Må bare få ut dette her.

[AnonymBruker]

Først av alt vil jeg si at jeg ELSKER datteren min over alt på jord. Hun er en liten baby på 3 måneder og jeg er stolt og lykkelig. Men, jeg 

begynner sakte men sikkert å drømme meg bort den siste tiden. At jeg skulle ønske jeg hadde det sånn og sånn. Skulle ønske jeg var gift før jeg ble gravid, skulle ønske jeg aldri traff eksen min og skulle ønske at jeg var et bedre menneske. Føler meg mislykket og lite respektert. Ikke har jeg god utdanning. Livet mitt er langt fra perfekt. Men når jeg ser bilder av enkelte brukere på Instagram begynner jeg å lure på hva har skjedd, hva har jeg gjort galt? Hvorfor har andre det så perfekt på alle måter, mens jeg føler meg slik jeg gjør? Hva er et perfekt liv for deg? Jeg bor i et rekkehus, har et barn, katt og god samboer. Vi er ikke gift, ikke har enebolig og reiser ikke på luksuriøse ferier eller kjører en dyr bil. Men vi er friske, mette og forsåvidt lykkelige. Men jeg skulle ønske jeg gjorde ting annerledes fra starten. Kanskje fra jeg var 14 år (er 29 nå). Mye skulle vært gjort annerledes. Kanskje jeg ville fått det "perfekt" da....

Anonymkode: 579b5...c48

[AnonymBruker]

Jeg tror ytterst få lever det perfekte liv, men veldig mange er flinke til å late som.

Anonymkode: 36a43...ccd

[AnonymBruker]

Du lider av samme (p)syken som samboeren min. Han også klager over at alle andre har det så perfekt og vi ikke har det. Slett instagram er i alle fall første bud.

Anonymkode: 42893...522

[AnonymBruker]

Mange ville sagt at det er du som har et perfekt liv da 

Anonymkode: 88a4a...e70

[AnonymBruker]

Men det er grådig fint å se alle de "perfekte" bildene og tenke at: åh sånn skal jeg ha det i mitt neste liv! 

Med de perfekte hjemme deres, hvor alt skinner av renhet, perfekte klær til barn og tilbehør. For å ikke snakke om de perfekte barnerommene 

Anonymkode: 579b5...c48

[Honey Dew]

Det er ikke for sent å ta en god utdanning enda. Hvis du kan drømme om det, klarer du også å gjennomføre det.

Når det gjelder ditt "uperfekte" liv, kan jeg garantere deg at 99,9% har uperfekte liv i en eller annen grad. De er bare flinke til å skjule det 

[Outlander]

Perfekt liv? HAHAHA!  De brukere på instagram bruker timevis  for å få det "perfekt" bilde å legge ut og drømme, tenker, stresser over instagram 24/7.  (hvorfor har jeg ikke så mange likes.....).  Trust me - du koser deg med den lille baby som er helt perfekt og frisk og takk alle du kan at du har ikke havnet opp i den SoMe dritten!

[Outlander]

og vil si en ting til.  De på insta som har mange følgere og rosabloggere tjener seg FETT på folk som deg, som se på disse overfladiske, narsissiste idioter som perfekt og vil ha alt de har, fordi folk tror at de er så lykkelige!  Nope..de er ikke det.  

[AnonymBruker]

Hva med å være litt lykkelig på andre sine vegne?

Anonymkode: 97503...00e

[AnonymBruker]

Har Instagram som litt hobby med noen tusen følgerne. 

Det er aldri så perfekt! Tro meg, du tar bildene når alt er ryddig/perfekt - ellers er det like kaos som hos andre  

Anonymkode: 23d1d...049

[AnonymBruker]

Vet ikke om du kjenner til bloggeren frumaela.no, men hun har i hvert fall et av de fineste husene jeg noensinne har sett. Jeg drømmer meg bort hver gang jeg ser bilder! Uansett da, hun var gjest hos Mammabanden for et par uker siden (det er snapchatkonto hvor forskjellige mødre viser livet sånn det faktisk er, ganske morsomt egentlig) og da viste hun frem hus og unger og alt helt uten "bloggefilter". Masse rot i gangen, søppelposer hengende på skapdører, leker strødd utover hele gulvet.. Det var veldig forfriskende å se. Blir som AB rett over her sider, insta og blogger osv er for de fleste bare en fasade altså. 

Når det er sagt er det nok ganske vanlig å føle det som du gjør innimellom, men det KAN også være at du har et snev av fødselsdepresjon. Håper det lysner litt for deg snart. Ting blir bedre, og jeg synes ditt liv  høres veldig perfekt ut i forhold til mitt i alle fall, her jeg sitter som alenemor på hybel etter fylte 30!

Anonymkode: a7db2...9eb

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ei som er pen, smart, har flott jobb og legger ut veldig "smarte" innlegg på fb hvor hun alltid framstår veldig engasjert i hva det enn måtte være (politikk, trening etc). Mye om barna også. Så snakket jeg med henne, og det kommer fram at hun og mannen skal skilles, hun er sykmeldt, en av ungene har store utfordringer, og for å være ærlig så tror jeg aldri hun har gått mer enn en km sammenhengende, selv om det på fb ser ut som hun går milevis med skogsturer hver dag. Ingen som kunne sett dette ut fra fb iallefall.

Anonymkode: b96c3...6fa

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner ei som er pen, smart, har flott jobb og legger ut veldig "smarte" innlegg på fb hvor hun alltid framstår veldig engasjert i hva det enn måtte være (politikk, trening etc). Mye om barna også. Så snakket jeg med henne, og det kommer fram at hun og mannen skal skilles, hun er sykmeldt, en av ungene har store utfordringer, og for å være ærlig så tror jeg aldri hun har gått mer enn en km sammenhengende, selv om det på fb ser ut som hun går milevis med skogsturer hver dag. Ingen som kunne sett dette ut fra fb iallefall.

Anonymkode: b96c3...6fa

Fatter ikke slike folk. Hvordan står det til mentalt da, når de føler de må lage som de er noen andre enn de er for ALLE rundt seg? Det må jo være veldig ensomt.

Anonymkode: 6d8f0...416

[Skogsprinsessa]

Så en av disse interiørbloggerne legge ut "virkelige" bilder en gang, og regner med det er likedan hos disse "instagrammerne" også. Hun hadde lagt ut et råstilig bilde av en sjenk med stasj osv, og så hadde hun lagt ut et bilde der resten av rommet var med, og der fløyt det, slik det gjerne gjør i hjem med småbarn. Hun la ut flere slike bilder. Et der det så shinet og fint ut, og et der resten av rommet var med.  Underholdende var det 😁

[-lykke-]

Jeg drømmer om det du har. Altså, jeg er et barn som jeg elsker mer enn noe annet. Men jeg er alene med henne, og jeg kjenner veldig på savnet etter å dele hverdagen min med en partner. Ønsker meg flere barn, men er usikker på om det skjer i framtiden. Har en kjæreste,  men er usikker på hvor det går.

Er straks ferdig med mastergraden min, noe jeg er veldig fornøyd med og stolt av. Men jeg drømmer meg stadig bort i at jeg skulle hatt mer penger, noen å dele utgiftene med, kunne ha reist mer, kjøpt noen klær til meg selv. Osv osv. 

Moren min er veldig ekstrem på dette. Hun ser alltid på hva alle andre har, jeg tror hun rett og slett blir litt ulykkelig av det (all denne sammenligningen og å stadig ønske seg noe). Hun har et liv som veldig mange drømmer om, selv om det er et helt vanlig liv (øvre middelklasse, hvis man kan si det sånn). Men hun er stadig misfornøyd. Nå har hun vel fått for seg at alt vil bli veldig bra om de bare får pusset opp og bygd ut huset. Men når det er ferdig så er det vel noe annet hun kommer til å trakte etter.

