det! Anonymkode: 61e72...281
Tassen123 Skrevet 4. november 2017 #42 Skrevet 4. november 2017 Hei TS, Hvordan gikk det med deg, fikk du hjelp og ble du satt på medisiner? Jeg kjenner meg svært godt igjen i hvordan du har det. Jeg har bl.a. generalisert angstlidelse og PTSD, og har en svært dårlig periode nå med mye angst og uro som river og sliter i kroppen, og det gjør så vondt.
AnonymBruker Skrevet 23. april 2018 #43 Skrevet 23. april 2018 Gammel tråd, men prøver likevel! Jeg lurer også på hvordan det går med TS.... Jeg sliter med indre uro selv, jeg kjenner meg så godt igjen i alt dere skriver! Bruker Sobril innimellom, for å holde hodet over vannet. 2-3 dager i uken klarer jeg ikke engang å stå opp. Anonymkode: 4c049...7bd
AnonymBruker Skrevet 23. april 2018 #44 Skrevet 23. april 2018 On 3/6/2017 at 10:53 PM, AnonymBruker said: Serotonin er hovedsaklig i magen? Du burde ikke uttale deg om noe du ikke vet noe om. Anonymkode: 9b6a3...6e9 Serotonin (/ˌsɛrəˈtoʊnɪn, ˌsɪərə-/[6][7][8]) or 5-hydroxytryptamine (5-HT) is a monoamine neurotransmitter. Biochemically derived from tryptophan,[9] serotonin is primarily found in the gastrointestinal tract (GI tract), blood platelets, and the central nervous system (CNS) of animals, including humans. https://en.wikipedia.org/wiki/Serotonin Anonymkode: fa0ff...f5c
AnonymBruker Skrevet 23. april 2018 #45 Skrevet 23. april 2018 Dette høres ut som meg. Jeg har forsøkt cipralex i to perioder. Den første gangen virket de veldig bra, ingen bivirkninger. Den andre gangen hadde jeg for mye uro/stress/angst (noen mener det er det ene andre det andre men MIN kroppslige følelse er slik). Den siste gangen var det så ille at jeg ikke kunne sitte i ro. Armer og bein levde sitt eget liv. Jeg tok imot cipralex og psykolog, gikk helt på ræva begge deler. Cipralexen gjorde meg manisk og psykologen klarte jeg bare ikke (var meget spesiell personlighet og fremtoning som jeg ikke klarte å tolke i det hele tatt). Nå er det gått en stund, ting er litt roligere så jeg vurderer å forsøke cipralex igjen evt noe annet som kan brukes daglig. Anonymkode: 9c858...0e6
AnonymBruker Skrevet 23. april 2018 #46 Skrevet 23. april 2018 14 minutter siden, AnonymBruker said: Serotonin (/ˌsɛrəˈtoʊnɪn, ˌsɪərə-/[6][7][8]) or 5-hydroxytryptamine (5-HT) is a monoamine neurotransmitter. Biochemically derived from tryptophan,[9] serotonin is primarily found in the gastrointestinal tract (GI tract), blood platelets, and the central nervous system (CNS) of animals, including humans. https://en.wikipedia.org/wiki/Serotonin Anonymkode: fa0ff...f5c Det finnes primært i disse tre områdene, ja. Det betyr IKKE at det finnes hovedsaklig i magen. Anonymkode: 9b6a3...6e9
Barnavregnbuen Skrevet 23. april 2018 #47 Skrevet 23. april 2018 Har du blitt skikkelig utredet Ts? Jeg hadde selv PTSD, og har fått hjelp av psykolog til å bli frisk av det. Jeg tok antidepressiva en kort periode, men fikk selvmordstanker av det. Det har veldig mye å si at man finner en psykolog man er på bølgelengde med, og som forstår en. Når det er sagt opplevde jeg å få behandling for PTSD litt som når man har feber; det blir verre før det blir bedre. Det at jeg ble frisk kom også ganske overraskende på meg, for jeg husker jeg synes behandlinga hadde stagnert kort tid før det virkelig løsna. Man kan jobbe seg gjennom angst og PTSD, men det krever at man virkelig vil, og det er jævlig tøft. Medisiner løser ikke problemet, men kan være nødvendig i korte perioder for å gjøre en i stand til å ta tak i ting. Jeg håper ting blir bedre for deg snart, det er ikke godt når ting er slik
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå