Hunden min er syk, og vi finner ikke ut hva som er galt.

[AnonymBruker]

Vi har en storpuddel på 9 år. For ca 3 år siden begynte han å tisse inne. Det begynte plutselig, etter en episode hos frisøren, og sluttet like brått for ett år siden. Han tisset alltid på samme sted (som vi ikke kunne sperre av), og det skjedde selv om vi var hjemme. Gjerne på natta, men også på dagtid Jeg jobber ikke, så han er lite alene. Det sluttet etter at vi kjøpte bur, og låste han ikke i tre netter. Like plutselig som det begynte.

Men i løpet av de siste årene har han begynt å "mase". På en veldig stille måte, men det er fryktelig slitsomt. Han stirrer, smatter og "går" med frambeina slik at det klikker i klørne. Dette skjer gjerne på natta, fra 3-4-tiden, og gir seg utpå morgenen. Det skjer noen ganger på kvelden også, men gjerne etter at vi har gått til ro i sofaen. Noen få ganger holder han på hele dagen. Han har aldri varslet at han må ut (klynking, gå til døra osv), så vi har tolket dette som han må ut. På natten slipper vi han ut i hagen. Som regel forsvinner han en liten stund, så jeg regner med at han har gjort noe. Men han slutter ikke å mase. Noen ganger vil han ikke ut i det hele tatt. Hvis jeg går tur med han, virker han helt fin på turen, og så fortsetter han når vi kommer inn. Han er rolig hvis jeg sitter og koser med han (veldig kosete), men jeg har jo andre ting å gjøre også. Vi tror han er syk, skikkelig manneinfluensa. Han ser ut som om han har vondt, og beveger seg veldig forsiktig. Inne, ikke ute.

Vi har hatt flere runder hos dyrlege. Når han tisset inne, ble han skjekket for alt! Urinprøve, prøve av avføring, blodprøver... Ingen ting var galt. Det siste året har vi hos dyrlege for å sjekke helsen, pga manneinfluensaen. Jeg dro på akuttime en gang han hanglet skikkelig. Vi var der i flere timer for observasjon, og hun tok allverdens prøver. Hun fant ingen ting, men hunden var tydelig syk. Vi ble enige om at han kanskje hadde vondt i magen, han hadde litt løs og lys avføring, men ikke noe blod eller slim, ikke oppkast. Han hadde heller ikke gått ned i vekt. Han fikk probiotika og påfølgende mat for bakterier, i tillegg til skånefor. Han var fin etter et par dager, og når vi var til oppfølgingssjekk etter 10 dager, var prøvene helt like. Vi byttet også dyrlege, i håp om at han skulle tenke litt nytt, men han fant heller ikke noe galt. På papiret er han den friskeste hunden i Norge! Og selv om manneinfluensaen og tissingen overlappet, tror jeg ikke det har en sammenheng.

Rutinene våre er som følger: 3 turer hver dag, hvor minst 1 er lang. Ut over det, slipper vi han ut jevnlig, han går aldri over tomtegrensen. Men han er med og henter posten osv. På sommeren er han stort sett ute hele tiden. Vi har forsøkt forskjellige typer fôr, og innført nytt fôr skånsomt. Han får frokost og middag, som han småspiser til det er tomt. Så i realiteten spiser han nesten hele dagen. Han får aldri menneskemat. Han er veldig kosete og sosial, og han følger etter meg over alt. Han er veldig sprek og slank. Han har ikke problemer med tenner eller ører.

I dag har han manneinfluensa igjen. Han har holdt på noen netter, men i dag skal han tydeligvis være syk på dagtid også. Han har nå trukket seg unna meg, noe som er veldig uvanlig. Og han legger seg ikke ned, men sitter eller står. Han ser lidende ut, og jeg har vondt av han!

Er det noen som har noen tips om hva vi kan gjøre? Jeg føler vi har tenkt på alt, men jeg håper på hjelp!

Anonymkode: 16aa7...310

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt hva du mener med manneinfluensa, så det er mulig jeg misforstår deg. Men er det slik at symptomene han viser er a) tissse inne  og b) ser ut til å ha smerter/ubehag? Men han har ingen spesielle andre symptomer som for eksempel feber, diare, oppkast el.l?

Du sier at han er testet for alt, men samtidig virker det som om veterinærene har konsentrert seg mest om urinveissystemet og magen. Du skriver også at du ikke tror "manneinfluensaen" og tissingen har noen sammenheng. Har dere vurdert om smertene kan komme av noe helt annet enn urinveier og mage? Problemer med andre indre organer for eksempel? Eller ville det slått ut på blodprøvene? Hva med smerter i ryggen eller beina, eller tennene for den saks skyld? Har dere kjent godt gjennom ham for å se om han viser tegn til smerte noe sted? Har noen med kunnskap om bevegelse sjekket om han går lett og ledig? Er han HD-røntget? Det er ikke helt uvanlig at hunder glemmer smerter når de er ute og koser seg for så å legge merke til dem igjen når de blir liggende stille. De kan jo også bli stive og få mer vondt når de har ligget stille en stund, det kan jo forklare at han er mer urolig om natta (om jeg forstår deg rett).

Mulig disse forslagene er helt på jordet, men det er litt vanskelig å gjette på noe når jeg ikke vet mer om hvilke andre ting dere har vurdert og forkastet igjen.

 

 

 

Anonymkode: 4e1bb...331

[Ulven]

Siden han har hatt problemer med magen før, ville jeg iallefall gjort litt endringer der. Ta bort maten etter en halvtime. Han trenger ikke småspise utover dagen. Har du prøvd V&H? Dette er mat som kroppen lett tar opp og bearbeider, så har du ikke prøvd det er det vel verdt et forsøk. Hundene pleier også å elske dette foret så det forsvinner fort ned. 

Er han HD-sjekket? Sjekket for atroser?

[Tabris]

Har du prøvd å ta ham med til en hundefysioterapeut, for å sjekke at han ikke har noen låsninger, problemer med musklene osv.

[AnonymBruker]

Blodprøvene dyrlegene har tatt er blodprosent (normal), hvite blodlegemer (normal), blodplater (normal), natrium, kalium, kalsium, klor og fosfat (normal), ALAT, ALP og ASAT, bilirubin (normal), kreatinin (normal). Han er også utredet for Addisons, men det har han heller ikke. Han har selvfølgelig ingen infeksjoner. Hjerte og lunger er fine, pulsen synker raskt etter anstrengelse. Han er faktisk i veldig god form. Han var ikke dehydrert den gangen vi var der når han var syk. Han har ikke feber. Han har ikke gått ned i vekt. Tennene hans ble sjekket sist vi tok tannstein (i narkose). Han er myk og fin i bevegelsene, dyrlegen har kjent på han uten å finne noe, og han virker ikke øm noe sted. Han protesterer ikke hos frisøren, og står i 2,5 time uten å bli sliten/ha vondt. Han virker ikke stiv etterpå heller. Han har ikke hd. 

Når det gjelder fôr, har vi fått beskjed om å gi han flere, små måltider. Det ordner han jo selv, ved å spise litt av gangen. Han spiser nesten dobbelt så mye som veiledningen på posene sier, men såpass må han ha for ikke å bli for tynn. Han trimmer mye, og er en veldig aktiv hund når han er ute. Løpe, løpe, løpe.... Før gikk han på høyenergi-fôr, men dyrlegen rådet oss til å bytte til seniorfôr, og heller gi han litt ekstra. Han spiser ikke oppblødt fôr, men vi har målt hvor mye han drikker (husker ikke i farta hvor mye) men det var helt perfekt ifølge veterinæren.

Grunnen til at vi kaller det manneinfluensa er at han kan være ganske dramatisk. Og alle vet jo at menn blir myyye sykere enn oss kvinner . For alt vi vet, kan det være hodepine han lider av, mens hunden tror han er døden nær... Mannen min lurer på om han bare er oppmerksomhetssyk, og at han har funnet ut at jeg koser med han hvis han ser litt syk ut. Han plukker jo opp ting veldig fort... Men det forklarer ikke at han våkner om natten, for han er et skikkelig murmeldyr. Og han går litt for seg selv noen ganger når han er syk.

Jeg vet ikke hva vi skal gjøre! Han vekker hele familien når han er syk, går fra seng til seng. Han bare stirrer og tramper ved senga vår. Men ungene klenger han på oppi senga, tråkker på dem, vil ikke være rolig. Han romsterer også inni garderoben vår, og under en trapp hvor vi oppbevarer uteputer. Jeg synes han blir oftere syk, og det er jo vondt å se på. Og så er jeg redd for å miste han.

Etter at jeg skrev hi, gikk vi en times tur. Han hoppet og spratt som vanlig, og resten av dagen har han vært helt fin. 

TS

Anonymkode: 16aa7...310

[Gjest økonomifrue]

Jeg ville kanskje prøvd nok en veterinær, opplyst hva symptomene er og hva dere har undersøkt tidligere - og informert om at dere er bekymret. Noe virker jo til å være galt. 

Vet ikke hvor dere bor, men har noen flinke veterinærer på Østlandet som kan anbefales.

og selv om veterinær har kjent på hunden, kan den ha låsninger, spenninger, prolaps som veterinæren ikke finner ut av. Anbefaler derfor å ta hunden med til en kiropraktor med utdannelse på hund evn veterinær med kiropraktorutdannelse.

Endret 3. mars 2017 av økonomifrue

[AnonymBruker]

Jeg regner med den ikke er kastrert. Alle symptomene du beskriver kan passe med benign prostatahyperplasi.  Det kan ordnes med en enkel kjemisk kastrering, eller en full kirurgisk kastrering.

Anonymkode: 38f4b...bd4

[AnonymBruker]

18 timer siden, økonomifrue skrev:

Jeg ville kanskje prøvd nok en veterinær, opplyst hva symptomene er og hva dere har undersøkt tidligere - og informert om at dere er bekymret. Noe virker jo til å være galt. 

Vet ikke hvor dere bor, men har noen flinke veterinærer på Østlandet som kan anbefales.

og selv om veterinær har kjent på hunden, kan den ha låsninger, spenninger, prolaps som veterinæren ikke finner ut av. Anbefaler derfor å ta hunden med til en kiropraktor med utdannelse på hund evn veterinær med kiropraktorutdannelse.

Tar gjerne imot tips om veterinærer. Jeg har fått tips om en flink kiropraktor, så jeg skal bestille time til uken. Men jeg skal innrømme at jeg ikke helt har troen, utifra kroppsspråket hans. 

 

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg regner med den ikke er kastrert. Alle symptomene du beskriver kan passe med benign prostatahyperplasi.  Det kan ordnes med en enkel kjemisk kastrering, eller en full kirurgisk kastrering.

Anonymkode: 38f4b...bd4

Han er kirurgisk kastrert.

Vi har kanskje sett oss blinde på fordøyelsesproblemer, for han har ikke blitt bedre etter at vi sluttet med menneske-godbiter. I går stjal han en halv pakke med smultringer, men sov som et barn hele natten... Jeg tar derfor imot alle forslag med takk!

Anonymkode: 16aa7...310

[AnonymBruker]

Ser dere problemet utelukkende når dere er inne? Ingen endring i adferd ute i det hele tatt? Har dere overnattet borte med hunden noen gang, og var han i så fall like urolig da? Har dere noen gang vært på lang tur og tatt en pause som er lang nok til at han blir kald i musklene? Altså, er det utelukkende inne hos dere han viser sykdomstegn, eller kan det skje i andre situasjoner eller på andre steder også?

Jeg synes det virker absolutt mest logisk at det er noe fysisk i veien med ham, altså, og støtter rådene om å ta en ny grundig sjekk på ham men uten å henge dere så veldig opp i magen.

Men samtidig, hvis han har gått med en ubehandlet sykdom såpass lenge så burde han vel snart begynne å vise tegn til det når han er ute (eller andre steder enn hjemme) også? Er det mulig at det er noe annet enn fysisk sykdom som ligger bak? At han reagerer på noe i eller ved boligen deres om kvelden, som mus i veggene eller andre lyder eller lukter som skremmer ham?

Sikkert et teit forslag, altså, men når dere har utelukket alle de logiske forklaringene, gjenstår jo bare de mer ulogiske...

 

 

Anonymkode: 4e1bb...331

[AnonymBruker]

Nå har vi vært hos kiropraktor 3 ganger. Hun mente han hadde låsninger i nakke og kjeve, og har jobbet med dette. Pga låsningene, utelukker hun ikke at han har hatt hodepine. Vi har også gått til dyrlege. Han har vi vært hos før, men det er noen år siden. Han fant ingenting galt, og trodde selvfølgelig ikke hunden hadde hodepine. 

Vi har foresten helt nytt hus, så det er ikke mus her. Og hunden finnes ikke redd for noen ting. Vi tenkte at han kanskje synes det er hardt å ligge på gulvet (han har gulvteppe med tykt teppe oppå). Han er 9, så kanskje han begynner å bli stiv i kroppen? Det ser absolutt ikke sånn ut når han er ute, men vi kjøpte likevel en romslig (kjempestygg) stol til han. Den elsker han! Men han står opp utpå natten og maser likevel. Jeg har gått tur med han midt på natten, i håp om at han skal gå av seg det som plager han, men han blir bare enda mer masete etterpå. Når vi er ute er han veldig aktiv og glad.

Han har i grunnen blit verre siden sist jeg skrev.  Jeg har lagt merke til en annen ting også. Han har begynt å knurre på andre (store) hunder. Det har kommet så gradvis at jeg ikke har tenkt over det. Han er kastrert og ikke dominant i det hele tatt, men han er veldig trygg på seg selv. Han har alltid vært utrolig vennlig. En sånn type som folk vil ha hunden sin sammen med, hvis den er litt engstelig. Jeg har trodd at det bare er enkelte hunder han ikke liker, for hvis andre hunder viser agressjon, har han bare oversett dem før.  Men jeg var i hundepark her om dagen, og da måtte vi gå, for han bøllet med absolutt alle. Og når jeg tenker over det, er det stadig flere hunder han knurrer på, hvis de prøver å snuse bak.

Mannen min lurer nå på om hunden begynner å bli senil. Mennesker skifter jo gjerne personlighet da, blir mer mistenksomme osv. Og urolige! Han er bare 9 år, og rasen er kjent for å bli opp mot 15. Men mange senile mennesker er jo i veldig god fysisk form. Kan hunder bli senile?

 

Anonymkode: 16aa7...310

[AnonymBruker]

Hunden min ble senil i løpet av sine siste år. Hun slet også en del med leddplager og forkalkninger, så ble veldig stiv etter å ha ligget stille en stund, men fungerte helt fint på tur osv. Det kom jo gradvis, men hun hadde jo smerter og vi merket raskt forskjell. Hun begynte også å våkne om natten ofte og var veldig urolig på nattestid. Ville helst ha selskap hele natten og ville ikke lenger sove alene. Før dette pleide hun å sove i sengen sin i stuen. Hun virket ikke å ha smerter på natten, når jeg var med henne skulle hun gjerne leke, sprette rundt osv., men med en gang jeg prøvde å legge meg igjen ble hun veldig engstelig og ville ikke sove. Hun begynte å sove på rommet mitt, våknet hver natt og var urolig, kom så å la seg intil meg i sengen og sovnet igjen. Virket nesten som hun var redd for noe om natten, kanskje hun ikke skjønte hvor hun var/redd foe at vi var borte etc? Hun var som sagt senil i tillegg (om dette hadde noe med nettene å gjøre), til slutt ble det så ille at hun glemte hvor vi bodde (hadde bodd der hele hennes liv) og hun skjønte plutselig ikke hva helt hverdagslige ting var. 

Hun ble også mer irritabel ovenfor andre hunder, de gamle hundene i nabolaget gikk greit (altså de hun kjente fra før av), men nye hunder gikk ikke greit. De skulle hun alltid boffe på når de gikk forbi huset og ute orker hun veldog lite fra dem før hun sa i fra.

I hennes tilfelle gikk det veldig raskt fra helt frisk hund til å bli verre og verre, et halvt år fra hun var helt frisk til vi måtte avlive henne.

Anonymkode: a312e...433

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hunden min ble senil i løpet av sine siste år. Hun slet også en del med leddplager og forkalkninger, så ble veldig stiv etter å ha ligget stille en stund, men fungerte helt fint på tur osv. Det kom jo gradvis, men hun hadde jo smerter og vi merket raskt forskjell. Hun begynte også å våkne om natten ofte og var veldig urolig på nattestid. Ville helst ha selskap hele natten og ville ikke lenger sove alene. Før dette pleide hun å sove i sengen sin i stuen. Hun virket ikke å ha smerter på natten, når jeg var med henne skulle hun gjerne leke, sprette rundt osv., men med en gang jeg prøvde å legge meg igjen ble hun veldig engstelig og ville ikke sove. Hun begynte å sove på rommet mitt, våknet hver natt og var urolig, kom så å la seg intil meg i sengen og sovnet igjen. Virket nesten som hun var redd for noe om natten, kanskje hun ikke skjønte hvor hun var/redd foe at vi var borte etc? Hun var som sagt senil i tillegg (om dette hadde noe med nettene å gjøre), til slutt ble det så ille at hun glemte hvor vi bodde (hadde bodd der hele hennes liv) og hun skjønte plutselig ikke hva helt hverdagslige ting var. 

Hun ble også mer irritabel ovenfor andre hunder, de gamle hundene i nabolaget gikk greit (altså de hun kjente fra før av), men nye hunder gikk ikke greit. De skulle hun alltid boffe på når de gikk forbi huset og ute orker hun veldog lite fra dem før hun sa i fra.

I hennes tilfelle gikk det veldig raskt fra helt frisk hund til å bli verre og verre, et halvt år fra hun var helt frisk til vi måtte avlive henne.

Anonymkode: a312e...433

Uff, dette minner dessverre om hunden min. Bortsett fra at han er veldig myk og sprek. Han har alltid sovet ved siden av sengen min, og nå sover han altså i en stol på soverommet. Men når han våkner om natten, virker det som han vil opp i sengen vår. Vi har latt han gjøre det noen ganger, men han slår seg ikke til ro, da heller.

Et par netter nå har vi stengt han ute av soverommet, fordi vi er utslitte og trenger søvn. Da sitter han utenfor døra og dytter på denne med snuta. Det er ørlite slingringsmonn i låsen, når døren er lukket, så da ligger vi og hører på dunk... dunk... dunk... Og så våkner katten, og han tilter hvis han ser en lukket dør, så da er det bare å åpne den igjen.

Vi har tenkt at vi skal prøve å lære han noen nye triks, for å se om han kan ta til seg ny kunnskap. Han er egentlig ingen triksehund, men han lærer tin veldig fort. Ungene har såvidt begynt litt med et triks, men jeg tror det er for tidlig å konkludere med noe.

Jeg håper inderlig han ikke er senil, men jeg vet virkelig ikke hva annet det kan være....

Anonymkode: 16aa7...310

[Ellie_P]

Hortes ut som min mors hund. Han ble sjekket for ca ALT, men de fant ikke noe unormalt. Det viste seg til slutt aa vaere kreft, som ble oppdaget ved en tilfeldighet i forbindelse med roentgen av hoftene (gammel hund). Men da var det allerede for sent aa gjoere noe, saa han maatte dessverre avlives kort tid etter.... 

[AnonymBruker]

TS igjen

Her sitter jeg igjen da, med den sjuke bikkja.... Han stirrer, smatter og skifter vekten fra fot til fot slik at det bråker fra klørne (han kan ikke klynke, så han gjør det han kan som bråker mest). Og han gir ikke opp før jeg står opp. Han gir seg forøvrig ikke da heller, han fortsetter smattingen og kreker seg rundt som et gammelt esel. Det ser ut som om han har vondt i hver muskel i kroppen.

I løpet av det drøye året siden sist jeg skrev her har vi hatt enda flere runder til dyrlegen. Blodprøvene er fremdeles fine, han er myk og fin i leddene, har ingen ømme punkter, magen er fin, tennene er fine så han har ikke tannverk, han har ikke feber. Vi har prøvd enda en ny dyrlege, men resultatet er det samme, hunden er frisk på papiret.

I lange perioder er han helt fin, men så kommer det en periode hvor han holder på med dette på jevnlig basis. Ikke hver natt, men nok til at det sliter på nattesøvnen. I de periodene kan han tisse på gulvet (noen ganger bæsje), hvis vi ikke står opp og slipper han ut. Han går rundt i huset og river ned ting, ikke ting på bordet og sånt, men en putestabel vi har under trappa eller skjortene til mannen min i garderoben vår. Noen ganger vekker han barna.

Så jeg står opp og tar han med ut og da er han helt seg selv. Snuser, hopper og spretter, er glad og fornøyd. Så for vi kommer inn inntar han eselposituren sin igjen. Utpå morgenen er han utslitt og sovner som en stein. Jeg skulle ønske jeg kunne det også.

Jaja, dagens lille utblåsning fra en moderat fornøyd hundeeier...

Anonymkode: 16aa7...310

[AnonymBruker]

Hva var den episoden hos frisøren du nevnte før?

Anonymkode: da042...ce1

[Julie]

Har dessverre ingen gode råd å komme med. Forstår fortvilelsen. Du virker som en utrolig oppofrende og dedikert hundeeier. 

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva var den episoden hos frisøren du nevnte før?

Anonymkode: da042...ce1

Han er veldig snill hos frisøren og har ingen problemer med å stå på bordet i 2-3 timer. Han er ikke stiv og støl etterpå.

15 minutter siden, Julie skrev:

Har dessverre ingen gode råd å komme med. Forstår fortvilelsen. Du virker som en utrolig oppofrende og dedikert hundeeier. 

Tusen takk! Jeg er jo fryktelig glad i han. Men det er nesten som å ha en baby i hus i perioder. 

TS

Anonymkode: 16aa7...310

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er veldig snill hos frisøren og har ingen problemer med å stå på bordet i 2-3 timer. Han er ikke stiv og støl etterpå

TS

Anonymkode: 16aa7...310

Var bare at du skrev i innlegget fra i fjor at han begynte å tisse inne etter en episode hos frisøren. Lurte bare på hva det var 

Anonymkode: da042...ce1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Var bare at du skrev i innlegget fra i fjor at han begynte å tisse inne etter en episode hos frisøren. Lurte bare på hva det var 

Anonymkode: da042...ce1

Den ja. Han hater å gå til frisøren og en gang jeg leverte han tisset han rett og slett på seg. Han løp rundt seg selv og det bare rant. Etter det syntes han det var greit å tisse inne. Men det er kun i perioder. Det er alltid på samme plassen. Nå har han ikke tisset inne på flere måneder, så vi trodde vi var ferdige med det. Men det er vi visst ikke, for her om dagen fant jeg tiss igjen...

Nå har han forøvrig spist frokosten sin og gått og lagt seg. Han sto over denne gangen også....

Anonymkode: 16aa7...310

[LynetmcQueen]

Jeg er imponert over alt du gjør for hunden din, det må jeg si. Har hunder selv, og det føles mye verre når de er syke enn ungene🙄

Siden du har snudd hver stein, opptil fler ganger, hadde det vært en ide med en dyretolk. Der finnes jo endel mennesker som mener de kan snakke med dyr. 

Vet ikke om noen, men det er det eneste tipset jeg kan komme med utover det du allerede har gjort.

(siden han er kastrert har det vel ikke noen sammenheng med løpetid i området? Min han blir helt løk i perioder med mye løpetid)