Jeg prøver vel bare å få fram at vi må sette mer pris på det vi har. Vi alle kan finne noen som skulle ønske de hadde noe av det vi hadde. Jeg prøver å minne meg selv på dette ofte, siden jeg merker at jeg har noen av tendensene til moren min. Jeg har helsa mi, Datteren min er frisk og lykkelig, jeg har straks utdanningen i boks. Så jeg har ingenting å klage over. Tror vi må slutte å sammenligne oss selv med "naboen". Og for å være ærlig så er det nok bare tull Hvordan alle framstiller seg som så utrolige lykkelige og vellykkede i sosiale media, alle har sitt å slite med.

[Lykkehjerte]

På ‎02‎.‎03‎.‎2017 den 15.17, AnonymBruker skrev:

Først av alt vil jeg si at jeg ELSKER datteren min over alt på jord. Hun er en liten baby på 3 måneder og jeg er stolt og lykkelig. Men, jeg 

begynner sakte men sikkert å drømme meg bort den siste tiden. At jeg skulle ønske jeg hadde det sånn og sånn. Skulle ønske jeg var gift før jeg ble gravid, skulle ønske jeg aldri traff eksen min og skulle ønske at jeg var et bedre menneske. Føler meg mislykket og lite respektert. Ikke har jeg god utdanning. Livet mitt er langt fra perfekt. Men når jeg ser bilder av enkelte brukere på Instagram begynner jeg å lure på hva har skjedd, hva har jeg gjort galt? Hvorfor har andre det så perfekt på alle måter, mens jeg føler meg slik jeg gjør? Hva er et perfekt liv for deg? Jeg bor i et rekkehus, har et barn, katt og god samboer. Vi er ikke gift, ikke har enebolig og reiser ikke på luksuriøse ferier eller kjører en dyr bil. Men vi er friske, mette og forsåvidt lykkelige. Men jeg skulle ønske jeg gjorde ting annerledes fra starten. Kanskje fra jeg var 14 år (er 29 nå). Mye skulle vært gjort annerledes. Kanskje jeg ville fått det "perfekt" da....

Anonymkode: 579b5...c48

Gratulerer med datteren!  Jeg tenker at det er helt normalt å reflektere over sitt liv, spesielt etter at man har fått en perfekt liten baby! Som du skriver, du er stolt og lykkelig, og vil sikkert så gjerne gi den perfekte oppvekst og liv til babyen din!  Ting kunne vært annerledes for de aller fleste, men om det likevel hadde vært til det bedre mht lykke og trivsel, det er sannelig ikke så sikkert! Jeg tenker ofte at ting er som de er, og skjer for en grunn (ikke alltid vel å merke), og tenker at om du hadde gått en annen vei mht utdanning, truffet mannen senere osv, hadde du ikke endt om med å få akkurat den datteren din som du er så heldig å ha nå!  Prøv å tenke litt sånn? For du ville nok ikke eks ha giftet deg før du fikk barn, om det innebar å gå glipp av å få akkurat henne?  Vi alle kunne vært bedre mennesker, det er også noe vi alle kan bli! Hva får deg til å føle deg mislykket og lite respektert? Mener du generelt, eller i forholdet? (Håper virkelig ikke det er i forholdet). Det er nok ingen god følelse som du beskriver, husk at du er deg, du er verdifull og god nok slik du er! Om du angrer på utdanning, kan dette gjøres noe med senere. Du skriver at livet ditt er langt fra perfekt, vel, det er nok slik for de fleste! Mange ville nok beskrevet din situasjon som perfekt, samboer og barn, har de viktige behovene dekket og dere er lykkelige!  Å se på instagram kan gjøre noen og enhver frustrerte, hvis man tenker at bilder der representerer andres liv, lykke og hverdag, og der er så altfor lett å tenke slik når man ser de perfekte bildene av perfekte ting og situasjoner! Husk at sannheten er ofte langt fra det man leser ut i fra slike bilder! Et eksempel. En blogger la ut et par perfekte bilder og en overskrift som sa noe ala "Alt perfekt og klart for besøk i helgen". Det var bilde av et lysfat på bodet, med levende lys og friske blomster i en vase. Det var bare så lekkert! Og så var det et bilde av henne selv henslengt i et hjørne i sofaen med en kopp kakao, også perfekt. Husker jeg tenkte da jeg leste, at jammen var hun heldig, fordi selv var jeg litt i etterkant mht hus før helgen, hadde selv både støvsuging og gulvvask i vente, så ble en smule misunnelig på hennes perfekte hjem! Litt etter la denne bloggeren ut et nytt innlegg, om hvor lett det var å lure leserne, hun hadde fått en drøss med positive kommentarer på hvor flink hun var, hvor nydelig og perfekt hun hadde det osv. Skrev at man skulle ikke la seg lure av perfekte bilder som fremvises i media hele tiden, så la bloggeren ut resten av de beskjærte bildene hun hadde gitt ut i forrige innlegg. Jeg så fortsatt det flotte lysfatet med levende lys og friske blomster, på et ryddig bordhjørne, men så i tillegg en haung med rot på bordet videre bortover, og sofaen, som jeg syns så svært ren og stram ut, (det gjorde det på bildet som var beskjært), kunne man ikke se form eller farge på bortover, pga klær og rot som lå. Og resten av rommet, var det ting rundt omkring, som man kunne se ikke hørte helt hjemme der, men som et helt normalt hjem, der hvor flere bor.  Annet eksempel, var med noen vennen på en tur, vi skulle spise på en strand. Dette var på våren, fint vær med sol, men kaldt. Vi grillet. En av vennene tok nærbilde av maten og glass med stett på, i solskinnet med strandbakgrunn, det bildet var så idyllisk, perfekt og flott! Altså perfekt instagrambilde som ble lagt ut, med #Perfektlunsjmedperfektevenner. Det var gode venner ja, men ingen perfekte, og det var ingenting av den lunsjen som var perfekt. Svidd mat, måker som stjal maten, vi holdt på å fryse i hjel pga den kalde vinden, ble sur stemning dvs ingen greide å kose seg, vi pakket og dro, og endte opp med å spise på et gatekjøkken! Med dette sagt, det er de færreste insta eller mediebilder enten det er via foto eller film, at det representerer hele sannheten for den respektive situasjon!  Viktig å huske på!  Kjære TS, du kunne sikkert ha gjort en hel del annerledes, men ingen garanti for at du hadde hatt det perfekt av den grunn! Ganske sikkert ikke! Nyt øyeblikkene og samværet med din lille datter og samboer, sett pris på det du har, tenk heller fremover i  stedet for bakover, sett opp mål og ønsker for fremover, så kan du fullføre disse litt etter litt. Husk også at det ikke er nederlag om ikke alle ønskene fullføres, man har godt av å ha noen drømmer også som driver oss fremover, selv om de ikke nødvendigvis blir oppfylt med en gang, eller på sikt, eller kanskje ikke noen gang. Prøv å la være å tenke på det som var, fokuser på det fine som er nå, og forhåpentligvis kommer! Føler på meg at du er et svært godt menneske, og både din datter og samboer er heldige som har deg! Kos deg med det jeg syns høres ut som et flott liv!Så får jeg stålsette meg her mht hetsen som sikkert vil komme pga manglende avsnitt!

[Anonym2467]

Ikke mål din suksess ut i fra andres liv på Instagram i hvertfall! Der er en fasade, that's it. Ellers synes jeg livet ditt høres fint ut, mange misunner nok akkurat deg!

[Sillyline]

Gi blaffen, sier jeg bare. Ikke se på hvordan andre har det, og sammenlign deg i hvert fall ikke med de som tilsynelatende har et perfekt liv. Dersom du vil ha en bedre utdanning, så fikser du det når babyen har blitt eldre. Det viktigste er ikke hvor dere bor eller hvor mange penger dere har, men at dere gjør det beste ut av det dere faktisk har. Klarer du å være lykkelig NÅ, og ikke fokusere på jaget om å ha det perfekt, da har du det perfekt.

[kvinneguide]

På 2. mars 2017 den 15.51, AnonymBruker skrev:

Men det er grådig fint å se alle de "perfekte" bildene og tenke at: åh sånn skal jeg ha det i mitt neste liv! 

Med de perfekte hjemme deres, hvor alt skinner av renhet, perfekte klær til barn og tilbehør. For å ikke snakke om de perfekte barnerommene 

Anonymkode: 579b5...c48

Men er det å ha et perfekt ytre det optimale? Vil du kaste bort fremtiden på å gruble over hvordan livet ditt kunne blitt, eller vil du leve i øyeblikket? Og de drømmene dine om materialistiske verdier, ville de gjort deg lykkeligere? De kan hjelpe deg til en sosial posisjon kanskje, men jeg tror ikke det kan bringe lykke. Du beskriver en tilværelse der du har alt du trenger for å leve godt, selv om du ikke lever i noen luksus. Kan det tenkes at det å ikke få alt du ønsker deg gir deg drømmer og ønsker som i seg selv er en drivkraft? Jeg tror det, så lenge du kan balansere det å være tilfreds med egen situasjon samtidig. 

Jeg tror man er på galt spor når man går etter materielle verdier. Husk at bloggere er under stort press der de stadig må opprettholde et utseende og fornye seg selv, sitt hjem, osv. Og uansett hvor perfekt ytre de har så kan de ikke senke skuldrene og la bloggen seile videre. Men å være med på denne karusellen, er det interessant? Gir det et spennende liv? Eller vil du bruke tiden din på opplevelser, interesser, utfordringer, og ny kunnskap? Hva er viktig for deg, bruke tid på shopping og oppussing eller vil du være tilstede med datteren din og følge hennes utvikling? Skal datteren din passe seg for å ikke søle på dyre designmøbler eller har dere et hjem med avslappede foreldre og et møblement som tåler å leves i? 

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg kjempe godt! Har det på samme måte har dn fantastisk mann, barn nr3 på vei, trygg og godt betalt jobb og ett nedbetalt hus. Men huset er slitt, gammeldags og "ser ikke ut" ,mannen IG jeg har selvsagt våre utfordringer og jeg kjører den gamle bilen. Men jeg bruker absolutt alt av pengene mine på dyre hobbier (hest). Dette hadde jeg ikke hatt mulighet til om jeg hadde tatt opp lån og flyttet. Og innerst inne er jeg klar over det. Vi kan spise indrefilet alle dager om vi vill, uten å merke det på økonomien. Vi er utrolig heldige! 

Men sosial media er ett onde!! Jeg tenker alltid, hvordan for de det til? Jeg tar meg i å være sjalu på huset til villa paprika til og med!! Hva feiler det meg?? 😨. Jeg er klar over at det bare er tull men følelsene er der allikevel. 

Jeg fikk meg dog en liten oppvekker da min far, som er god venn med foreldrene til en som gikk i klassen min. Hun er "perfekt",blogg alltid perfekte bilde, perfekt jobb, perfekte venner osv. Har tatt meg i å missunne livet hennes mange ganger. Vel han fortalte at hun bor i hybelen til foreldrene, har ingen, var annenmann elskerinne i en del år utenat han noen gang ble sammen med henne og at hun har slitt med både spiseforstyrrelse og psykiske problemer i mange år... 

Så i forhold til det er jo mitt liv perfekt, selv for 70-talls tapeten i gangen 😂

Anonymkode: 545de...b58