AnonymBruker Skrevet 25. februar 2017 #1 Skrevet 25. februar 2017 Dette er et veldig teit problem, men jeg vet ikke hvordan man skal være singel... Jeg ble sammen med eksen da jeg var 16, vi gjorde det slutt for et halvt år siden, nå er jeg 24. Vi var egentlig begge to veldig ferdig med hverandre og skiltes som venner, så hadde ikke noe kjærlighetssorg etter bruddet, men var rart å plutselig skulle bo alene og klare meg alene. Etter 2 måneder som singel møter jeg en mann (var ikke på leting) som jeg ble veldig forelsket i. Jeg ville egentlig ikke møte noen enda, men han virket som drømmemannen så jeg ville ikke overse han. Vi har datet frem til nå, men jeg har innsett at han ikke er interessert i noe forhold, derfor prøver jeg å komme over han (Noe som er veldig vanskelig siden jeg dessverre har fått alt for mye følelser for han og han, og han ikke vil la meg gå...). Planen var hvert fall nå å prøve å glemme han, stå på egne ben og være singel singel (altså ikke ligge rundt eller noe, det er ikke meg, men bare leve for meg selv og ikke ha noe med menn å gjøre). Men nå har jeg jo klart å komme i snakk med to andre menn som er veldig koselige og gjerne vil be meg ut på date. Begge to er menn jeg kunne vært interessert i å bli bedre kjent med. Vet det er utrolig tåpelig problemstilling, men jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Hjertet mitt ligger egentlig hos han jeg har datet en stund nå, så jeg klarer nok ikke å få følelser for noen ny med det det første. En side av meg vil fortsette med han og håpe at det kanskje utvikler seg til noe mer, men jeg vet at det ikke kommer til å ende godt. Planen min var egentlig å bruke tid på å komme over han, uten å møte noen andre. Men nå har jeg jo plutselig tre menn etter meg... Dere som er single og ikke er på leting etter menn, avviser dere bare alle, selv menn som dere tror dere virlelig kunne likt? Selv kjekke, hyggelige menn som virker veldig bra? Vet dette ble veldig rotete, er ikke slik at jeg er i mot forhold, men jeg vil ikke date en ny mann før jeg er helt over han jeg datet frem til nå...og en liten del av meg vil dessverre tviholde på han selv om jeg ikke burde. Anonymkode: 2fcae...d7c
AnonymBruker Skrevet 25. februar 2017 #2 Skrevet 25. februar 2017 Hvor møter du alle disse mennene hen? Jeg opplever aldri at menn tar kontakt med meg så har bare innsett at jeg er dømt til et liv i ensomhet. Anonymkode: b7179...95b 3
AnonymBruker Skrevet 25. februar 2017 #3 Skrevet 25. februar 2017 Jeg skjønner heller ikke hvor du møter disse hen? Jeg har egentlig aldri møtt noen som er skikkelig interessante for meg, og jeg er 26 år... Lurer på om du er veldig allsidig og derfor kan tilpasse deg mange forskjellige typer mennesker? Jeg matcher sikkert med 1% av befolkningen... Anonymkode: 65216...df9
AnonymBruker Skrevet 25. februar 2017 #4 Skrevet 25. februar 2017 Jeg har samme dilemma som deg. Jeg er fortsatt veldig trist og deppa over x'en som jeg fortsatt vil ha, men av ulike grunner ble nødt til å avslutte. Jeg prøver å være sosial, tenke på andre ting- få meg nye venner osv.. Men har nå rotet meg opp i at 3 gutter prøver å være med meg hele tiden, som mer enn venner, og jeg syns det selvfølgelig er kjekt å bli lagt merke til, men jeg syns det er slitsomt siden jeg faktisk har lyst til å være singel og ikke ligge rundt. Jeg vil gjerne ha kompiser, men det får jeg kun med å tvinge de inn i friendzone, og det er ikke så gøy, og de jeg har gjort det med kommer stadig vekk med kommentarer, vitser om sex og framtid osv.. Så jeg har lært å slutte å bli "kompis" med de mennene som vil ha kontakt med meg, for de vil mer enn bare kompis og da har jeg havnet i en lei situasjon før jeg vet ordet av det. Jeg syns det er vanskelig å være singel. Jeg tror vi må bli flinke til å ha skylapper på, og være med vennene våre og ha det fint. Anonymkode: 2f842...564
AnonymBruker Skrevet 25. februar 2017 #5 Skrevet 25. februar 2017 Man kommer jo ikke i prat med menn hvis man ikke er interessert i å komme i prat med dem, hvis du skjønner? Hvis du vil være deg, ikke date, men kjenne på hvordan det er å bare være deg - slett tinder hvis du har det og ikke oppsøk kontakt med andre menn. Er du på byen og du får oppmerksomhet så vær fornøyd med det men ikke gi bort nummeret ditt feks... Jeg her vært i forhold (tre forskjellige) siden jeg var 13år og nå er jeg i midten av 20-årene og singel. Super rart i starten og søkte oppmerksomhet fra andre menn fordi jeg ikke lenger fikk det på hjemmebane. Slettet alt av datingtjenester osv, og har fokusert på meg selv, venner, familie, trening, skole og jobb - null gutter. Det er altså så deilig! Er jo naturlig at guttene vil møte deg etter å ha snakket med deg så lenge Anonymkode: db0c0...fac
AnonymBruker Skrevet 25. februar 2017 #6 Skrevet 25. februar 2017 33 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvor møter du alle disse mennene hen? Jeg opplever aldri at menn tar kontakt med meg så har bare innsett at jeg er dømt til et liv i ensomhet. Anonymkode: b7179...95b Han første jeg møtte etter bruddet med eksen, han jeg har datet en stund nå, møtte jeg via en felles hobby. De to andre, han ene møtte jeg på treningssenteret og han andre tok kontakt med meg (vi har felles venner, og han hadde lenge hatt et godt øye til meg). 18 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har samme dilemma som deg. Jeg er fortsatt veldig trist og deppa over x'en som jeg fortsatt vil ha, men av ulike grunner ble nødt til å avslutte. Jeg prøver å være sosial, tenke på andre ting- få meg nye venner osv.. Men har nå rotet meg opp i at 3 gutter prøver å være med meg hele tiden, som mer enn venner, og jeg syns det selvfølgelig er kjekt å bli lagt merke til, men jeg syns det er slitsomt siden jeg faktisk har lyst til å være singel og ikke ligge rundt. Jeg vil gjerne ha kompiser, men det får jeg kun med å tvinge de inn i friendzone, og det er ikke så gøy, og de jeg har gjort det med kommer stadig vekk med kommentarer, vitser om sex og framtid osv.. Så jeg har lært å slutte å bli "kompis" med de mennene som vil ha kontakt med meg, for de vil mer enn bare kompis og da har jeg havnet i en lei situasjon før jeg vet ordet av det. Jeg syns det er vanskelig å være singel. Jeg tror vi må bli flinke til å ha skylapper på, og være med vennene våre og ha det fint. Anonymkode: 2f842...564 Bra det er flere enn meg som klarer å rote seg bort i alt mulig rart. Samme problem her, jeg er ikke en casual sex type, så er enten alt eller ingenting. Kompiser har jeg gitt opp for lenge siden, det ender alltid opp med at de blir forelsket og masse drama. Så det blir på en måte, at om jeg snakker med en fyr så er det fordi jeg vurdere han for noe seriøst, ellers er det ingen grunn til å snakke. Kunne gjerne hatt en nettflørt, men tviler på at en fyr gidder det uten å få møte meg. 9 minutter siden, AnonymBruker skrev: Man kommer jo ikke i prat med menn hvis man ikke er interessert i å komme i prat med dem, hvis du skjønner? Hvis du vil være deg, ikke date, men kjenne på hvordan det er å bare være deg - slett tinder hvis du har det og ikke oppsøk kontakt med andre menn. Er du på byen og du får oppmerksomhet så vær fornøyd med det men ikke gi bort nummeret ditt feks... Jeg her vært i forhold (tre forskjellige) siden jeg var 13år og nå er jeg i midten av 20-årene og singel. Super rart i starten og søkte oppmerksomhet fra andre menn fordi jeg ikke lenger fikk det på hjemmebane. Slettet alt av datingtjenester osv, og har fokusert på meg selv, venner, familie, trening, skole og jobb - null gutter. Det er altså så deilig! Er jo naturlig at guttene vil møte deg etter å ha snakket med deg så lenge Anonymkode: db0c0...fac Jeg vet jo det på en måte, men jeg er en veldig åpen person og snakker med alt og alle. I tillegg, ironisk nok, er jeg ekstremt kresen på menn (det tror du sikkert ikke over nå, men jeg er kjent i vennegjengen for å være alt for kresen) så de gangene jeg faktisk møter menn som virker interessante for meg så føles det feil ut å skulle avvise de. Du aner ikke hvor mange jeg avviser, og jeg er verken på byen eller på Tinder. De to mennene jeg nå bare snakker med som vil møte meg vet jeg jo ikke faktisk om er noen jeg kunne likt da, så mye mulig de to uansett ikke er noe. Men på papiret virker de fine hvert fall. Men jeg burde vel bare slutte å snakke med de og heller fokusere på meg. Problemet er jo han jeg har datet en stund da, jeg klarer ikke gi slipp på han. Takk for svar alle sammen, og takk for saklige svar, vet jeg høres veldig tåpelig ut. Anonymkode: 2fcae...d7c
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå