-

[karamellterte]

.

Endret 28. juni 2020 av karamellterte

[Testosteron]

1 minutt siden, karamellterte skrev:

Har mest lyst til å dra hjem og jobbe, bo hos foreldrene mine, gå tur med hunden og begynne å studere igjen til høsten. Men blir så SYKT skamfull og flau m.t.p at jeg ikke greier å fullføre studiet og etablere meg i Oslo. Hva kommer slektingene mine og vennene mine til å tenke?

Det er mange som har avbrutt et påbegynt studium. Jeg har gjort det selv og angrer ikke på det, for går det ikke, så går det ikke. Noen ganger må man bare gjøre noe annet. 

[AnonymBruker]

Jeg flyttet til Bergen for å studere rett etter videregående, og er fra Østlandet. Det var en stor overgang. Først og fremst krevde studiene veldig mye av meg. Jeg er også en veldig familiekjær person, og det var veldig tungt å bo så langt fra familien. Jeg hadde ingen andre venner fra videregående i Bergen, så måtte finne nye venner. Jeg fant egentlig fort venner, men det tok minst et semester før jeg følte ting falt på plass. Jeg gråt hver gang jeg snakket med foreldrene mine på telefon det første halve året, og vurderte å bytte studie/slutte på studiet. Men ting ble mye bedre etter det første semesteret. Det ble lettere å sette seg inn i pensum, lettere å få venner og jeg fikk mindre hjemlengsel. Det går seg ofte til hvis man gir det litt tid

Når det er sagt er det ikke noe flaut i å avslutte studiene og flytte hjem nå - det er mange som gjør det! Har du prøvd å snakke med noen om det? Venner, familie? Si hvordan du har det og spør om litt støtte. Det kan også hjelpe mye

Kjenner meg i alle fall veldig igjen i det du skriver! Jeg har bodd i Bergen i et og et halvt år nå, og er veldig glad for at jeg ikke ga opp. 

Anonymkode: 2647c...aea

[AnonymBruker]

Jeg har avbrutt studiet mitt før og kjenner maaaaaange andre som også har gjort det. Helt normalt!

Det er fryktelig mange studier å velge mellom og det er ikke alltid så lett å skulle velge riktig på første forsøk.

Jeg kjenner til og med en som flyttet til Polen for å studere, og kom gråtende hjem igjen 6 mnd senere, hun klarer seg helt fint på nytt studie i Norge nå!  

Det føler skamfullt og dumt helt i begynnelsen, men det er så mye bedre å kjenne at man har begynt på rett studie. Å kaste bort livet sitt med å jobbe til man er over 60 år, med noe man ikke liker... det er meningsløst det!

Du er bare 19 år og har god tid! Finn det studiet du trives med og drit i hva alle andre synes. 

Anonymkode: cea09...4d4

[FrøkenC]

Jeg er verken snill (ok, litt), smart eller særlig erfaren - men oppegående nok til å si at du burde legge fra deg det flink pike syndromet igjen i Oslo. Så flytter du hjem, jobber og tilbringer tid med familien din og starter på et studie du ønsker å studere til høsten.

Endret 27. februar 2017 av FrøkenC

[AnonymBruker]

Det å være skoleflink og pliktoppfyllende gjør deg dessverre ikke immun mot å havne i uventede situasjoner. Dette er noe som skjer med alle, og er det er en del av livet. 

Før du avslutter studiet så syns jeg du burde tenke nøye gjennom hvorfor du ønsker å slutte. Mange opplever overgangen fra vgs til universitet/høgskole som et sjokk. Man går kanskje fra å ha full kontroll på fagene fra vgs - til et studie med stort pensum og lærebøker på engelsk. Det å ikke ha kontroll kan skape stress, og det kan også føles som en knekk for selvtilliten. Min erfaring er at dette går seg til - men det tar gjerne ofte et semester. Kanskje man ikke får helt de karakterene man ønsket seg første semester, men da vet man hva som kreves og det er mye lettere å gjøre det bra senere. Jeg kan ta konkret eksempel fra min tid som siving student ved NTNU. Der var vi mange som hadde gode karakterer i 3MX (det som i dag heter R2), men de aller fleste fikk enten C eller dårligere på eksamen, og mange strøk. Du kan tenke deg hvordan det var - fra flink "mattenerd" på videregående til å bli en stryk-student ved NTNU. Det var ikke noe gøy, men folk overlevde og stablet seg på beina igjen. Noen sluttet selvfølgelig - selv om de også hadde klart det hvis det hadde klamret seg fast litt lenger. 

Du skriver at du startet nå i januar 2017 i Oslo, og da antar jeg at du kanskje har begynt på medisin, psykologi profesjon, odontologi eller juss. Hvis dette er tilfelle, så er dette noe av de mer tyngre studiene man kan gå. Samtidig får man spennende jobbmuligheter når man er ferdig utdannet, og dette er tradisjonelle yrker som alltid vil ha en plass i samfunnet vårt.  Likevel skal man trives med selve faget. Og hvis du tenker at dette studie fører til et yrke som ikke passer for deg, så syns jeg det er god nok grunn til å slutte. Likevel er det sånn at yrke og studie ikke alltid henger sammen, så du må tenke på hva du faktisk blir når du er ferdig med å studere. Jeg vet at på blant annet  psykologi profesjon så er det veldig mye teori de første årene, men det blir mer praksis etter hvert, og når du er ferdig psykolog så skal du faktisk jobbe med mennesker. 

Det at du føler deg ensom er trist, og det er synd at du ikke får kontakt med de andre på studiet. Mitt inntrykk er også at dette går seg til, men jeg forstår at det føles uutholdelig nå. Uansett hvilket studie man går på, så har man ikke noe garanti for at det ikke blir sånn. Har du tenkt på å melde deg på noen studieaktiviteter, som sport eller revy? Slik at du får en arena hvor du møter mennesker.

Når det gjelder dette med å føle skam ovenfor familien, så forstår jeg deg godt. Det kan føles som et nederlag å slutte på studiene, og de vil kanskje spekulere i hvorfor du gjorde det. Men det viktigste er tross alt at du trives med studiet du har valgt. Det å slutte og si at "dette var ikke noe for meg", står det respekt av, selv om du kanskje ikke føler det sånn nå.

Akkurat nå føler det som at du har mest lyst til å gi opp fordi du er ensom og kanskje har litt hjemlengsel. Det er viktig å gjøre som man føler, men likevel vil jeg råde deg til å holde ut litt lenger hvis du tror at studiet - på tross av at det er teoritungt - egentlig er en god match for deg. Om ikke annet - tror du at du kunne tatt en liten "ferie" hjemme? Ta med deg alle pensumbøkene og dra hjem for en uke?  Hvis du leser selv, så gjør det ikke noe om du ikke er i forelesning. 

Anonymkode: fb5de...b80