Hvordan takler dere motgang?

[AnonymBruker]

Mitt liv er en vits. Lavere kan jeg ikke synke, og jeg vet ikke hvordan jeg skal takle alt det som skjer nå  Er så liten og lei. Er relatert til helse, økonomi, venner og menn som har sviktet meg, alt i løpet av kort tid. Jeg vet at jeg bare må kjempe meg gjennom det, men jeg er så sliten. 

Knakk helt sammen på jobb i dag og bare gråt helt ukontrollert i sikkert en halvtime.. 

Hvordan takler dere motgang og at alt vondt skjer på en gang? Hva gjør man?

Anonymkode: 84730...c16

[AnonymBruker]

Da treffer man bunnen, og så innser man at man må jo bare fighte. At nå kan det bare gå oppover. Og så når man er oppe så ser man seg tilbake og tenker, o shit, tenk at jeg greide det der. Og så vokser man på erfaringen.

Anonymkode: 9572c...c1e

[Gjest thegirlwithhope]

Kjære deg, ditt liv er ikke en vits, du er så verdifull!

Vi all går gjennom vanskelig saker men det gjør oss bare sterke.

viktig å se framover, vær positiv, omgås med menneske som lyfter deg op når du er nede.

Og ta en dag om gangen, det fins altid en ny dag imorgen.

 

 

 

 

[AnonymBruker]

Legger meg i fosterstilling og gråter. Innvendig i alle fall.

Anonymkode: 8ed2a...60d

[AnonymBruker]

Snakk med noen, f.eks fastlegen din. Du skal ikke knekke sammen på jobb og gråte, da har du presset deg selv for hardt. Du må ta vare på deg selv, kjære deg! Du fortjener ikke alt det vonde som har hendt. 

Våg å drømme, tenk på alt det gode som kan skje, ikke det vonde. Tenk "tenk om"-tanker i positiv retning. Tenk om du om et halvt år (sett inn noe positivt her)? 

Har selv hatt noen tunge år, spesielt de siste månedene har vært veldig tunge, men jeg er endelig på vei opp igjen. Når jeg lå i fosterstilling og gråt og ikke klarte å gå nesten, av at jeg var helt utslitt på alle måter, tenkte jeg også at dette her går bare ikke lenger. Men jeg innså at jeg måtte stoppe opp, tenke, og finne nye løsninger på problemene rundt meg som gjorde at jeg ikke hadde det bra. Nå vet jeg jo ikke hva dine problemer er, så det er vanskelig å gi direkte råd dessverre. Jeg vil bare be deg om å stoppe opp, passe på deg selv, og finne en måte du kan komme deg gjennom dette her på! Du kommer til å takke deg selv for det senere. 

Anonymkode: a1e00...d47

[AnonymBruker]

Hvordan jeg takler motgang? Jævla dårlig 

Anonymkode: 0cd2b...983

[AnonymBruker]

Gråter til jeg er "tom", så biter jeg tennene sammen og tar tak i det som trengs. Viktig er en prioriteringsliste over hva som er viktigst. Innimellom tar jeg meg tid til å kjenne på følelsene underveis. Stå på, du klarer dette.

Anonymkode: 7ef71...54d

[AnonymBruker]

Kanskje det er greit med en sykemelding en uke eller to? Når man er i bunnen så må man ta et valg. Vil man være der eller vil man opp igjen? Man må ta seg i nakken, slutte å synes synd på seg selv og finne ut hvordan man kan få det bedre. Finn løsninger og nye veier. Kanskje kan du reflektere over hvordan du er som person? Hvorfor er du blitt svikta av venner og menn? Har du skyld i egen økonomi? Hva kan du gjøre for å bedre helsa di? 

Anonymkode: d361c...d3a

[Nowayback]

.

Endret 9. mars 2017 av mann_86

[sssssae]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mitt liv er en vits. Lavere kan jeg ikke synke, og jeg vet ikke hvordan jeg skal takle alt det som skjer nå  Er så liten og lei. Er relatert til helse, økonomi, venner og menn som har sviktet meg, alt i løpet av kort tid. Jeg vet at jeg bare må kjempe meg gjennom det, men jeg er så sliten. 

Knakk helt sammen på jobb i dag og bare gråt helt ukontrollert i sikkert en halvtime.. 

Hvordan takler dere motgang og at alt vondt skjer på en gang? Hva gjør man?

Anonymkode: 84730...c16

Slutt å grin og start med å forbedre deg selv, alle har motgang i livet.