Er barnet mitt for lite sosial?

[AnonymBruker]

Jeg har en førsteklassing og rett før skolestart så flyttet vi til en ny by. Der vi bodde tidligere var det ikke vanlig å avtale besøk med hjem fra f.eks barnehagen fordi nabolaget var fullt av barn så de bare sprang inn og ut hos hverandre hver ettermiddag/helg.

Barnet har nå enda ikke hatt med seg venner hjem fra skolen. Vi bor ikke i et nabolag fullt av barn, men med trafikkerte veier rundt oss slik at når barnet enda er bare 6 år må det faktisk følges til venner og besøk avtales. 

Det tar jo tid tid bli kjent med andre og samtidig går ettermiddagene så fort at man rekker knapt å trekke pusten. Barnet går på SFO hver dag og leker såklart med andre der. Etter SFO er det hjem, middag, lekser, dusj og kveldsmat. Timene går raskt! Helgene går like fort med familiebesøk, vennebesøk (venner uten barn), barnebursdag, kinobesøk eller lignende. 

Jeg føler barnet mitt er for lite sosial, men samtidig at det er lite tid til avtalte besøk i hverdagen. Føler dårlig samvittighet for å ikke investere mer tid i å invitere barn hit. Samtidig har jeg inntrykk fra SFO at det ikke er så vanlig i klassen at man er med andre hjem.

Til høsten skal han begynne på en fritidsaktivitet og vil så klart bli kjent med flere der. Barnet har venner på skolen og SFO, så han får jo leke i løpet av dagen. Når han blir eldre vil jo også barna avtale besøk til hverandre og da kan alle bare komme og gå hvordan de vil her så klart! 

Men stresser jeg for mye? Kjenner jeg savner å ha unger på besøk, men samtidig kommer vel tidsnok tiden hvor barna er klistret til venner og ikke har tid til å være hjemme annet enn til middag. Ellers har vi alltid fullt program i helgene hvor vi er med andre mennesker.

Noen andre i samme situasjon? Hva tenker dere? Burde jeg slappe av og ikke stresse med dette, eller burde jeg være bekymret og gjøre noe med det? 

Anonymkode: 1a30a...dfc

[Arkana]

Om du ønsker at barnet skal være mer sosial er det jo opp til deg å avtale besøk. Send en sms til foreldrene til vennene hans og spør om de vil komme på besøk en helgedag eller bli med hjem fra skolen. Her begynte de med besøk hos hverandre tidlig i første klasse. Det er en stor skolekrets og det er få som bor slik at de selv kan gå til hverandre så treff må avtales og barna leveres og hentes, men det går greit. Noen ganger treffes de i helgene andre ganger henter jeg både sønnen min og en venn fra skolen/SFO og tar med hjem og så henter foreldrene vennen hos oss. Dere må jo selv gjøre plass til vennebesøk for barna. Man drar ikke akkurat på kino eller i bursdag hver eneste helg og et vennebesøk tar ikke mer enn 2-3 timer og gir nok av tid til andre ting senere. Det er ingenting som heter for travelt, det er hva dere selv gjør det til.  

Endret 25. februar 2017 av Arkana

[Olsen]

Jeg tror at foreldre i dag er redde for at barna er for lite sosiale fordi man får inntrykk av at "alle" er sammen med andre ofte. Noen er det, noen ikke. Jeg er like redd for at man tvangssosialiserer barn slik at de ikke er i stand til å finne på noe på egen hånd eller være litt alene. Barn som har vært på skole og SFO kan også synes det er godt at det ikke er skolevenner rundt dem flere timer etter SFO flere ganger i uka.

Jeg liker heller ikke tendensen til at barn på død og liv må gå på samme aktiviteten som vennen/bestevennen. Hva med å gå på det man har lyst til og være åpen for at man møter andre som er ok der?

Jeg har også en på første trinn. Vi inviterer av og til med noen hjem, men ikke så ofte som andre. Noen har med noen hjem en-to ganger i uka. Det får ikke jeg til hvis vi skal få lekser gjort og storesøster også skal bli kjørt til/fra sin aktivitet.

Jeg tror det kan være lurt å få til å invitere noen ganger hvis det er det vanlige der dere bor. Dere må selv se på hvilken frekvens dere klarer. Man blir jo litt bedre kjent med foreldrene til barnet som inviteres også. Det kan være en fordel i årene framover. 

Jeg aner en tendens til litt "konkurranse" om å være sosial. Mulig jeg oppfatter det slik fordi jeg ikke har et veldig stort sosialt behov selv. Jeg må vel si at noen av sammenkomstene på skole /barnehage har vært pliktløp.

[AnonymBruker]

Vi har ei i 1.klasse og bor langt unna jevnaldrende. Hun har aktiviteter 2-3 g i uka og møter klassevenner der, så sånn sett stresset jeg ikke så veldig med det. Hun er litt på sfo også, men ikke så mye etter skolen (gjerne 30-45 min). Har med venner hjem eller er med andre kanskje 1-2 t i mnd. Jeg savner veldig å bo i et nabolag hvor ungene kam besøke hverandre uten at det avtales så mye på forhånd, så vi planlegger flytting snart.

Anonymkode: 25e65...8b3

[AnonymBruker]

Ikke med mindre det ser ut som at barnet plages av det selv

Anonymkode: a280d...436

[Arkana]

12 minutter siden, Olsen skrev:

 Barn som har vært på skole og SFO kan også synes det er godt at det ikke er skolevenner rundt dem flere timer etter SFO flere ganger i uka.

Du får det til å høres ut som dette er noe i trer nedover hodene på barna våre.  Når barna selv sier at de vil besøke hverandre, eller svarer bekreftende hvis man spør om de vil besøke hverandre, er det da ingenting i veien for å arrangere besøk. Barn er like ulike som voksne, noen liker å være med vennene sine så mye som mulig.  Og lekser kan man dessuten gjøre sammen med vennene sine, så at det er lekser er ingen hindring for besøk. 

Endret 25. februar 2017 av Arkana

[Olsen]

Jeg tror at noen foreldre "trer besøk nedover hodene" til barn, faktisk. I beste mening. Min oppfatning er at det er en tendens til at det å være sosial er så viktig, at noen driver det litt vel langt for at barnet ikke skal falle utenfor. 

Nå virker jeg kanskje mer negativ til å ha besøk etter skoletid enn jeg er. Jeg mener at voksne skal styre dette. Noen barn vil alltid si "ja" til besøk av jevnaldrende, men det er voksne som må bestemme. Min datter har f.eks venner hun lett kan gjøre litt lekser sammen med, og andre det ikke er aktuelt for. Hun ville nok sagt ja til ethvert besøk nesten nårsomhelst.

 

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en førsteklassing og rett før skolestart så flyttet vi til en ny by. Der vi bodde tidligere var det ikke vanlig å avtale besøk med hjem fra f.eks barnehagen fordi nabolaget var fullt av barn så de bare sprang inn og ut hos hverandre hver ettermiddag/helg.

Barnet har nå enda ikke hatt med seg venner hjem fra skolen. Vi bor ikke i et nabolag fullt av barn, men med trafikkerte veier rundt oss slik at når barnet enda er bare 6 år må det faktisk følges til venner og besøk avtales. 

Det tar jo tid tid bli kjent med andre og samtidig går ettermiddagene så fort at man rekker knapt å trekke pusten. Barnet går på SFO hver dag og leker såklart med andre der. Etter SFO er det hjem, middag, lekser, dusj og kveldsmat. Timene går raskt! Helgene går like fort med familiebesøk, vennebesøk (venner uten barn), barnebursdag, kinobesøk eller lignende. 

Jeg føler barnet mitt er for lite sosial, men samtidig at det er lite tid til avtalte besøk i hverdagen. Føler dårlig samvittighet for å ikke investere mer tid i å invitere barn hit. Samtidig har jeg inntrykk fra SFO at det ikke er så vanlig i klassen at man er med andre hjem.

Til høsten skal han begynne på en fritidsaktivitet og vil så klart bli kjent med flere der. Barnet har venner på skolen og SFO, så han får jo leke i løpet av dagen. Når han blir eldre vil jo også barna avtale besøk til hverandre og da kan alle bare komme og gå hvordan de vil her så klart! 

Men stresser jeg for mye? Kjenner jeg savner å ha unger på besøk, men samtidig kommer vel tidsnok tiden hvor barna er klistret til venner og ikke har tid til å være hjemme annet enn til middag. Ellers har vi alltid fullt program i helgene hvor vi er med andre mennesker.

Noen andre i samme situasjon? Hva tenker dere? Burde jeg slappe av og ikke stresse med dette, eller burde jeg være bekymret og gjøre noe med det? 

Anonymkode: 1a30a...dfc

For lite sosial i forhold til hva og hvem? Hvem sine standarder og normer må stakkaren følge?! Hvem sin ære og stolthet står på spill?!

Tenk om han vil slappe av??!!

Anonymkode: fd56b...82b