Jeg heblitt besatt av å bli alt jeg ikke har vært.

[AnonymBruker]

Jeg var "annerledes"  som barn og ut videregående. Mobbing ble konsekvensen, ikke fysisk men psykisk. Jeg har hatt noen venner når jeg tenker etter, men under depresjonen så er de ikke så lette å se. Så får jeg mine mål i livet da, andre til inspirasjon. Først skulle jeg bli advokat, og ingen i min familie har utd på universitetsnivå. Og jeg er ikke så god på denne 10 timers lesegreia, så jeg har akseptert at jeg ikke kan bli det. 

Jeg har aldri likt den stille jenta jeg var, som var den første til å bli frosset ut når vi ble mer enn 2 i en lek. Så jeg har prøvd så masse for å bli super utadvendt, ledende, å få til noe..men det er veldig energikrevende. Men vil det alltid være snev av den du er /har vært i deg?

Anonymkode: d3e17...8f7

[AnonymBruker]

Jeg glemte å legge til at jeg er vokst opp med "du kunne vært så suksessrik hadde du ikke vært slik" "førsteinntrykket av deg er så wow, men så møter kanskje ikke folk helt det de forventer likevel". 

Anonymkode: d3e17...8f7

[Gjest rubinara]

.

Endret 18. april 2017 av rubinara

[Perle]

Du kommer til å slite deg ut mentalt og fysisk hvis du hele tiden skal prøve å være en annen enn deg selv. Aksepter deg selv slik du er, og omgåes folk som liker deg for DEG. Livet er ikke et "skuespill".