Den store depresjonstråden

[SVK]

AnonymBruker skrev (På 14.7.2025 den 19.53):

Høres sikkert  rart ut, men jeg tenker en del på Viggo Kristiansen. Vi er omtrent på samme alder.  Han mistet enormt mye av livet fordi han var feilaktig dømt.  Selv om jeg ikke er i samme situasjon så kjenner jeg meg igjen i det å miste store deler av livet. For meg er det selvsagt helt andre årsaker. Selv om jeg både har følt og føler at jeg sitter inne i et fengsel så er det et mental i min egen kropp. 

Jeg har selvsagt heller ikke møtt det samme hatet eller uretten han har opplevd. Det er ikke det jeg kjenner meg igjen i og jeg prøver ikke fremstille det som jeg har opplevd noe i nærheten av like ille som han har opplevd.  Men når man leser om hvor mye av voksenlivet han har mistet så kjenner jeg meg veldig igjen. Jeg slet også som barn og ungdom og det gjorde Viggo Kristiansen også.

Anonymkode: 8927c...90a

Jeg håper du snart får livet du ønsker. 

 

Nowayback skrev (31 minutter siden):

På 3 år har jeg fått fast jobb og kjøpt leilighet. Likevel føler jeg meg ikke mer lykkelig og tilfreds med livet. Føler uansett at jeg er langt bak alle andre. Jeg er kommet dit som de fleste 25-åringer er.

Det er noen bekymringer som forsvinner, men fast jobb gir nye bekymringer i form av mer ansvar og det å eie bolig gir bekymringer knyttet til økonomi og mange ting man må tenke på.

Men uansett forandringer, så forblir jeg alene om alt. Ingen å dele noe med. Da forsvinner også vitsen.

Mine nevrotiske trekk forsvinner heller aldri. Nei, alderen gjør ikke man gir mer blanke. Et lykkelig liv kan nok aldri skje meg.

Gratulerer med leilighet og fast jobb!  Jeg tror du undervurderer deg selv når det kommer til å håndtere ansvar. Jeg tror du er langt flinkere enn du selv tror. 

Jeg tenker også at selv om du føler du ligger bak andre så går du i riktig retning. Nå har du fast jobb og leilighet. Slik jeg forstod det så ønsket du deg partner og barn og det er jo lettere å få når du har fast jobb og eier bolig.

Håper også at det at du har fast jobb og eier leilighet snart vil føre til at du får økt selvfølelse og at du ser du kan få livet du ønsker.  

Endret 16. juli av SVK

[Nowayback]

SVK skrev (38 minutter siden):

Jeg håper du snart får livet du ønsker. 

 

Gratulerer med leilighet og fast jobb!  Jeg tror du undervurderer deg selv når det kommer til å håndtere ansvar. Jeg tror du er langt flinkere enn du selv tror. 

Jeg tenker også at selv om du føler du ligger bak andre så går du i riktig retning. Nå har du fast jobb og leilighet. Slik jeg forstod det så ønsket du deg partner og barn og det er jo lettere å få når du har fast jobb og eier bolig.

Håper også at det at du har fast jobb og eier leilighet snart vil føre til at du får økt selvfølelse og at du ser du kan få livet du ønsker.  

Takk for støttende ord og at du har troa!😊

[AnonymBruker]

Vet ikke hvordan jeg skal overleve mer, eller hva som er poenget. 

Anonymkode: 235ff...713

[SVK]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vet ikke hvordan jeg skal overleve mer, eller hva som er poenget. 

Anonymkode: 235ff...713

Mener å huske at du har slitt tungt lenge. Men mener også å huske at du har skrevet innlegg på natten før og at det så neste dag ikke er like ille som da du skrev nattinnleggene dine. Om jeg husker riktig. Hjelper det å prøve å huske på at du kanskje kommer til å føle det mindre ille  når morgenen kommer? 

Endret 29. juli av SVK

[SVK]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Vet ikke hvordan jeg skal overleve mer, eller hva som er poenget. 

Anonymkode: 235ff...713

Hvordan har du det i dag?

[AnonymBruker]

SVK skrev (15 timer siden):

Mener å huske at du har slitt tungt lenge. Men mener også å huske at du har skrevet innlegg på natten før og at det så neste dag ikke er like ille som da du skrev nattinnleggene dine. Om jeg husker riktig. Hjelper det å prøve å huske på at du kanskje kommer til å føle det mindre ille  når morgenen kommer? 

Takk.

SVK skrev (4 timer siden):

Hvordan har du det i dag?

Jeg lever. Setter pris på at du spør. Gikk meg en tur. Jeg føler ikke så mye nå, men jeg tenker at du er en veldig omtenksom fyr som viser denne omsorgen. Hva gjør du i dag? 

Anonymkode: 235ff...713

[AnonymBruker]

Lurer på om ting hadde vært litt mindre krise om jeg sov om natta. 

Men så sover jeg ikke om natta fordi det er krise. 

Anonymkode: 235ff...713

[SVK]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Takk.

Jeg lever. Setter pris på at du spør. Gikk meg en tur. Jeg føler ikke så mye nå, men jeg tenker at du er en veldig omtenksom fyr som viser denne omsorgen. Hva gjør du i dag? 

Anonymkode: 235ff...713

Takk for at du svarte og at du fortsatt lever. I tillegg er du flink som gikk en tur i dag. 

Tusen takk for komplimentene dine! 

Takk for at du spør, men jeg gjør noe særlig.

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Lurer på om ting hadde vært litt mindre krise om jeg sov om natta. 

Men så sover jeg ikke om natta fordi det er krise. 

Anonymkode: 235ff...713

Lett å komme i en ond sirkel med hvordan psykisk helse og søvn henger sammen. 

[AnonymBruker]

Jeg som skulle flytte fra et vondt samboerskap. Jeg flyttet som planlagt da jeg var alene hjemme de to ukene. Det tok alt i meg å gjennomføre. Absolutt alt. Men jeg gjorde det, og det kan jeg egentlig være stolt av. Både at jeg tok skrittet, men også gjennomførte alt det praktiske i den tilstanden jeg var i. 

Etterpå har det vært fælt. Da eks-samboeren min fikk beskjed etter jeg var flyttet fikk jeg en tommel opp. Og slettet og blokket på alle kanaler. Som at jeg aldri har funnest. Og selv om det jo for så vidt er bra, fordi da slipper jeg risikoen for å gå tilbake til gamle mønster ... var det bare noe jævlig med å bli så innmari behandlet som luft. Men ingen overraskelse I guess etter sånn det var da vi bodde sammen. Det har vært en lettelse å bo alene. Jeg har ikke kommet i orden, men jeg merker at det er litt som at hyperårvåkenheten slipper litt hver dag. 

Men jeg har vært innmari langt nede. Føler det ikke er noen mening med livet mitt. Noen dager er ting mye bedre, liksom mye bedre enn de var og jeg tenker bare "sååå glad jeg gjorde dette". Og er lettet. Men det er en omstilling. Og egentlig er det kanskje bare også at jeg endelig tar inn hva jeg har levd i. i går begynte jeg å gråte. Har liksom følt at det er noe oppdemmet gråt i meg i mange måneder, kanskje år, og så begynte jeg å gråte og gråt 5 timer i løpet av gårsdagen. Det er liksom hysterisk desperat gråt. Kan ikke huske sist. Og i dag også grått i flere timer. Det er ikke depresjon, kanskje det er bra? Men det er helt forferdelig. Jeg bare får så vondt av den kvinnen jeg har vært som har blitt og blitt og blitt. Følt meg så respektløst behandlet, og likevel blitt og blitt. Følt at jeg ble syk og kronisk var stresset av å bo der, men ble likevel. Følt meg så enormt ensom, men likevel blitt? Jeg tenker tilbake på mange år tilbake, og jeg gråter for den kvinnen jeg var. Drev så mye med selvskading og gråt ikke. Hun hadde det så vondt hun. Hun var så deprimert hun. 

Men skal aldri gråten ta slutt? Jeg vet, jeg har bare grått i to dager. Men det er jo så jævlig vondt. Men jeg skader meg ikke lenger da. Jeg kjenner på den psykiske smerten, og så gråter jeg og forsøker å puste. Og jeg overlever. Men jeg er så innmari ensom. Så innmari lei meg. Jeg gjør alt bra for å ikke la depresjonen få grep, spiser riktig, dagslys og bevegelse. Og det hjelper. Men ja, det er vanskelig å tro at ting blir annerledes. 

Anonymkode: 235ff...713

[SVK]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg som skulle flytte fra et vondt samboerskap. Jeg flyttet som planlagt da jeg var alene hjemme de to ukene. Det tok alt i meg å gjennomføre. Absolutt alt. Men jeg gjorde det, og det kan jeg egentlig være stolt av. Både at jeg tok skrittet, men også gjennomførte alt det praktiske i den tilstanden jeg var i. 

Etterpå har det vært fælt. Da eks-samboeren min fikk beskjed etter jeg var flyttet fikk jeg en tommel opp. Og slettet og blokket på alle kanaler. Som at jeg aldri har funnest. Og selv om det jo for så vidt er bra, fordi da slipper jeg risikoen for å gå tilbake til gamle mønster ... var det bare noe jævlig med å bli så innmari behandlet som luft. Men ingen overraskelse I guess etter sånn det var da vi bodde sammen. Det har vært en lettelse å bo alene. Jeg har ikke kommet i orden, men jeg merker at det er litt som at hyperårvåkenheten slipper litt hver dag. 

Men jeg har vært innmari langt nede. Føler det ikke er noen mening med livet mitt. Noen dager er ting mye bedre, liksom mye bedre enn de var og jeg tenker bare "sååå glad jeg gjorde dette". Og er lettet. Men det er en omstilling. Og egentlig er det kanskje bare også at jeg endelig tar inn hva jeg har levd i. i går begynte jeg å gråte. Har liksom følt at det er noe oppdemmet gråt i meg i mange måneder, kanskje år, og så begynte jeg å gråte og gråt 5 timer i løpet av gårsdagen. Det er liksom hysterisk desperat gråt. Kan ikke huske sist. Og i dag også grått i flere timer. Det er ikke depresjon, kanskje det er bra? Men det er helt forferdelig. Jeg bare får så vondt av den kvinnen jeg har vært som har blitt og blitt og blitt. Følt meg så respektløst behandlet, og likevel blitt og blitt. Følt at jeg ble syk og kronisk var stresset av å bo der, men ble likevel. Følt meg så enormt ensom, men likevel blitt? Jeg tenker tilbake på mange år tilbake, og jeg gråter for den kvinnen jeg var. Drev så mye med selvskading og gråt ikke. Hun hadde det så vondt hun. Hun var så deprimert hun. 

Men skal aldri gråten ta slutt? Jeg vet, jeg har bare grått i to dager. Men det er jo så jævlig vondt. Men jeg skader meg ikke lenger da. Jeg kjenner på den psykiske smerten, og så gråter jeg og forsøker å puste. Og jeg overlever. Men jeg er så innmari ensom. Så innmari lei meg. Jeg gjør alt bra for å ikke la depresjonen få grep, spiser riktig, dagslys og bevegelse. Og det hjelper. Men ja, det er vanskelig å tro at ting blir annerledes. 

Anonymkode: 235ff...713

Så bra du gikk fra samboeren din. Du er super sterk! 

Skjønner at du har det forferdelig nå. Men jeg er sikker på at det kommer til å bli bedre. Ensomheten kommer du til å få gjort noe med. At du gikk fra samboeren din er frøste skrittet i å bli kvitt ensomhetsfølelsen og det tyngste skrittet. Så det kommer til å bli bra. 

Det at du nå gråter i stedet for å drive med selvskading er jo også et stort og viktig steg i riktig retning. 

Har du noen å snakke med? Venner, familie, lege eller psykolog?  Mener å huske at du gikk til psykolog tidligere. Men kanskje du trenger noen å snakke med nå ? Kanskje det vil hjelpe om du bestiller en dobbelt-time hos fastlegen hvor du sier du trenger noen å snakke med?

Gråten kommer til å ta slutt. 

Synes du er supersterk som klarte å gå fra samboeren din.  Skjønner at det var vondt å bli behandlet som luft da du flyttet, men jeg er også enig med deg i at det positive er at du nå ikke risikerer å komme tilbake til han og det er jo det viktigste. 

Du er også flink som klarer å spise, då dagslys og bevegelse Vet det ikke er en mirakelkur, men det hjelper på sikt og når det kombineres med andre tiltak slik som f.eks å gå ut av  et  destruktivt forhold. . 

Sender deg en klem. 

Endret 17. august av SVK

[AnonymBruker]

Det er urettferdig at jeg ikke kan ta plassen til dødssyke mennesker som har masse livslyst og livsglede. Hvorfor skal jeg være i live, når jeg ikke klarer å gjøre noe positivt ut av det 

Anonymkode: 441bd...197

[SVK]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det er urettferdig at jeg ikke kan ta plassen til dødssyke mennesker som har masse livslyst og livsglede. Hvorfor skal jeg være i live, når jeg ikke klarer å gjøre noe positivt ut av det 

Anonymkode: 441bd...197

Jeg håper du enten har noen å snakke med eller oppsøker noen å snakke med . Du klarer nok langt mer enn du tror og håper du får hjelp til å se det. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, SVK said:

Jeg håper du enten har noen å snakke med eller oppsøker noen å snakke med . Du klarer nok langt mer enn du tror og håper du får hjelp til å se det. 

Takk ❤️

Anonymkode: 441bd...197

[Purple_Pixiedust]

Hatt et par dårlige dager nå. Holder på å bytte medisiner. Kanskje det har noe med det å gjøre. Håper ikke hvert fall med alt jeg har at det ikke er ny depresjon allerede. 

[SVK]

Purple_Pixiedust skrev (2 timer siden):

Hatt et par dårlige dager nå. Holder på å bytte medisiner. Kanskje det har noe med det å gjøre. Håper ikke hvert fall med alt jeg har at det ikke er ny depresjon allerede. 

[Nowayback]

Kan virkelig ikke holde ut i denne verden lengre. Ingenting er positivt.

[SVK]

Nowayback skrev (22 timer siden):

Kan virkelig ikke holde ut i denne verden lengre. Ingenting er positivt.

[AnonymBruker]

SVK skrev (På 17.8.2025 den 23.04):

Så bra du gikk fra samboeren din. Du er super sterk! 

Skjønner at du har det forferdelig nå. Men jeg er sikker på at det kommer til å bli bedre. Ensomheten kommer du til å få gjort noe med. At du gikk fra samboeren din er frøste skrittet i å bli kvitt ensomhetsfølelsen og det tyngste skrittet. Så det kommer til å bli bra. 

Det at du nå gråter i stedet for å drive med selvskading er jo også et stort og viktig steg i riktig retning. 

Har du noen å snakke med? Venner, familie, lege eller psykolog?  Mener å huske at du gikk til psykolog tidligere. Men kanskje du trenger noen å snakke med nå ? Kanskje det vil hjelpe om du bestiller en dobbelt-time hos fastlegen hvor du sier du trenger noen å snakke med?

Gråten kommer til å ta slutt. 

Synes du er supersterk som klarte å gå fra samboeren din.  Skjønner at det var vondt å bli behandlet som luft da du flyttet, men jeg er også enig med deg i at det positive er at du nå ikke risikerer å komme tilbake til han og det er jo det viktigste. 

Du er også flink som klarer å spise, då dagslys og bevegelse Vet det ikke er en mirakelkur, men det hjelper på sikt og når det kombineres med andre tiltak slik som f.eks å gå ut av  et  destruktivt forhold. . 

Sender deg en klem. 

Beklager, jeg trodde jeg hadde svart deg. Dette svaret betød enormt mye for meg da jeg fikk det for noen uker siden. Oi, og så ser jeg at det faktisk er en måned siden. Hva skjer med tiden egentlig? 😅 Du er en skikkelig omsorgsfull person. Og det gjorde skikkelig godt at du heiet på meg og minte meg på at ting blir bedre og at alt det jeg står i er normalt å kjenne på. Ikke minst tok jeg med meg dette du sa om at tross alt er det å flytte fra en destruktivt relasjon og bosituasjon noe som vil hjelpe mot ensomhetsfølelsen, fordi der og da tenkte jeg motsatt. Men nå ser jeg at det du påpekte er så veldig veldig rett. En er enda mer alene når en ikke har seg selv en gang.

Tusen takk SVK! En klem til deg  virkelig det betød så mye!

Anonymkode: 235ff...713

[SVK]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Beklager, jeg trodde jeg hadde svart deg. Dette svaret betød enormt mye for meg da jeg fikk det for noen uker siden. Oi, og så ser jeg at det faktisk er en måned siden. Hva skjer med tiden egentlig? 😅 Du er en skikkelig omsorgsfull person. Og det gjorde skikkelig godt at du heiet på meg og minte meg på at ting blir bedre og at alt det jeg står i er normalt å kjenne på. Ikke minst tok jeg med meg dette du sa om at tross alt er det å flytte fra en destruktivt relasjon og bosituasjon noe som vil hjelpe mot ensomhetsfølelsen, fordi der og da tenkte jeg motsatt. Men nå ser jeg at det du påpekte er så veldig veldig rett. En er enda mer alene når en ikke har seg selv en gang.

Tusen takk SVK! En klem til deg  virkelig det betød så mye!

Anonymkode: 235ff...713

Tusen takk for komplimentene og for at du ga oppdatering på hvordan det gikk!

Ja, tiden går fort!

Synes du er supersterk som klarte å gå fra han. Sånne ting er mye lettere sagt enn gjort. 

Bra du har det bedre nå og om ikke alt har ordnet seg så håper jeg det snart ordner seg. 

Endret 21. september av SVK

[veronica<3]

Tråden er ryddet for selvmordstanker. Husk at selv om man kanskje ikke beskriver tanker som gjelder akkurat nå, kan dette virke triggende på andre som også sliter. 

Vi anbefaler dere som ønsker å diskutere dette å ta kontakt med Mental helse på 116 123 eller benytte nettsiden deres Sidetmedord.no, eller kontakte Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. Er du under 18 år kan du også kontakte Kors På Halsen.

Med omtanke og hilsen,

veronica<3, mod.