Meg selv

[AnonymBruker]

Jeg er egentlig ei blid, snill og god dame. På jobb får alle se hvem jeg er.

Hjemme er jeg sliten, mutt, stille og rolig. Det å lage meg mat eller dusje er ett stort ork. Jeg orker ikke besøke noen, derfor kommer ingen til meg heller. Innerst inne kunne jeg tenkt meg å vært mer sosial privat, men jeg er så sliten at jeg ikke orker det.

Jeg ser ikke på TV og hører sjelden på musikk/radio. Det er godt med ro rundt meg. 

Jeg har noen interesser jeg kunne tenkt meg å drive med, men orker ikke det heller.

Jobben min er grei nok, men selve stedet og ledelsen suger all energi ut av kroppen min. Jeg er såpass opp i årene at det å bytte jobb kan bli vanskelig. Er ikke flink i data og har vel ikke store interessen for det heller.

Har jeg en fridag/frihelg eller ferie så er jobben i bakgrunn store deler av tiden. Har til og med drømt om noe helt vanlig, men logoen til firmaet har vært i bakgrunn.

Er det flere her som har det som meg?

Anonymkode: 60b5d...fda

[Skybær]

Jeg er vel ikke i akkurat samme situasjon, men jeg føler også at jobben tar for mye energi og tid. Jeg har egentlig stort sett en grei arbeidsplass, og ledelsen har for det meste vært ok, bortsett fra et par år med noen forferdelige idioter. Problemet er mer at jeg har egentlig ikke lyst og energi til å jobbe 100%. Det jeg driver med er greit nok, jeg hater det ikke, og av og til er det til og med interessant, men jeg brenner ikke for det, kan du si. Og det er jo de vanlige jobb-greiene med tidsfrister og oppfølging og måling og veiing og vurdering jevnlig. Jeg synes det er masete. Jeg er veldig introvert og trenger mye tid for meg selv og til å drive med mine egne ting. Jeg føler at på hverdager rekker jeg ikke så mye mer enn å jobbe, reise til/fra jobb og nødvendigheter som å vedlikeholde meg selv og huset (handle, spise, dusje, trene, osv.). Dusje er dritkjedelig!! Lage mat synes jeg ikke er så ille. Sosiale greier synes jeg også er slitsomt. Selv når jeg liker folka. Hvis jeg skal være sosial etter jobb på hverdager blir det jo nærmest null tid til å lade batteriene til neste arbeidsdag. Og i helga er det så utrolig deilig å bare være i fred og drive med greiene mine. Da tutler jeg rundt og gjør litt husarbeid, hører på podcaster, går tur, surfer på nettet og kanskje jeg pusser opp litt. Føler jeg slapper godt av og trives. Helgen er liksom det jeg har av ordentlig me-time. Tenker ikke mye på jobben i helger og ferier.

Samtidig bekymrer deg meg at jeg har så lite ork til å være sosial. Det kan jo bli vanskelig den dagen jeg trenger noen.

Jeg begynner også å bli for gammel til å finne meg en ny jobb, og jeg tror egentlig ikke det finnes noen jobb innen mitt fagfelt som jeg ville trives noe særlig bedre i heller. Jeg tenker at jeg får holde ut litt til, og så kanskje jeg kan gå ned i arbeidstid etterhvert, og så gå av med pensjon så tidlig som mulig.