Den store depresjonstråden

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Føler de siste 4 årene har gått til depresjon og jeg synes det er så utrolig vanskelig å føle meg hørt hos legen min? I periodevis har jeg vært så dårlig at jeg ikke har hatt sjangs til å søke hjelp, fordi jeg så vidt klarer å gå ut av leiligheten. I tillegg tok det meg lang tid å be om hjelp, da jeg synes det er vanskelig å åpne meg opp til psykologer ol. Har avbrutt to behandlinger tidligere, da jeg aldri klarte å holde avtaler. I tillegg ble jeg anbefalt å dra til rådgiver, siden jeg sa det er vanskelig å åpne meg opp hos en psykolog, noe jeg synes var litt rart - skal ikke psykologer hjelpe med dette? Avbrøt dette også.

Anonymkode: 32d90...a6d

Jeg har gått til flere psykologer og ingen av mine psykologer har gjort noe nevneverdig for å få meg til å åpne meg. Dette selv om psykologene visste at det var ting jeg kunne slite med å snakke om. 

Har irritert meg en del over dette, for i en ideell verden så burde selvsagt psykologen hjelpe til med å få deg til å tørre å snakke om ting som er vanskelig. Men min erfaring er at det ikke er vanlig.

Anonymkode: 8927c...90a

[Blått]

Jeg snakket med mental helse i går og hun sa en ting av gangen, en ting av gangen… men samtidig så er der vanskelig når alt skjer på en gang. Prøver å puste, prøver å roe ned. Har grått og har stresset. Har lagt en del bort, bak øret. Kan ikke ta alt samtidig! 

så noe positivt, for når jeg er sånn her, så har jeg lovet meg selv å si noe positivt for hver gang jeg har det sånn.. aldri før har det vært så rent og ryddig her.. det ser utrolig bra ut!! ❤️ og jeg merker at det begynner å løsne på skolen. Veldig strukturert og jobber godt ❤️ 

[Blått]

Blått skrev (På 23.1.2025 den 14.43):

Jeg hadde en som sa til meg i stad. Jeg tror hun sa hei til meg. Jeg overtenker dette. Første som slo meg når det skjedde.. var hvorfor skulle hun gidde å si hei til meg?   Og at jeg var en idiot som sa hei tilbake.

Edit: det er så utrolig vanskelig å forholde seg til folk og jeg har så mange vonde og forvirrende følelser. 

Denne vokser sånn i hodet mitt, at jeg er så sliten og lei. Skal tilbake i morgen, men kjente bare.. orker jeg..? Må vel bare møte de vonde følelsene..

Endret 12 timer siden av Blått

[Nowayback]

Klarer ikke mer av meg selv. Går ikke an å bli glad av det man ser i speilbildet. Skjønner godt at ingen vil ha meg.

Det er egentlig bare tortur å være meg. Konstante bekreftelser kommer av andre, på ting jeg ikke liker ved meg selv.

Har for lengst skjønt hvordan samfunnet fungerer, hvor små mulighetene mine er for å lykkes med de handicapene jeg har.

[SVK]

Nowayback skrev (9 timer siden):

Klarer ikke mer av meg selv. Går ikke an å bli glad av det man ser i speilbildet. Skjønner godt at ingen vil ha meg.

Det er egentlig bare tortur å være meg. Konstante bekreftelser kommer av andre, på ting jeg ikke liker ved meg selv.

Har for lengst skjønt hvordan samfunnet fungerer, hvor små mulighetene mine er for å lykkes med de handicapene jeg har.