Usikker på hva jeg skal studere - innspill?

[AnonymBruker]

Fristen nærmer seg og jeg er utrolig usikker på hva jeg skal gjøre videre. Jeg har dessverre ikke tatt realfag utenom bi1, så har kun generell studiekompetanse. Jeg har lenge vært interessert i helse og de siste årene har jeg tenkt at jeg skulle studere profesjonsstudiet i psykologi. Dessverre ser det ikke ut som karakterene blir å strekke til (som det ser ut nå vil snittet mitt bli på 5,3-5,4). 

Derfor tenker jeg å ta årsstudium i Tromsø, men jeg er så utrolig usikker på om det er så lurt. Det vil jo bli et tungt år, og om jeg ikke kommer inn på de neste fem årene vil året og alt arbeidet føles fullstendig bortkastet. For ikke å snakke om pengene.

Jeg har i det siste også begynt å tenke på sykepleie, siden jeg interesserer meg for helse og liker å hjelpe andre mennesker. Det virker kanskje ikke som en veldig behagelig jobb eller lønn for den saks skyld, men må jo være utrolig givende og lærerikt. Jeg kan også videreutdanne meg til psykiatrisk sykepleier.

Tenkte en stund på fysioterapi, men har hørt at arbeidsmarkedet er dårlig. Samme med juss. Nå har jeg ikke rettslære, men kunne fortsatt tenke meg å studere juss. Da får jeg også brukt karaktersnittet mitt, så ikke all innsatsen har vært forgjeves. Synes selvsagt juss virker interessant også, og ifølge utdanning.no skal lønna være bra. 

Så kort oppsummert: Det står mellom årsstudiet i psykologi (profesjon), sykepleie og deretter videreutdanne meg til psykiatrisk sykepleier eller juss.

Jeg trenger virkelig hjelp. Kommer selvsagt til å ha time hos karriereveileder, for jeg må jo klare å bestemme meg. Men jeg hadde satt veldig stor pris på om noen ville dele sine erfaringer og/eller kunnskaper om de nevnte studiene. Gjerne ta med studiested. Er åpen for forslag til andre studier, selv om det er lite sannsynlig at jeg kommer til å endre noe nå.

Og ett siste spørsmål: Om jeg ikke kommer inn på førstevalget, vil jeg da være mindre prioritert på mitt andrevalg enn de som har hatt andrevalget mitt på sin førsteplass?
Mange tanker.

Anonymkode: dfda8...fdb

[globalagogo]

Ville tatt sykepleie jeg. Da er du "ferdig" etter 3 år og da har du i alle fall noe - en bachelor å vise til. Og så å si garantert jobb senere også. Og psykiatri videre var en god ide. 

[AnonymBruker]

Har du vurdert sosionom?

Anonymkode: f61e5...a58

[AnonymBruker]

Tror det kan være lurt å tenke litt på hva du ønsker av jobben og hva du liker best men forstår om det virker vanskelig. 

Det alle disse tre valgene dine har til felles er at de alle er ganske målrettede utdanninger. 

Noen ting jeg tenker kan være lurt å tenke på er: 

Ønsker du 8-15 jobb eller turnus? 

Tåler du tunge løft? 

Hva virket best av å jobbe i ett kontorlandskap der du jobber mye med papirarbeid og litt kundebehandling eller liker du bedre å jobbe i ett miljø der du hele tiden blir utfordret til å ha mye kontakt med mennesker?  

 

Som sykepleier kommer du til å være opptatt med flere ting samtidig og ting kan bli hektisk. Takler du det? 

Som sykepleier kan du komme oppi mange forskjellige mennesker. Noen får deg til å føle deg bra, mens andre gjør det motsatte. 

Tror egentlig du må gå litt inn i deg selv å se om du vill fokusere på psykologi, sykepleie eller juss. 

Juss er også veldig hard og kan virke litt innsnevret, men samtidig er juss ikke det. Du kommer til å lære masse om alt lovverket, etikk, kontraktsrett, forvaltningsrett, arbeidsrett osv. Alt innen juridiske emner.. 

Alt er gøy så lenge du liker det nok 

 

Anonymkode: 1bd7e...806

[Kokomomo]

Når du søker nå på skole, så går de ut etter karaktersnittet ditt. Det vill si at viss poengsnittet er : 

Er poengsnittet : 42,5 og du har 43 så kommer du inn uavhengig om de andre søkerne med skolen på første valg hadde lavere eller høyere poengsum. Ingen får førsterett på en plass pga de satt det på 1. Valg på samordnet opptak. 

Du har også to opptak: 

på første så blir de som har riktig poengsum til det universitetet/ høyskolen som var nærmest 1.valget 

andre gangen så kan man velge å stå på venteliste til de studiene som man hadde høyere på ønskelisten. 

1..*** 

2 *** 

3 Fått tilbud om studieplass 

Da kan du eller den andre personen velge å vente på at det skal evt. bli ledig plass til han. Får han plass så mister han retten til det studiet han fikk tilbud om  

 

 

[AnonymBruker]

Veldig enig i anonym 806.

Ellers - om du ikke vet hva du vil studere eller "bli når du blir stor", så vent. Jobb heller et år og tenk over hva du vil gjøre med livet ditt og søk til neste år. Det er bedre å vente et år eller to enn å kaste bort tid på et studie som du kanskje ikke vil fullføre, eller et som du ikke vil ha noe bruk for.

Anonymkode: 9fa2d...4ea

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du vurdert sosionom?

Anonymkode: f61e5...a58

Nei. Min mor er sosionom, så vet litt om yrket. Er nok ikke noe for meg.

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen ting jeg tenker kan være lurt å tenke på er: 

Ønsker du 8-15 jobb eller turnus? 

Tåler du tunge løft? 

Hva virket best av å jobbe i ett kontorlandskap der du jobber mye med papirarbeid og litt kundebehandling eller liker du bedre å jobbe i ett miljø der du hele tiden blir utfordret til å ha mye kontakt med mennesker?  

Som sykepleier kommer du til å være opptatt med flere ting samtidig og ting kan bli hektisk. Takler du det? 

Som sykepleier kan du komme oppi mange forskjellige mennesker. Noen får deg til å føle deg bra, mens andre gjør det motsatte. 

Anonymkode: 1bd7e...806

Helst en 08-15 jobb, men turnus i to år før jeg kan videreutdanne meg til psykiatrisk sykepleier skal jeg nok klare. Har jobbet på apotek i to år, så er vant til mange forskjellige mennesker, både greie og vanskelige mennesker - dog kan det selvsagt ikke sammenlignes med menneskekontakten sykepleieren har. Jeg ville nok aldri jobbet som vanlig sykepleier for resten av mitt liv, men i to år før jeg kan videreutdanne meg blir ikke noe problem. Tunge løft skal også gå bra.

Tusen takk for alle svar jeg har fått hittil. Friår er nok ikke aktuelt. 

ts

Anonymkode: dfda8...fdb

[AnonymBruker]

Har du vurdert vernepleier? har hørt av noen som er utdannet i det at jobbmulighetene er mange.

Har ei venninne som går profesjonstudiet i psykologi (kom inn via årsstudium, heldigvis på 1. forsøk). Jeg fikk det inntrykket av at hun jobbet ræva av seg for å få gode karakterer. Hun har jo vært fokusert på å gå psykologiprofesjon siden vg1 da, så hun var nok veldig dedikert i det. 

Jeg selv sa at et friår var ikke aktuelt, men etter et fhs-år og et år bacheloroppstart endte jeg nå opp med å ta opp fag et år, både gamle og nye. Jeg fikk roet meg ned, ha mer fritid til det jeg ønsker å gjøre, og oppdaget nye muligheter jeg ikke hadde tenkt før, og nå gleder jeg meg til dette studiet til høsten. Ikke minst skal det bli godt å bli ferdig med skole og begynne å jobbe.

Anonymkode: df856...8f6

[AnonymBruker]

Dersom du i utgangspunktet ønsker å studere profesjonsstudiet i psykologi er det en meget høy sannsynlighet for at du ikke vil trives på sykepleierutdanningen. Som psykolog, og særlig med spesialisering, har du en mye tyngre fagkompetanse enn en psykiatrisk sykepleier. Du vil også ha en helt annen rolle i pasientbehandling. Men det avhenger jo selvfølgelig av bakgrunnen for hvorfor du har tenkt på disse yrkene. Jeg tenker at det er på tide at du beveger deg bort fra "å ha en interesse for helse og å like å hjelpe mennesker", og finner en litt dypere årsak til hvorfor disse yrkene appellerer. Hvis ikke kan du jo bli hva som helst innenfor den helsefaglige retningen. 

Anonymkode: edba5...107

[Gjest Froning]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trenger virkelig hjelp. Kommer selvsagt til å ha time hos karriereveileder, for jeg må jo klare å bestemme meg. Men jeg hadde satt veldig stor pris på om noen ville dele sine erfaringer og/eller kunnskaper om de nevnte studiene. Gjerne ta med studiested. Er åpen for forslag til andre studier, selv om det er lite sannsynlig at jeg kommer til å endre noe nå.

Kanskje du burde da deg et år hvor du jobber og tester litt rundt?

Hadde ikke jeg fått en del ulike jobberfaringer etter Vgs ville jeg ikke fått en pekepinn på hva jeg egentlig ønsker å gjøre. Hadde nok hoppet på et eller annet økonomistudie og potensielt vært låst der. Du kan jo forsøke et studie, men det kjipt med unødvendig studielån hvis du ikke liker det. Det er jo uansett en fin erfaring.

Take your time and dont put to much pressure on yourself.

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Min mor er sosionom, så vet litt om yrket. Er nok ikke noe for meg.

Helst en 08-15 jobb, men turnus i to år før jeg kan videreutdanne meg til psykiatrisk sykepleier skal jeg nok klare. Har jobbet på apotek i to år, så er vant til mange forskjellige mennesker, både greie og vanskelige mennesker - dog kan det selvsagt ikke sammenlignes med menneskekontakten sykepleieren har. Jeg ville nok aldri jobbet som vanlig sykepleier for resten av mitt liv, men i to år før jeg kan videreutdanne meg blir ikke noe problem. Tunge løft skal også gå bra.

Tusen takk for alle svar jeg har fått hittil. Friår er nok ikke aktuelt. 

ts

Anonymkode: dfda8...fdb

Synes juss er en god ide, når du åpenbart er skoleflink og ikke overbevist om noen av de andre retningene.

Nå som jeg har jobbet i endel år, ser jeg at det blir viktigere og viktigere med juss og at det er veldig bredde i hva jurister jobber med. 

Hvis du vil hjelpe folk: Du kan spesialisere deg mot feks helse / pasientskadeerstatning, mot barnerett (Lucy Smith tok dr graden på det), på arbeidsrett - i alle disse rollene vil du møte klienter som føler seg små, og som er prisgitt og utrolig takknemlig for kompetent bistand. 

 

Anonymkode: 8d0fb...6a9

[AnonymBruker]

Er enig i at juss kan være et lurt valg om du er usikker. Studiet er ganske vidt og sannsynligheten for at du finner noe som interesserer deg er stor. De fleste steder er det også mulighet for å jobbe med rettshjelp som deltidsjobb under studiene (vanligvis fra du begynner på tredjeåret).

Anonymkode: 13730...377

[AnonymBruker]

Hvorfor vil alle på KG bli sykepleiere? Ikke noe galt med yrket, altså, men det virker som om det ikke finnes noen alternativer... Og de som faktisk jobber som sykepleiere gjør stort sett ikke annet enn å sutre om lønna og turnusen...

Forstå det den som kan!

Anonymkode: e6516...e8b

[mjauritz]

Har en nær venn som er på sitt 3 forsøk på årsstudium i psykologi for å komme inn på profesjon. Det er knallhardt, og nøløyet er lite..

Problemet med friår eller å ta opp fag er at du mister førstegangsvitnemålet, og vipps så krever det himla mye mer for å ha en sjans. Ser at i Bergen øker det fra 54,5 til 62,5, noe som utgjør en del poeng. Med mindre du er villig til å vente alle årene for å skaffe deg 8 alderspoeng da..

Jeg tror ikke du ville trivdes på sykepleien utifra hva du skriver. Jeg kan tenke meg at det er lett å føle at man "kan" bedre, og at man burde bruke karakterene til å komme inn på noe "hardere" (mener ikke at sykepleien ikke er bra, snakker kun om karakterer her).

 

[AnonymBruker]

På 1.3.2017 den 0.21, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at det er på tide at du beveger deg bort fra "å ha en interesse for helse og å like å hjelpe mennesker", og finner en litt dypere årsak til hvorfor disse yrkene appellerer. Hvis ikke kan du jo bli hva som helst innenfor den helsefaglige retningen. 

Anonymkode: edba5...107

Jeg har jobbet på apotek i litt over et år, så når jeg sier at jeg er interessert i helse mener jeg virkelig stor interesse. Psykologyrket appellerer til meg fordi psykisk helsearbeid er min hjertesak. 

På 1.3.2017 den 0.31, Froning skrev:

Kanskje du burde da deg et år hvor du jobber og tester litt rundt?

Hadde ikke jeg fått en del ulike jobberfaringer etter Vgs ville jeg ikke fått en pekepinn på hva jeg egentlig ønsker å gjøre. Hadde nok hoppet på et eller annet økonomistudie og potensielt vært låst der. Du kan jo forsøke et studie, men det kjipt med unødvendig studielån hvis du ikke liker det. Det er jo uansett en fin erfaring.

Take your time and dont put to much pressure on yourself.

Uaktuelt med friår. 

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor vil alle på KG bli sykepleiere? Ikke noe galt med yrket, altså, men det virker som om det ikke finnes noen alternativer... Og de som faktisk jobber som sykepleiere gjør stort sett ikke annet enn å sutre om lønna og turnusen...

Forstå det den som kan!

Anonymkode: e6516...e8b

Jeg vurderte sykepleier fordi jeg som sagt er svært helseinteressert og synes menneskekroppen og det å jobbe med mennesker er spennende og givende. I tillegg er det gode muligheter for videreutdanning. Er klar over at lønna ikke er tipptopp, men den er jo helt ok. Har aldri jobbet turnus, så vet ikke hvordan jeg ville taklet det, men ser uansett ikke problemet med at mange her ønsker å bli sykepleier.

Ellers: Tusen takk for alle svar! Etter å ha sett en del videoer om sykepleieryrket har jeg nå funnet ut at det er utelukket. Det blir sannsynligvis psykologi i Tromsø på meg. Kan hende jeg vipper opp i noen fag og gjør det bra på eksamene, da kan jeg ha en liten sjans til å komme rett inn på profesjon. Men mest sannsynlig blir det altså Tromsø. Jeg er klar over at det er knallhardt, men jeg synes det er verdt et forsøk. Bedre å angre på noe man har gjort enn noe man ikke har gjort. 

ts

Anonymkode: dfda8...fdb

[Gjest Froning]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Uaktuelt med friår. 

Anonymkode: dfda8...fdb

Hvorfor det?

[AnonymBruker]

2 timer siden, Froning skrev:

Hvorfor det?

Ønsker å komme meg vekk fra byen jeg har bodd i hele livet og begynne å studere. Et friår med bare jobb ville vært lite stimulerende for meg.

ts

Anonymkode: dfda8...fdb

[AnonymBruker]

På 1.3.2017 den 21.30, mjauritz skrev:

(...)

Problemet med friår eller å ta opp fag er at du mister førstegangsvitnemålet, og vipps så krever det himla mye mer for å ha en sjans. (...)

Man mister ikke førstegangsvitnemålet ved å ha et friår. Jeg tok et år på folkehøgskole, og kom fortsatt inn på studiet på førstegangsvitnemål (fikk høre at Samordna opptak finner ut av hva som er best for deg å søke som - førstegangs eller ordinær med de 2 poengene fra folkehøgskolen)

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ønsker å komme meg vekk fra byen jeg har bodd i hele livet og begynne å studere. Et friår med bare jobb ville vært lite stimulerende for meg.

ts

Anonymkode: dfda8...fdb

Hvis hinderet med friår er at du blir stuck der du bor, hva med et år på folkehøgskole? Skjønner at du virker motivert for å begynne å studere, men f.eks psykologi er jo veldig hardt, og jeg personlig ville mye heller brukt et år med studielån på folkehøgskole med personlig vekst for å bli sikker på hva jeg ville, enn et år jeg var usikker på. Et år ekstra med studielån har heller ikke så mye å si etter 3-5 år med høyere utdanning, det er det beste lånet du kan ha. Bare et forslag  

Anonymkode: 51491...16e

[AnonymBruker]

På 2.3.2017 den 18.56, AnonymBruker skrev:

Jeg har jobbet på apotek i litt over et år, så når jeg sier at jeg er interessert i helse mener jeg virkelig stor interesse. Psykologyrket appellerer til meg fordi psykisk helsearbeid er min hjertesak. 

Anonymkode: dfda8...fdb

Jeg mener fortsatt at du bør reflektere over litt dypere årsaker til at disse studiealternativene appellerer til deg. Psykisk helsearbeid kan du jobbe i fryktelig mange yrker, du trenger heller ikke engang å være utdannet. Så hvorfor akkurat psykolog? 

Anonymkode: edba5...107