Listen Skrevet 28. februar 2017 #1 Skrevet 28. februar 2017 ...og er ikke klar for noe som helst! Vi møttes tilfeldig - ingen av oss har vært på leting, og den der umiddelbare kontakten var der med en gang! Og siden har vi hatt kontakt hver dag i en mnd, og bytter på hvem som tar kontakt... Vi snakker mye om alt, har spennende samtaler, morsomme, dype, følelsesladde og er såå på nett... Han er kjekk (veldig kjekk), aktiv, har orden på livet sitt, er lystig og glad og Mr. Perfekt... Jeg har for det første en vanskelig livssituasjon som han vet om, og det ser ut som han bryr seg minst om... Derimot viser han omsorg for meg... Jeg har kommet ut av et destruktivt forhold for noen mnd siden, som tok litt tabbe på meg - sviket var så stort! Og derfor... Jeg får krampe med jevne mellomrom, blir helt fatalista i tankegangen og klarer såvidt å la være å ødelegge hele greia, men det krever sin kvinne. Og jeg er så uvant med sånne rare følelser, for jeg jobber jo mot meg selv. Vi er godt voksne, 40 + begge to. Hvordan kommer man forbi skrekken? Og hvordan overbevise seg selv om at dette kan gå riktig fint? 1
Gjest Overrasket Skrevet 28. februar 2017 #2 Skrevet 28. februar 2017 Jøss, her skjer det ting! Fant du ikke tilbake med eksen bare i januar?
Gjest canacas Skrevet 28. februar 2017 #3 Skrevet 28. februar 2017 Først og fremst, dette bildet måtte bare tas:
Listen Skrevet 28. februar 2017 Forfatter #4 Skrevet 28. februar 2017 Akkurat nå, Overrasket skrev: Jøss, her skjer det ting! Fant du ikke tilbake med eksen bare i januar? Det gikk veldig fort over... Destruktive greier @Overrasket 😏 Varte i tre-fire dager så var vi akkurat der vi hadde vært. Det viste seg at han var ute etter noe helt annet... 🙄 Det hjalp veeeldig på sorgen! 1
Listen Skrevet 28. februar 2017 Forfatter #5 Skrevet 28. februar 2017 Akkurat nå, canacas skrev: Først og fremst, dette bildet måtte bare tas: 😂😂😂😂😂
Gjest canacas Skrevet 28. februar 2017 #6 Skrevet 28. februar 2017 Deretter; nå er folk forskjellige, men dette ville nok sannsynligvis vært altfor kjapt for min del. Med tanke på hva som har hendt og hvor kort tid siden osv. Men jeg har heller aldri vært mottakelig for noe så raskt, så hvem vet - kanskje det er rette medisinen? Du er i alle fall nødt til å ta det litt med ro, så du ikke går i en rebound-felle. Det er kjipt for dere begge i så fall.
Gjest AnonGangerTo Skrevet 28. februar 2017 #7 Skrevet 28. februar 2017 5 minutter siden, Listen skrev: ...og er ikke klar for noe som helst! Vi møttes tilfeldig - ingen av oss har vært på leting, og den der umiddelbare kontakten var der med en gang! Og siden har vi hatt kontakt hver dag i en mnd, og bytter på hvem som tar kontakt... Vi snakker mye om alt, har spennende samtaler, morsomme, dype, følelsesladde og er såå på nett... Han er kjekk (veldig kjekk), aktiv, har orden på livet sitt, er lystig og glad og Mr. Perfekt... Jeg har for det første en vanskelig livssituasjon som han vet om, og det ser ut som han bryr seg minst om... Derimot viser han omsorg for meg... Jeg har kommet ut av et destruktivt forhold for noen mnd siden, som tok litt tabbe på meg - sviket var så stort! Og derfor... Jeg får krampe med jevne mellomrom, blir helt fatalista i tankegangen og klarer såvidt å la være å ødelegge hele greia, men det krever sin kvinne. Og jeg er så uvant med sånne rare følelser, for jeg jobber jo mot meg selv. Vi er godt voksne, 40 + begge to. Hvordan kommer man forbi skrekken? Og hvordan overbevise seg selv om at dette kan gå riktig fint? Enkelt! Slapp av og nyt. Ikke overanalyser. Følg hjerte ditt. Det er kun tiden som vil vise om det kan gå riktig fint. Ønsker deg kun det beste for jeg vet hvor godt det er å være sammen med drømmemannen. Tvi tvi!!
Gjest Overrasket Skrevet 28. februar 2017 #8 Skrevet 28. februar 2017 (endret) 8 minutter siden, Listen skrev: Det gikk veldig fort over... Destruktive greier @Overrasket 😏 Varte i tre-fire dager så var vi akkurat der vi hadde vært. Det viste seg at han var ute etter noe helt annet... 🙄 Det hjalp veeeldig på sorgen! Gode gud, mannfolk altså! Nei seriøst, leit å høre Listen. Håper dette blir mye bedre! Endret 28. februar 2017 av Overrasket
Gjest Overrasket Skrevet 28. februar 2017 #9 Skrevet 28. februar 2017 6 minutter siden, canacas skrev: Først og fremst, dette bildet måtte bare tas: Ærlig talt canacas ... Her hadde du faktisk en skikkelig god spøk jo!
Gjest canacas Skrevet 28. februar 2017 #10 Skrevet 28. februar 2017 Akkurat nå, Overrasket skrev: Ærlig talt canacas ... Her hadde du faktisk en skikkelig god spøk jo! Det skjer egentlig kun hvert skuddår! Vet ikke helt hva som skjer
Listen Skrevet 28. februar 2017 Forfatter #11 Skrevet 28. februar 2017 Akkurat nå, Overrasket skrev: Gode gud, mannfolk altså! Nei seriøst, leit å høre Listen. Håper dette blir me bedre! Jeg tror ikke det så mye mannfolk i mangetall, som denne mannen. Han er en drittsekk rett og slett - jeg måtte bare få letta litt på forelskelsens slør for å se det! Jeg også håper det... @AnonGangerTo, åh tenk om det var så enkelt. Det du sier der er det mantraet som jeg lever etter for å unngå fullstendig burnout, men jeg jobber mot "a dark force": Meg selv 😖 Takk for gode ønsker ❤️
AnonymBruker Skrevet 28. februar 2017 #12 Skrevet 28. februar 2017 Så hyggelig Listen Anonymkode: 0fb38...1de 1
Listen Skrevet 28. februar 2017 Forfatter #13 Skrevet 28. februar 2017 7 minutter siden, canacas skrev: Deretter; nå er folk forskjellige, men dette ville nok sannsynligvis vært altfor kjapt for min del. Med tanke på hva som har hendt og hvor kort tid siden osv. Men jeg har heller aldri vært mottakelig for noe så raskt, så hvem vet - kanskje det er rette medisinen? Du er i alle fall nødt til å ta det litt med ro, så du ikke går i en rebound-felle. Det er kjipt for dere begge i så fall. Det ER altfor kjapt - historien tatt i betraktning - men hva gjør man da, når sjølvaste drømmemannen står der? Og jeg vil jo ikke at det skal bli en rebound-ting 😳 Men hele meg er i opprør. Bør jeg fortelle hele historien? Hvordan forsvarer jeg at jeg var villig til å fortsette galskapen?
Listen Skrevet 28. februar 2017 Forfatter #14 Skrevet 28. februar 2017 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Så hyggelig Listen Anonymkode: 0fb38...1de Takk AB
AnonymBruker Skrevet 28. februar 2017 #15 Skrevet 28. februar 2017 7 minutter siden, canacas skrev: Det skjer egentlig kun hvert skuddår! Vet ikke helt hva som skjer Jeg syns du er festlig Anonymkode: 145ee...1f2
Gjest canacas Skrevet 28. februar 2017 #16 Skrevet 28. februar 2017 Akkurat nå, Listen skrev: Det ER altfor kjapt - historien tatt i betraktning - men hva gjør man da, når sjølvaste drømmemannen står der? Og jeg vil jo ikke at det skal bli en rebound-ting 😳 Men hele meg er i opprør. Bør jeg fortelle hele historien? Hvordan forsvarer jeg at jeg var villig til å fortsette galskapen? Pust inn - pust ut. Syns @AnonGangerTo sa det best, ta det med ro og nyt. Slapp av og ikke tenk så mye. La det skje Og ingen grunn til å fortelle så mye så tidlig heller. Men du kan kanskje foreslå ta det litt med ro, om du føler for det! Tenk hvor heldig du er da
Listen Skrevet 28. februar 2017 Forfatter #17 Skrevet 28. februar 2017 1 minutt siden, canacas skrev: Pust inn - pust ut. Syns @AnonGangerTo sa det best, ta det med ro og nyt. Slapp av og ikke tenk så mye. La det skje Og ingen grunn til å fortelle så mye så tidlig heller. Men du kan kanskje foreslå ta det litt med ro, om du føler for det! Tenk hvor heldig du er da Ja, om en tør tro... Og det vil jeg jo! Ingen god ide å fortelle altså...? Nei jeg har ikke turt riktig enda, heller! Jeg har hatt bremsekloss, og han har spurt hvorfor... Kanskje jeg kan si at jeg bare vil ha litt tid, til å ta ting som de kommer, og forklare nærmere når jeg føler meg tryggere? Eller blir det for pusete?
Gjest canacas Skrevet 28. februar 2017 #18 Skrevet 28. februar 2017 Akkurat nå, Listen skrev: Ja, om en tør tro... Og det vil jeg jo! Ingen god ide å fortelle altså...? Nei jeg har ikke turt riktig enda, heller! Jeg har hatt bremsekloss, og han har spurt hvorfor... Kanskje jeg kan si at jeg bare vil ha litt tid, til å ta ting som de kommer, og forklare nærmere når jeg føler meg tryggere? Eller blir det for pusete? Hvis han spør så merker han jo at det er noe, da ville jeg nok fortalt. Eventuelt si at du har vært gjennom en tung periode og trenger litt tid. Syns ikke det er for pusete. Er han ikke 40+ da? Han tåler nok det
Listen Skrevet 28. februar 2017 Forfatter #19 Skrevet 28. februar 2017 (endret) 6 minutter siden, canacas skrev: Hvis han spør så merker han jo at det er noe, da ville jeg nok fortalt. Eventuelt si at du har vært gjennom en tung periode og trenger litt tid. Syns ikke det er for pusete. Er han ikke 40+ da? Han tåler nok det Hmmm. Treffer han ikke før etter helgen. Får sette meg ned med penn og papir og tegne et kart over historien! Den er litt kaotisk enda - også i mitt hode... 🍷, tegneark og fargeblyanter må være en god plan for lørdagskvelden 😬 Mandag befinner vi oss i en fin setting - kan ta det da... Endret 28. februar 2017 av Listen
Gjest Overrasket Skrevet 28. februar 2017 #20 Skrevet 28. februar 2017 23 minutter siden, canacas skrev: Det skjer egentlig kun hvert skuddår! Vet ikke helt hva som skjer
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå