Jeg har gitt opp hele livet. Livet er meningslost.

[Gjest Ulykkelig]

Jeg vet ikke hva som er galt med meg. Bare at jeg har angst og depresjoner. Jeg klarer ikke a glede meg over noe. Er bare trist og ulykkelig. Det er ingenting som gir meg noe glede. Jeg husker ikke hvordan glede foles. Tror jeg nesten alltid har hatt det sann, men jeg blir bare mer og mer trist og lei for hver dag. Gir mer og mer opp. Jeg har mistet all hap og livet foles helt meningslost og vondt. Gar til psykolog, men har gitt opp alt pa a bli noe bedre. Jeg har gatt til psykolog i flere ar uten a bli noe bedre. Hele livet mitt har bare vart vondt. Hele barndommen, ungdomsarene og voksenlivet har bare vart fult med problemer og vondt. Sa hvorfor skal jeg plutselig bli noe bedre naa!!! Eller!!!!

[Gjest Anonymous]

Ikke gi opp da!

Jeg har vært der du er. Da jeg hadde det som verst husker jeg at jeg sa til samboern min at det føltes så merkelig, jeg var så redd hele tiden at det var ingen spesielle ting jeg var redd lenger. Ingenting kunne gi meg mer angst enn det jeg allerede hadde.

Om du føler det noe likt, hva med å begynne med ekstremsport? Kanskje kan det gi deg et kick og gi livet mening igjen? Leste om en eldre dame (80 år?) som fikk livsgnisten tilbake etter at hun begynte med falskjermhopping (tandem da).

Jeg ønsker deg alt godt jeg kan gi deg og god bedring :trøste:

[Gjest Ninakanin]

Gjest, var det du som var inne her på KG for en tid tilbake (en måned eller to) og skrev et nesten helt likt innlegg..?

Jeg skrev litt til deg i den tråden der, men plutselig ble du stille. Hva har du drevet med i det siste, lurte på hvor du ble av Ser jo at du er lei deg ennå, men tenkte at du kanskje hadde eeeen eneste liten god ting å fortelle om..? Og hvordan går det hos psykologen? Hvorfor føler du at det ikke går fremover..?

God klem fra meg

[Ephemera]

Tar du medisiner da? Man skal ikke øse ut antidepresiva i hytt og pine, men når man har det sånn som deg, så er det verd å prøve. Det hjelper de fleste til å få et noenlunde normalt liv - og da synes jeg det er verd det. Og du går allerede til psykolog for å finne ut hvorfor du har det som du har det og for å finne en løsning på det. Da kan du godt be legen om medisin i tillegg. Den tar "toppen" av det som er vondt og vanskelig, sånn at livet føles litt bedre.

Ønsker deg alt godt og håper du snart føler deg bedre :trøste:

[Gjest Anonymous]

Jeg skulle bare si at jeg vet hvordan du føler det. Jeg har hatt det slik i alle år. Jeg går på antidepressiva, og det har hjulpet litt. Jeg går ikke til psykolog selv, men jeg tror du har fått mer hjelp av å gjøre det selv om du ikke ser det selv når du er så langt nede.

Si til psykologen din at du ikke vet om det funker..kanskje han kan sende deg videre til noen som kan hjelpe deg mer eller han kan prøve nye metoder for å hjelpe deg?!

Jeg håper alt orner seg for deg..det er ikke kjekt å gå rundt slik.

Lykke til

[Gjest gjestinne]

Føler veldig med deg!!!Er det spesielle opplevelser du har hatt opp igjennom,eller er det en sånn "vokse-på seg-depresjon"? Skjønner at du mister motet ved at ting ikke blir bedre etter å ha oppsøkt psykolog.MEN:Stick in there!!Viktig å prøve å se framover.Start med å finne én ting du gleder seg til/setter pris på.Skjønner dette er vanskelig hvis du føler at du har gitt opp,men PRØV i det minste.Tro meg..jeg vet hva jeg snakker om her...Har vært igjennom samme helvete som du gjennomlever.Er der delvis ennå,men føler at livet stadig går fremover,og at jeg sakte men sikkert får det bedre med meg selv.Tipper du er en like sta person som meg,som skal få til de målene du setter deg i livet.Og målene er skyhøye.Har jeg rett?I så fall har vi endel å prate om. Håper "formen" er bittelitt bedre nå enn når du skrev dette innlegget.

Stor klem til deg