AnonymBruker Skrevet 25. februar 2017 #1 Skrevet 25. februar 2017 Har datet en mann på 29 år 3 ganger nå. Vi har snakket veldig åpent, og det kom frem at han har vært singel i ca 7 år. Han har hatt 1 år forhold på 1,5 år, ikke samboer. Jeg har noen kortere forhold, det seneste i fjor, så har også stort sett vært singel i 20-årene. Vi har begge datet ganske mye før, og vi har begge stort sett møtt folk 1-2 ganger, så de fleste har det altså ikke vært noe særlig kjemi med. Her føles det veldig annerledes ut for min del, jeg føler vi har en veldig god kjemi, ler masse og har mye til felles. Han har sagt at han syns jeg er veldig fin å være sammen med, og vi har hatt litt andre type dater enn den klassiske øldrikkingen. Har ikke hatt sex enda. Enn så lenge syns jeg egentlig dette går fint, men som alltid har jeg noen bekymringer. Det ene er jo at han har vært singel så lenge. Han er en fyr med mange interesser, og liten tid. Han har ryddet tid til meg, men sender lite meldinger. Jeg får ikke så mye ut av meldinger uansett, så her har jeg ikke stresset. Syns det er mye viktigere hvordan man har det når man faktisk er sammen. Min taktikk er egentlig å være tilbakelent og ha fokus på at ting er gøy når vi er sammen, uten at det føles altfor seriøst. Han er åpen om at det er forhold han ønsker, men som jeg leser han tror jeg han er redd for at det skal bli for alvorlig for fort. Noen innspill? Noen menn som kanskje kjenner seg igjen? Anonymkode: dc30e...a24
Hurepoix Skrevet 25. februar 2017 #2 Skrevet 25. februar 2017 Jeg forstår jeg er mann (og glad for det) når jeg aldri hadde kommet på tanken om å spørre anonyme folk på et nettforum om jeg skal bli sammen med noen. Du er nok så sykt avhengig av andres mening at du ikke bør være i lag med en så selvstendig fyr som han. 5
AnonymBruker Skrevet 25. februar 2017 #3 Skrevet 25. februar 2017 3 minutter siden, Hurepoix skrev: Jeg forstår jeg er mann (og glad for det) når jeg aldri hadde kommet på tanken om å spørre anonyme folk på et nettforum om jeg skal bli sammen med noen. Du er nok så sykt avhengig av andres mening at du ikke bør være i lag med en så selvstendig fyr som han. Jeg spør da ikke om jeg skal bli sammen med han? Jeg vil gjerne høres andre tanker om hvordan man kanskje bør være når man dater noen som har vært singel det meste av sitt voksne liv. Det har forøvrig jeg og hvis du leser innlegget mitt, men jeg har hatt lyst på kjæreste ganske lenge, og er kanskje dermed mer åpen for det enn en del andre. Anonymkode: dc30e...a24
AnonymBruker Skrevet 25. februar 2017 #4 Skrevet 25. februar 2017 Kvinner påstår de er sterke, feminisme og all den dritten, men er avhengige av andres meninger for å kunne ta noe som helst av valg. Anonymkode: 93442...186 2
Hurepoix Skrevet 25. februar 2017 #5 Skrevet 25. februar 2017 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Jeg spør da ikke om jeg skal bli sammen med han? Jeg vil gjerne høres andre tanker om hvordan man kanskje bør være når man dater noen som har vært singel det meste av sitt voksne liv. Det har forøvrig jeg og hvis du leser innlegget mitt, men jeg har hatt lyst på kjæreste ganske lenge, og er kanskje dermed mer åpen for det enn en del andre. Anonymkode: dc30e...a24 Kanskje bare overgi deg til kjærligheten og ikke tenke så sykt mye på regler og sosiale konvensjoner. Herregud, dere analfikserte kvinner som er besatt av andres mening om ditt og datt er virkelig hard kost.
Gjest canacas Skrevet 25. februar 2017 #6 Skrevet 25. februar 2017 Hva er du redd for? At han ikke har hatt mange korte forhold, eller ett langt? Hva for rolle spiller det? Jeg er heller singel enn i et forhold kun for å være i et forhold. Forelska blir jeg sjelden. De siste årene har jeg fokusert på jobb og hjem, og legge et gammelt forhold dødt. Ser du? Tiden flyr. Det trenger ikke bety noe som helst. Hvorfor må alt tolkes i filler?
AnonymBruker Skrevet 25. februar 2017 #7 Skrevet 25. februar 2017 2 minutter siden, canacas skrev: Hva er du redd for? At han ikke har hatt mange korte forhold, eller ett langt? Hva for rolle spiller det? Jeg er heller singel enn i et forhold kun for å være i et forhold. Forelska blir jeg sjelden. De siste årene har jeg fokusert på jobb og hjem, og legge et gammelt forhold dødt. Ser du? Tiden flyr. Det trenger ikke bety noe som helst. Hvorfor må alt tolkes i filler? Nei, overskriften min er nok litt feil. Jeg er redd for å være for mye for tidlig. Han trives jo godt alene og er ikke vant til forpliktelser. Alle andre jeg har datet har hatt et samboerskap bak seg. Det har jo ikke jeg, men det er noe jeg har ønsket. Jeg har også et selvstendig liv og trenger ikke møtes kjempeofte, men jeg syns vi har fått en så god start at jeg ønsker noen tips til hvordan man fortsetter å date uten å bli for mye. Han har ikke tid til å møtes mer enn en gang i uka foreløpig pga flere fritidsaktiviteter og reiser, og enn så lenge har det gått fint. Men jeg vil nok som tiden går ønske å treffe han oftere, og jeg er redd for å skremme han vekk med "mas". Anonymkode: dc30e...a24
Uffda Skrevet 25. februar 2017 #8 Skrevet 25. februar 2017 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Nei, overskriften min er nok litt feil. Jeg er redd for å være for mye for tidlig. Han trives jo godt alene og er ikke vant til forpliktelser. Alle andre jeg har datet har hatt et samboerskap bak seg. Det har jo ikke jeg, men det er noe jeg har ønsket. Jeg har også et selvstendig liv og trenger ikke møtes kjempeofte, men jeg syns vi har fått en så god start at jeg ønsker noen tips til hvordan man fortsetter å date uten å bli for mye. Han har ikke tid til å møtes mer enn en gang i uka foreløpig pga flere fritidsaktiviteter og reiser, og enn så lenge har det gått fint. Men jeg vil nok som tiden går ønske å treffe han oftere, og jeg er redd for å skremme han vekk med "mas". Anonymkode: dc30e...a24 Hvorfor slenger dere kvinner alltid på et anførselstegn når dere refererer til gnålet deres. Kvinner er som regel mas, ikke "mas".
Gjest canacas Skrevet 25. februar 2017 #9 Skrevet 25. februar 2017 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Nei, overskriften min er nok litt feil. Jeg er redd for å være for mye for tidlig. Han trives jo godt alene og er ikke vant til forpliktelser. Alle andre jeg har datet har hatt et samboerskap bak seg. Det har jo ikke jeg, men det er noe jeg har ønsket. Jeg har også et selvstendig liv og trenger ikke møtes kjempeofte, men jeg syns vi har fått en så god start at jeg ønsker noen tips til hvordan man fortsetter å date uten å bli for mye. Han har ikke tid til å møtes mer enn en gang i uka foreløpig pga flere fritidsaktiviteter og reiser, og enn så lenge har det gått fint. Men jeg vil nok som tiden går ønske å treffe han oftere, og jeg er redd for å skremme han vekk med "mas". Anonymkode: dc30e...a24 Ok. Du skal få mitt beste tips; Ta det du får, av tid. Gjør det beste ut av den tiden og kos deg. Legg det så til side og lev normalt til neste gang dere treffes. Respekter at han har et liv samtidig. Dersom dette ikke fungerer for deg, og du har det kjipt, må du gå videre og finne en mann som har den tiden du trenger, å tilby.
AnonymBruker Skrevet 25. februar 2017 #10 Skrevet 25. februar 2017 1 time siden, AnonymBruker skrev: Har datet en mann på 29 år 3 ganger nå. Vi har snakket veldig åpent, og det kom frem at han har vært singel i ca 7 år. Han har hatt 1 år forhold på 1,5 år, ikke samboer. Jeg har noen kortere forhold, det seneste i fjor, så har også stort sett vært singel i 20-årene. Vi har begge datet ganske mye før, og vi har begge stort sett møtt folk 1-2 ganger, så de fleste har det altså ikke vært noe særlig kjemi med. Her føles det veldig annerledes ut for min del, jeg føler vi har en veldig god kjemi, ler masse og har mye til felles. Han har sagt at han syns jeg er veldig fin å være sammen med, og vi har hatt litt andre type dater enn den klassiske øldrikkingen. Har ikke hatt sex enda. Enn så lenge syns jeg egentlig dette går fint, men som alltid har jeg noen bekymringer. Det ene er jo at han har vært singel så lenge. Han er en fyr med mange interesser, og liten tid. Han har ryddet tid til meg, men sender lite meldinger. Jeg får ikke så mye ut av meldinger uansett, så her har jeg ikke stresset. Syns det er mye viktigere hvordan man har det når man faktisk er sammen. Min taktikk er egentlig å være tilbakelent og ha fokus på at ting er gøy når vi er sammen, uten at det føles altfor seriøst. Han er åpen om at det er forhold han ønsker, men som jeg leser han tror jeg han er redd for at det skal bli for alvorlig for fort. Noen innspill? Noen menn som kanskje kjenner seg igjen? Anonymkode: dc30e...a24 Dette finner du hos haugavis av menn i 20 årene, TS. Enten de har vært i samboerskap eller langvarig forhold før. Tro meg! Her må du nesten stole på magefølelsen og ta tegnene som de kommer. Er selv i 20 årene og vet det ikke er lett å finne seriøse menn Tillegger du fortiden til mannen for mye verdi kan du fort bli lurt. Husk det er mange som har hatt langvarige forhold som bare vil leke rundt. Er vel heller positivt at han har holdt seg singel og kanskje blitt mer kjent med seg selv og hva han faktisk vil ha? Anonymkode: 3444b...424
Duftavsommerregn Skrevet 25. februar 2017 #11 Skrevet 25. februar 2017 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Er vel heller positivt at han har holdt seg singel og kanskje blitt mer kjent med seg selv og hva han faktisk vil ha? Jeg selv har bare vært singel en kort tid, men har har kamerater som har vært singel veldig lenge og de har da et liv som ikke er mye forenlig med å gå inn i nye forhold som forplikter! De begynner da å bli sære, og om de finner seg en dame skal de ha alle "vinduene" og minst tre fluktveier i forholdet sitt åpent hele tiden. Man kan ikke bygge noe som helst på slikt. Finner jeg meg en dame skal jeg iallefall bruke tiden min på henne, noe annet er bare respektløst.
AnonymBruker Skrevet 25. februar 2017 #12 Skrevet 25. februar 2017 7 timer siden, AnonymBruker skrev: Nei, overskriften min er nok litt feil. Jeg er redd for å være for mye for tidlig. Han trives jo godt alene og er ikke vant til forpliktelser. Alle andre jeg har datet har hatt et samboerskap bak seg. Det har jo ikke jeg, men det er noe jeg har ønsket. Jeg har også et selvstendig liv og trenger ikke møtes kjempeofte, men jeg syns vi har fått en så god start at jeg ønsker noen tips til hvordan man fortsetter å date uten å bli for mye. Han har ikke tid til å møtes mer enn en gang i uka foreløpig pga flere fritidsaktiviteter og reiser, og enn så lenge har det gått fint. Men jeg vil nok som tiden går ønske å treffe han oftere, og jeg er redd for å skremme han vekk med "mas". Anonymkode: dc30e...a24 Men hvordan skal du kunne møte ham oftere, hvis han er så "opptatt"? Muligens han egentlig er slik du tolker han som - at han ikke er helt klar til å binde seg til noen fordi han trives godt alene. Kanskje han egentlig vil noe annet...Hvordan møttes dere? Anonymkode: e43ca...4b6
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå