Den store depresjonstråden

[Purple_Pixiedust]

Begynner å bli deppa. Har andre plager også, men de kan ikke gjøres noe med. Jeg er under sterk straff og hele situasjonen gjør noe med humøret mitt. Det er også så lange dager. Jeg er midlertidig immobil så kommer meg ingen vei. Det gjør noe med humøret det også. Er så lei av å bli dårlig og av ting som gjør meg dårlig. Prøver å holde fast ved det positive, men er ikke så lett. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er kanskje hormonelt. Men jeg har følt meg dårligere igjen noen uker. Eller, det er kanskje veldig opp og ned. Jeg går mye tur og har begynt å jogge litt, og det merker jeg gjør en stor forskjell på humøret, at det er liksom som en medisin jeg tar nesten daglig som hjelper. Jeg gruer meg veldig til jul. Grubler en del på det. Det er bare 7 uker. Jeg har pleid å feire med eksen min siste årene. Nå vet jeg ikke om jeg har noen å feire med. Og jeg vet at mange har det sånn, men det trigger noe i meg da. Et vondt sårt sted av å være uønsket. 

(Nå kom jeg plutselig på om ikke jeg skrev her sist også med tanke på hormoner, og gikk tilbake, jammen var det ca akkurat samme tid sist gang også. Jeg lurer på om jeg har begynt å få PMDD, eller kanskje ikke fullt ut, men noe er det, siden det blir sånn.)

Uansett. Jeg drømte at jeg ble utestengt, at ingen ønsket meg. På en måte tenker jeg det er litt teit å være opptatt av at ingen ønsker meg. Jeg er voksen, ønsker ikke jeg meg? Jo. Jeg ønsker jo å leve, oppleve ting. Men det er et sår. Så det å tenke på å være alene i julen og så sammenligne med "alle andre" ja, jeg blir skikkelig trist. Ikke bare trist, jeg blir skikkelig nedstemt. Sjekket kalenderen nå og jeg er på samme sted i syklusen min rundt jul, så det er også en risiko for at det kan bli skikkelig helvete med komboen av alle sår på den tiden, være alene og hvis jeg hormonelt også er ute og kjøre. 💔 

Jeg er "ferdigbehandlet" i helsevesenet. Er på en måte glad for deg. Opplever at helsevesenet har skadet meg mye. Men det er litt sykt da, for jeg kan også bruke det at helsevesenet ikke ville gi meg mer hjelp som et bevis på at jeg er uønsket. Jeg vet ikke hvor det kommer fra det såret. 

I hverdagen er jeg glad jeg nå bor alene, jeg føler jeg får mer ro og ikke er kronisk stresset. Men når jeg tenker på jul og sånn er det en liten del av meg som tenker at det hadde vært bedre å være med eksen enn alene, selv om en del ting var veldig dumt med det også. Det er som at jeg har en tanke om at det er så patetisk å være alene, at "alle har valgt meg bort". På en måte? Det er et sår som kommer igjen og igjen har jeg lagt merke til. Uff, jeg får gå ut og gå tur nå, jeg har ikke lyst, har lyst å drukne under dyna resten av året og våkne til 3. januar. Men jeg skal gjøre det. 

Anonymkode: 235ff...713

Jeg gikk en tur. 40 minutter, 20 minutter jogging. Og etterpå 15 minutter foamrolling. Skriver det fordi eneste motivasjon for å gjennomføre var at jeg skulle skrive det her. Lol. Føler meg like dritt som i sted, men det var et punkt mens jeg foamrollet at jeg begynte å le. Lo og følte meg glad spontant i 15 sek og rett tilbake til dødsmusikken. 😅 rart. 15 sek er vel noe. Kan vel være stolt av en tur på en dag som denne ... Men ja, får være det i tanken. 

Anonymkode: 235ff...713

[SVK]

Purple_Pixiedust skrev (På 5.11.2025 den 14.48):

Begynner å bli deppa. Har andre plager også, men de kan ikke gjøres noe med. Jeg er under sterk straff og hele situasjonen gjør noe med humøret mitt. Det er også så lange dager. Jeg er midlertidig immobil så kommer meg ingen vei. Det gjør noe med humøret det også. Er så lei av å bli dårlig og av ting som gjør meg dårlig. Prøver å holde fast ved det positive, men er ikke så lett. 

[SVK]

Nowayback skrev (På 30.10.2025 den 0.17):

Nei, ingenting.

Jeg vet du ikke ønsker å få innlegg hvor man prøver å få deg til å gå til psykolog så jeg skal ikke gjøre det. Men slik jeg har forstått det så har du heller aldri gitt psykolog et ordentlig forsøk.  Hvis det stemmer så tror jeg du bør huske på det når du sier at inenting hjelper.  Det kan også være at psykologen kan se muligheter som kan hjelpe deg og som du ikke har tenkt på. 

Jeg skriver også dette fordi om du skulle ha selvmordstanker så håper jeg du ser at man bør ha gitt  psykolog et ordentlig forsøk før man eventuelt tar livet sitt.   At du ikke bør tenke "jeg har prøvd alt og ingenting fungerer så da er selvmord aktuelt" når man ikke har prøvd alt.

Jeg liker ikke ta opp dette med selvmord og dette innlegget er kanskje upassende av meg. Men jeg er bekymret for deg så jeg skrev det likevel. 

Endret lørdag kl. 11:23 av SVK