Litt vanskelig å komme over ferietur med venninner..

[AnonymBruker]

Hei.  Var i høst på backpacking/ferietur med to venninner i Asia. 

Dette var min første backbackertur, så det var noe nytt.  

Jeg er en person som har behov for litt alenetid. Og på reise er det jo ikke uvanlig å gå litt lei av hverandres selskap, spesielt når man er så tett på hverandre. 

Det var noen ganger jeg ønsket å være alene på turen - ikke fordi jeg var sur, men fordi jeg var sliten og trengte litt tid for meg selv. Dette sa jeg til mine venninner, og det virket som om de hadde forståelse for det. 

Likevel ble jeg litt overrasket, da venninna mi i ettertid fortalte meg at de hadde oppfattet meg som sur på en del av turen. Synes dette egentlig var fryktelig leit, da jeg ikke var sur.. Selvsagt var jeg ikke 'kjempehappy' hele tiden, men det var vel ikke de heller, og det hadde jeg selvsagt forståelse for!  

Likevel sitter jeg igjen med dårlig samvittighet.. Jeg håper ikke jeg ødela noe av turen for dem.. Det var aldri meninga å være sur.. Eller å være for mye for meg selv, selv om jeg kjente behov for det enkelte ganger. Jeg var mer stille og sa ikke like mye da jeg ble sliten, men var likevel ikke sur.. Ellers føler jeg selv at jeg var i godt humør.

Huff.. Er det noen som har tips til hvordan jeg kan klare å legge dette bak meg? Synes kanskje det er litt teit å tenke på det sånn fortsatt.. 

Fikk forøvrig noen negative bemerkninger på utseendet mitt på turen, mest fra ei av venninnene mine, men jeg lot det gli forbi der og da, for ikke å være kjip. 

Anonymkode: a329c...fbb

[ajarRun]

Aner ikke, men en gang ødela en venninne ankelen sin når hun taklet meg på et hotellrom i Amsterdam. Hun måtte krykke rundt hele turen. Men ingen av oss bærer nag for det.

Folk sier mye rart men henger seg ikke så mye opp i ting. 

Bare slutt å bekymre deg.

[QueenOfTheSidewalk]

Hva sa de om utseende ditt? Du skulle sagt på forhånd at du ofte trenger tid alene. 

[AnonymBruker]

Herregud dette spørsmålet kommet du til å le av om fem år!  Alle med normalt vett i hodet forstår at folk trenger alenetid og at man ikke prater like mye når man er sliten. Ingen orker å sitte med anstrengt smil og øyne og myk lys positiv stemme 24/7. 

At venninnene dine oppfatta deg sur, javel hva så?  Dere hadde en ferie sammen og kan ikke være ansvarlige for å underholde hverandre og ta hensyn hele tiden . At de tar at du virker sur så personlig viser meg at de er veldig unge. Folks humør og energinivå har ikke alltid sammenheng med andre personer. Går jeg på gata og ser sur /sliten ut og en bekjent går forbi og jeg ikke rekker å smile så er det faktisk dens problem om den vil analysere meg og være så selvsentrert at hn tror mitt humør er rettet mot hn. 

Ikke tenk mere på det, og hvertfall IKKE ha dårlig samvittighet. Du har ikke ødelagt noe ferie for de, om noen ødelegger noe her så er det dem som ikke lar deg ta pause og være deg selv og få litt pusterom. 

Anonymkode: e4748...810

[AnonymBruker]

For det første så synes jeg dine veninner vis lite empati og forståelse ved å

1; Ta dette opp NÅ etter turen for å gi deg dårlig samvittighet. Spesielt om det er lenge siden. Det er sånn folk kan gjøre, MEN det er veldig enkel og umoden tenking.

2; Ikke være empatiske nok til å forstå at du er satt sammen slik at du trenger en liten break inn i blant. 

Dine veninner er uempatiske og umodne men prøv å tilgi, alle tråkker i salaten inniblant. Gå videre og vær heller obs på om de fortsetter i samme tralten. 

Anonymkode: 346e3...234

[AnonymBruker]

Det er mye verre  at to stk "veninner" spekulerer i om du er sur fordi du er sosialt sliten og trenger å være litt stille faktsik. Det er ikke du som har gjort noe feil.

Anonymkode: 346e3...234

[Gjest impressa]

Problemet med å være introvert er 1) at det tar ca 30 år før man selv forstår at det er greit, og 2) at andre (ekstroverte) aldri vil forstå at det er greit.

Men det er greit! 100 %

[AnonymBruker]

Kanskje de ikke skjønte at du bare var sliten hver gang du ble stille og tilbaketrukken? Dete har nok bare misforstått hverandre og ikke kommunisert godt nok. Det beste du kan gjøre nå er vel å forklare dem at du blir stille når du blir sliten. Kanskje d blir enklere å legge bak seg når dere får klarnet opp.

Anonymkode: 17c24...a6a

[AnonymBruker]

Hres for meg ut som dere har ulike behov, og har kommunisert for dårlig rundt dette. Noen mennesker lader opp gjenom samvær med andre, mens andre trenger alenetid for å lade opp. Hvis man ikke er bevisst påat denne forskjellen finnes, er det lett for å tro at alle lader på samme måte som en selv. Det vil si at den som trenger alenetid for å lade opp finner det vanskelig å forstå at ikke alle andre mennesker automatisk forstår behovet for alenetid, mens den som lader gjennom sosiale aktiviteter lett tror den andre er sur når den trekker seg tilbake. Dette betyr at man er nødt til å snakke om hvilke behov man har.

Den turen dere har vært på er jo over, så den er det ingenting å gjøre med. Fokuser på det som var kjekt, og prøv å sette resten på kontoen for missforståelser. Så kan du løre av denne opplevelsen. Neste gang du skal være tett på andre mennesker over lang tid kan du ta denne praten på forrhånd. Finn ut hvordan de lader, og hvis de ikke har samme behov for egentid som deg forklarer du hvordan du fungerer og hvorfor det er viktig for deg med egentid. Hvis du har forklart dette på forrhånd er det lettere for de andre å forstå at du ikke er sur, men bare trenger tid for deg selv. 

Anonymkode: aa8b7...000

[Gjest Overrasket]

Den alenetiden du fikk, var det perfekt og en tiltstrekkelig energipåfyller for deg? Kan det hende at du visste at du trengte alenetid, men ikke visste helt i detalj hva du trengte for å få nok energipåfyll? Hvis du hadde et udekket behov, selvom du mener du forsøkte å dekke det, kan det ha holdt deg litt tilbake også da dere faktisk tilbragte tid sammen. Konklusjonen hos de andre blir da at var sur, selvom du egentlig bare var litt tilbaketrukken mye av tiden fordi du ikke fikk nok utbytte av alenetiden. Slikt kan være vanskelig å se hvis man ikke er litt ærlig mot seg selv. 

Jeg kan jo beskrive hva pleier å gjøre når jeg reiser med venner eller familie, kanskje det hjelper litt i fremtiden? Jeg tenker over aktiviteter jeg liker som de andre ikke liker. For å være spesifikk: Vet at jeg at de jeg reiser med sover vesentlig lenger enn meg stikker jeg ut om morgenen, tar en kaffe, driver med fotografi, leser litt og slike ting. Vet jeg at reisefølget ikke liker løping tar jeg meg en løpetur (det er av en eller annen grunn helt sosialt akseptert). Vet jeg at jeg reiser med folk som ikke liker å lage mat og vi har tilgang til kjøkken, tar jeg meg en handletur og lager mat for alle sammen en gang eller to. Når det da er tid for å gjøre fellesaktiviteter er jeg tilstede 100 %

[Måbarefåsiat...]

Jeg var en gang på storbyferie med en haug med venninner. Jeg sa fra på forhånd t jeg ikke ønsket å vase i flokk overalt. Jeg hadde akkurat vært på sydentur med familien og ønsket ikke å bruke en dag på stranden, ville heller på shopping. Dette ble det veldig negativ stemning rundt i forkant, siden hun som arrangerte turen liker å ha troppene på rak linje. Men gikk veldig greit underveis. Etterhvert lærer man seg å snakke om slike ting på forhånd. Herregud, jeg trenger en ettermiddag eller to alene når jeg er på ferie med familen, også, jeg - ikke noe rart i det. Er ikke sur for det. Men kan fort bli det om man ikke får en pustepause.