AnonymBruker Skrevet 1. mars 2017 #1 Skrevet 1. mars 2017 Min kjære søster har to barn som jeg er utrolig glad i. De er søte, gode og veldig greie, hver for seg. Sammen krangler de, biter, slår, stjeler hverandres leker, hyler og ja, dere skjønner. Støynivået er av og til så høyt at jeg, som er litt var for lyder, får en ekkel klump i halsen. Særlig fælt er det når de biter eller slår moren sin, noe de gjør ofte. Jeg vil gjerne hjelpe henne, men merker det er vanskelig å gripe inn uten at det virker innblandene. Når jeg har mulighet tar jeg de med på turer, så på den måten avlaster jeg henne litt, men det løser jo ikke det egentlige problemet. Mannen hennes har en viktig jobb som krever at han er borte nesten hele dagen, dette sliter på henne, spesielt nå som hun er høygravid. Hun er så snill, mild og god at jeg får helt vondt når jeg ser hvordan de holder på med henne. Hva kan jeg, som tante, gjøre for å skape en varig endring i oppførselen til disse to utagerende barna? I det ene sekundet synes jeg synd på en av dem, i det andre er det omvendt, det vil si at de begge to er like ille mot hverandre. Er dette normalt blant søsken? Klarer ikke å huske at vi var sånn. Barna er relativt små. Kan legge til at hun fort kan bli fornærmet hvis man sier noe som kan ansees som kritikk. Hva hadde dere gjort? Bare latt det være, eller prøvd å gjøre noe? Anonymkode: cb920...e20
Kvinne87Rogaland Skrevet 1. mars 2017 #2 Skrevet 1. mars 2017 Vel, hvis hun lar de bite og slå henne uten å irettesette dem, så svikter hun i oppdragerrollen. Det er ikke barna som må endre seg da, det er mor. De må ha grenser.
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2017 #3 Skrevet 1. mars 2017 9 minutter siden, Kvinne87Rogaland skrev: Vel, hvis hun lar de bite og slå henne uten å irettesette dem, så svikter hun i oppdragerrollen. Det er ikke barna som må endre seg da, det er mor. De må ha grenser. Du har helt rett, og jeg er enig, men hun gjør det gjentatte ganger uten at det hjelper. Hun forklare rolig og kontrollert hvorfor man ikke kan gjøre sånne ting, sier at hun får vondt, leder de litt bort så de skal få tenkt seg om osv. Hun overser ikke oppførselen i det hele tatt, tvert imot! Jeg fikk det kanskje dårlig fram i innlegget mitt. Tok bare som en selvfølge at dere forstod at hun faktisk prøver å gjøre noe med det. Litt vanskelig å se for seg en oppegående dame som godtar at barna biter og slår. Mitt spørsmål var hva jeg, som er utenfor kjernefamilien, kan gjøre for å hjelpe henne på en litt subtil måte nå som hun er sliten og ikke har det så bra. Vet godt at barn må ha grenser, har selv et barn. Anonymkode: cb920...e20
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2017 #4 Skrevet 1. mars 2017 Hvordan oppfører de seg når du er alene med dem? Er det kun mor de biter og slår? Anonymkode: e1fed...5d3
ViljaH Skrevet 1. mars 2017 #5 Skrevet 1. mars 2017 Jeg synes mor bør si fra tydeligere. Du kan også snakke med dem hver for seg, starte med at du ser barnet ofte blir sint på sitt søsken? Ta en samtale derfra. Få barnet til å forstå at det selv har en aktiv rolle og kan velge. At du synes ikke de oppfører seg ok til sin mamma og må slutte å slå og bite. At nå som mamma har baby i magen, blir hun fortere sliten, og du vil de skal hjelpe sin snille mamma ved å ikke slå og bite, og prøve hardere å være greie til hverandre. Barna må læres opp til å håndtere konflikter selv, de kan ikke måtte ha voksen megler alltid. Jeg har to barn som rett og slett har måttet lære seg å være grei og ta hensyn til hverandre. De må be om unnskyldning, de må samarbeide, det er ikke lov å ta ut av hånden, de må spørre hverandre, de må bli enige selv. Rett og slett lære seg å behandle hverandre på en respektfull og ok måte. Har ofte måttet korrigere og foreslå andre måter ting kunne ha blitt løst på, men ser innsatsen bærer frukter! Riset bak speilet har vært å miste goder. Jeg ser de bruker kunnskapen sin også mot andre barn
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2017 #6 Skrevet 2. mars 2017 Jeg er i litt samme situasjon som søsteren din, dvs jeg sliter med å sette grenser for datteren min. Selv om jeg og søsteren min sliter i vårt forhold er jeg veldig glad for at hun hjelper meg, tidvis også overtar grensesetting, når vi er sammen. Om du tar en prat med søsteren din om du kan ta "føringen" når det gjelder grensesetting når dere er sammen - tror du det kunne fungert? Dvs dere gjør det sammen men du er den som styrer om du skjønner? Spesielt nå som hun er høygravid og kanskje også i barselperioden. Anonymkode: 36daa...f1d
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå