Anciol Skrevet 24. februar 2017 #1 Skrevet 24. februar 2017 Imorges fant jeg han liggende i kurven sin død , så jeg slapp å avlive den! Men savner han slik!!! 1
Snøvott Skrevet 24. februar 2017 #2 Skrevet 24. februar 2017 Var han syk eller veldig gammel? Håper det går bra med deg, man blir jo så inderlig glad i disse pelsdottene.
Anciol Skrevet 24. februar 2017 Forfatter #3 Skrevet 24. februar 2017 7 minutter siden, Snøvott skrev: Var han syk eller veldig gammel? Håper det går bra med deg, man blir jo så inderlig glad i disse pelsdottene. Han hadde katteaids og var svært syk, hadde time hos dyrlegen idag!
Anciol Skrevet 24. februar 2017 Forfatter #5 Skrevet 24. februar 2017 Akkurat nå, Ruccula skrev: Forferdelig trist var han syk?? Katteaids!!
Anciol Skrevet 24. februar 2017 Forfatter #8 Skrevet 24. februar 2017 Kommer til ta den til dyrlegen for kremering og så få urnen hjem om noen uker! 3
Mis(s)Understood Skrevet 24. februar 2017 #9 Skrevet 24. februar 2017 (endret) Så leste jeg innlegget ditt i morges. Da det var 3 små minutter gammelt. Jeg satt på toget mitt og ventet på at det skulle gå. Jeg ville gi deg noen varme, gode ord. Men, jeg klarte ikke finne deg de fine ordene. Jeg bare satt helt stille og kjente på tomheten. Tomheten i kurven hans da du stod med ham i armene. Tankene som sprang gjennom hodet. Tanken på "Fortalte jeg ham at jeg elsker ham før jeg la meg i går?" LIlle venn... elskede lille vennen min. Så går du inn i de dagene hvor du automatisk ser etter ham der solskinnet treffer gulvteppet. Der det var godt å sove i solen.. På ren refleks vil du ta deg i å automatisk se etter ham på de faste stedene hans. - før du husker at han kan ikke være der med kroppen sin nå. Ørene dine vil høre lyder de tolker som hans stemme når han var på feil side av døren, når han ville inn..eller ut...eller inn igjen før han ombestemte seg og ville ut igjen. Og han hadde deg. Du var det viktigste i livet hans. Det faste punktet. Tiden var moden, han pakket minner og sin kjærlighet til deg i et knytte. Med puselabber pakket han dem varsomt inn før han tok knyttet med hele livet sitt og all kjærligheten i munnen, snudde seg og takket... og så tok han det første trinnet ut på stien som fører til evigheten. Takk for at du delte med oss. Send han en myk og varm puseklem fra alle oss som føler med deg i dag. The Way Author S.Long In the darkness I turned to go; my last day's done, I'll miss you so. No time even to say goodbye or lick the tears spilling from your eyes. That's when I heard you call my name; I knew then I must ease your pain. Since I've no voice with which to speak, Its whispers in your dreams I'll make. Ease your heart and rest your mind, my time with you was the best of kind. I couldn't have asked for a better friend, we've shared our journey to the very end. There's one final thing you need to know, I'll whisper in your ear before I go... "I'm leaving first to find the way- I'll lead you there on your last day." Endret 24. februar 2017 av Mis(s)Understood 3
Anciol Skrevet 25. februar 2017 Forfatter #10 Skrevet 25. februar 2017 (endret) Rullet et varmt teppe rundt han etter å ha holdt han inntil meg og la han i en skoeske, som jeg tok med til dyrlegen. Og bestilte kremering og urne. Så innen noen uker får jeg urnen hans til å ha ved siden av mine 3 hunder sine urner! Endret 25. februar 2017 av Anciol 1
applestories Skrevet 25. februar 2017 #11 Skrevet 25. februar 2017 19 timer siden, Mis(s)Understood skrev: Så leste jeg innlegget ditt i morges. Da det var 3 små minutter gammelt. Jeg satt på toget mitt og ventet på at det skulle gå. Jeg ville gi deg noen varme, gode ord. Men, jeg klarte ikke finne deg de fine ordene. Jeg bare satt helt stille og kjente på tomheten. Tomheten i kurven hans da du stod med ham i armene. Tankene som sprang gjennom hodet. Tanken på "Fortalte jeg ham at jeg elsker ham før jeg la meg i går?" LIlle venn... elskede lille vennen min. Så går du inn i de dagene hvor du automatisk ser etter ham der solskinnet treffer gulvteppet. Der det var godt å sove i solen.. På ren refleks vil du ta deg i å automatisk se etter ham på de faste stedene hans. - før du husker at han kan ikke være der med kroppen sin nå. Ørene dine vil høre lyder de tolker som hans stemme når han var på feil side av døren, når han ville inn..eller ut...eller inn igjen før han ombestemte seg og ville ut igjen. Og han hadde deg. Du var det viktigste i livet hans. Det faste punktet. Tiden var moden, han pakket minner og sin kjærlighet til deg i et knytte. Med puselabber pakket han dem varsomt inn før han tok knyttet med hele livet sitt og all kjærligheten i munnen, snudde seg og takket... og så tok han det første trinnet ut på stien som fører til evigheten. Takk for at du delte med oss. Send han en myk og varm puseklem fra alle oss som føler med deg i dag. Pus ligger her og sover, og jeg håper at når den tiden kommer husker jeg disse ordene, for det var det vakreste bildet noen kunne malt 1
Anciol Skrevet 25. februar 2017 Forfatter #14 Skrevet 25. februar 2017 Den katten var den første gave jeg fikk av mannen min da vi forlovet oss:) 2
pessimistisk Skrevet 25. februar 2017 #15 Skrevet 25. februar 2017 Huff, kondolerer <3 Høres kanskje rart ut å si kondolerer for en katt, men jeg vet så utrolig godt hvor glad man blir i dyrene sine.. Kjenner jeg blir trist av tanken på at mine katter kommer til å dø en dag..
AnonymBruker Skrevet 25. februar 2017 #16 Skrevet 25. februar 2017 Så trist sender deg en god klem. Det er veldig vondt å miste et dyr <3 Anonymkode: 0057d...0b8
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå