Aktive småbarn. Når roer de seg?

[Cinzia]

Dere som har eller har hatt aktive småbarn..Når begynte de å roe seg litt? Har en 1-åring som er høyt og lavt. Klatrer på absolutt alt han finner, river ned det han måtte få tak i og er generelt som en virvelvind. Han kan være rolig og kose seg med bøker også, men mye av tida fyker han rundt og undersøker omgivelsene med oss halsende etter 😅. Han er jo i en alder hvor han har null forståelse for hva som er farlig, så vi må ha øyne i nakken. Forsøker jo å sikre det vi kan, men kan liksom ikke låse inn bord og stoler heller. Når kan vi forvente at han roer seg litt?

Endret 25. februar 2017 av Cinzia

[AnonymBruker]

Har en gutt som er snart 14 som var hyper aktiv når han var små.  Ikke adhd, bare super aktiv.  Han begynt å roe seg i 8.klasse men ikke helt heller.  Fortsatt veldig aktiv men klarer å sitte stille hvis han må  Men som barn - glem det. Han var OVERALT.  

Anonymkode: f32a6...a90

[AnonymBruker]

Vår datter var omtrent sånn da hun var 13-14 mnd. I konstant bevegelse, hadde aldri tid til å sitte på fanget eller se på TV. Nå er hun 18 mnd, og jeg tror derfor rette veien;) hun begynner å bli vandt til hva hun ikke skal gjøre, og hun har blitt mer stabil i gåing og klatring  Forgsatt full fart, men hun klarer også å sitte en stund på fanget, lese bok etc. Lite TV og iPad, men det er egentlig like greit;) 

Anonymkode: 2556b...58d

[AnonymBruker]

Hadde en sånn ettåring, han er likedan som 2-åring 🙈 Har vi han med ut er han fort over alle hauger hvis vi ikke følger med. Leie oss? Glem det! Alt skal utforskes og plukkes på enda. Heldigvis er han også glad i å lese en bok på fanget eller bygge med duplo etc. 

Anonymkode: 8e075...785

[atropos]

Jeg synes det roa seg veldig mellom 2 og 3 år et sted. Eller med andre ord - når det gikk an å prate med ungen. 😜

[AnonymBruker]

Har en treåring som alltid har vært "overalt", klatret på alt og sjelden hatt tid til rolige aktiviteter. Synes ikke aktivitetsnivået har endret seg egentlig, det bare foregår i andre former. Og det er en god del lettere å håndtere med en som har større språkforståelse og har fått språket på plass, så selv om det ikke roer seg ned så blir det kanskje lettere å takle rundt halvannet - toårsalderen. Nå etter fylte tre setter barnet selv større pris på rolige aktiviteter i blant, som å fargelegge eller leke med leire, tidligere har ikke interessen eller konsentrasjonen vært god nok til å sette seg ned med slikt.

Anonymkode: b2b87...b86

[AnonymBruker]

Det er den mest slitsomme alderen nå. 

Anonymkode: e731f...1bd

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar! Da holder jeg pusten i noen måneder til og satser på at det roer seg bittelitt etterhvert. For all del; det er godt med en kvikk og rask unge, men vi kan jo nesten ikke gå på do uten å ha hjertet i halsen!

Anonymkode: 7866b...eae

[AnonymBruker]

Hvorfor kan dere ikke heller barnesikre huset? Så slipper dere å være redde for å gå på do eller måtte løpe halsende etter han hele tiden. La han leke, de tåler noen knall og fall  

Anonymkode: 68533...7ec

[Arkana]

Jeg synes ettårsalderen var den mest slitsomme mye pga det du beskriver. Vi barnesikret stue og kjøkken slik at de kunne gjøre som de ville uten at vi trengte å være redd for at de skulle skade seg selv eller ødelegge noe. Det er en veldig utforskende alder og de vil gjerne mer enn de selv klarer, men jeg kan trøste deg med at det går over (eller tar en annen form):

[AnonymBruker]

Min 4 - åring (gutt) har vært sånn siden han var ca. 10 måneder. Da han begynte å gå som 1- åring eskalerte det selvsagt. Han er superaktiv og har allerede fått kastet diagnoser etter seg at folk (venner av oss med null kompetanse) som ikke forstår at unger er ulike og at noen er rolige, mens andre er veldig aktive  

Når det gjelder "når de roer seg"; dette er jo forskjellig fra barn til barn, men akkurat den alderen din er i er det jo helt normalt at barna er sånn, for de vil jo utforske og lære. Min er sånn enda  

Anonymkode: 3ccb0...fe2

[Gjest GoldenLioness]

Her er det meste barnesikret. Han har gått på trynet ned sofaen da, men det lærte han fort av. Beina ned først, ikke trynet  Litt knall og fall må de gjennomgå for å skjønne hva konsekvensen av tyngdekraften er, såfremt det ikke er store høyder da selvsagt. 

Jeg skal kjøpe sånn "bånd" til han som vi kan bruke ute om jeg føler han begynner å bli litt for tøff ute mht til trafikk etc når vi er ute på tur. De har noen søte med Tigegutt sekk lignende greier som man kan ta på barnet. Da kan man i det minste se bort i 2 sekunder uten at ungen forsvinner ute  

 

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor kan dere ikke heller barnesikre huset? Så slipper dere å være redde for å gå på do eller måtte løpe halsende etter han hele tiden. La han leke, de tåler noen knall og fall  

Anonymkode: 68533...7ec

Vi barnesikret jo såklart det som kan sikres, men kan ikke låse inn alt av stoler og bord heller. Og han klatrer jo lett opp på bordet via stolene. Vi har også to eldre barn, og de kan jo lett finne på å la sakser, brødkniven etc ligge lett tilgjengelig, og vips så har han fått tak i noe. Og vi er jo borte på besøk hos andre som ikke alltid har barnesikret huset, og da flyr vi etter ham og får gjort unna dagens trening iallefall! 

Anonymkode: 7866b...eae