Den store depresjonstråden

[DelvisPresley]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Det første punktet tenker jeg du har snakket om mange ganger at du sliter med i jobbsammenheng, det er vel kanskje en av hovedgrunnene til at du ikke trives. Skyld- og mindreverdighetsfølelse snakker du om hele tiden, det er også åpenbart i innlegg 3970. Reise til Rwanda og få et dødelig virus, der har vi tanker om selvmord (om enn indirekte, men å håpe man blir påkjørt i trafikken o.l. er og et depresjonstegn). Angst og uro, kanskje ikke i dag? Men dette har du vel slitt med ganske mye fra og til. Du har vel også sagt at du periodevis har manglende følelsesmessige reaksjoner og i andre perioder temperamentsutbrudd.

Resten av punktene kan jeg ikke påstå at jeg vet noe om. Men at du ikke har depresjon, det tror jeg ikke du kan påstå. Uansett er det ikke slik at man må kunne krysse av på alt for å ha depresjon.

Du sier at du er rasjonell, men jeg vil heller si at det er svært lite med innlegg 3970 som fremstår rasjonelt. Sikker ikke dette for å være jævlig med deg, men synes ikke det blir riktig å jatte med når noen påstår å ikke trenge hjelp. Du trenger hjelp!

Anonymkode: 73742...6df

 

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Alle deprimerte føler selv at de er rasjonelle. Det er jo det som er noe av det skumle med depresjon. Man får et ekstremt tunellsyn og et ekstremt dystert syn på ens muligheter. Det er også derfor man bør snakke med noen slik at man får andres perspektiv. Derfor bør du snakke meg en fastlege/psykolog. 

Du bør også bruke MYE tid med psykologen. For det er selvsagt ikke slik at når psykologen sier til deg "du har et urealistisk dystert syn på fremtiden" så kommer du til å si "du har rett". Det tar tid å få fikset psyken og å se mulighetene man har. Men du har en del gode kort på hånden som du ikke ser selv og som jeg er sikker på at psykologen kan hjelpe deg med å se om du bare bruker tid med psykologen. 

Jeg er også rimelig sikker på at du kommer til å få dekket psykolog hos det offentlige med tanke på hvor tungt du sliter og hvor lenge du har slitt. 

Anonymkode: 8927c...90a

Skjønner dere mener det godt, men jeg ba egentlig ikke om råd. Jeg ville bare skrive ned "ranten" jeg kjente på uten å bli sendt til fastlegen for henvisning.

[SVK]

DelvisPresley skrev (1 minutt siden):

 

Skjønner dere mener det godt, men jeg ba egentlig ikke om råd. Jeg ville bare skrive ned "ranten" jeg kjente på uten å bli sendt til fastlegen for henvisning.

Det er helt greit.  Vet jeg har mast mye om fastlege og psykolog og jeg vet du ikke vil. 

[AnonymBruker]

Hvordan går det med dere i dag? 

Jeg synes verdensdag for psykisk helse er vanskelig. Og jeg synes årets slagord gjorde vondt verre. Misforstå meg rett, jeg er for en slik dag, men det vekker vonde følelser for min del. Gi 8 minutter minner meg på at det egentlig ikke er noen å ringe for det. Eller jeg vet ikke, det ga meg dårlige vibber. Den engelske "take a moment" likte jeg mye bedre. 

Jeg har en alkoholisert kjæreste, jeg kunne ringt ham, men jeg forsøker å ta litt avstand. Jeg unner ham alt godt, men han er voldelig og ikke bra for meg. Jeg føler meg da forpliktet til å gi ham 8 minutter for han er tross alt mer deprimert enn meg. Men nei. 

Ellers har jeg gått en tur i sola og skal prøve å vaske rundt meg. Om jeg "take a moment" kjenner jeg at jeg føler meg isolert og utslitt av å prøve å bli noen jeg ikke er og utslitt av å bry meg hva folk tenker om meg. 

Anonymkode: 235ff...713

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvordan går det med dere i dag? 

Jeg synes verdensdag for psykisk helse er vanskelig. Og jeg synes årets slagord gjorde vondt verre. Misforstå meg rett, jeg er for en slik dag, men det vekker vonde følelser for min del. Gi 8 minutter minner meg på at det egentlig ikke er noen å ringe for det. Eller jeg vet ikke, det ga meg dårlige vibber. Den engelske "take a moment" likte jeg mye bedre. 

Jeg har en alkoholisert kjæreste, jeg kunne ringt ham, men jeg forsøker å ta litt avstand. Jeg unner ham alt godt, men han er voldelig og ikke bra for meg. Jeg føler meg da forpliktet til å gi ham 8 minutter for han er tross alt mer deprimert enn meg. Men nei. 

Ellers har jeg gått en tur i sola og skal prøve å vaske rundt meg. Om jeg "take a moment" kjenner jeg at jeg føler meg isolert og utslitt av å prøve å bli noen jeg ikke er og utslitt av å bry meg hva folk tenker om meg. 

Anonymkode: 235ff...713

Har aldri fulgt med på disse verdensdagene. Nærmest hver da er vel en sånn "Verdensdag for en god sak". 

Men dette med å ta en liten samtale med folk man ellers ikke ville kontaktet er i hvert fall en konkret sak. Så om noen tar kontakt med oss som sliter så er jo det bra. 

Akkurat meg ville det ikke hjulpet å ringe, for jeg er en som isolerer meg når jeg har det vondt. Men vet at mange andre hadde blitt enormt glad om noen kontaktet dem. 

Anonymkode: 8927c...90a

[AnonymBruker]

Jeg er så lei av et liv med depresjon. 

Denne episoden har vart i snart et år. I over et halvt år var jeg helt sengeliggende. Var helt apatisk, følte ingenting. Gråt ikke en tåre. Jeg ble en av de patetiske som ikke dusjet, vasket hjemmet mitt, tok vare på meg selv eller noen andre. I over to måneder gikk jeg ikke en eneste tur med hunden, han tisset og bæsjet inne. Det er min største skam, min største hemmelighet. Helt til jeg tok til vettet og sendte han vekk i over et halvt år. Måtte be om hjelp, på hans vegne. Fordi jeg klarte ikke å ta vare på verken meg selv eller hunden. 7 uker uten en smule mat. Kjente hvordan pulsen ble svakere og svakere. Enda en av mine hemmeligheter. Som å slå på en bryter så snudde det, fra det ene ekstreme til den andre. Opp 20 kg på under 2 måneder, snart blir det 30 kg. Forstår du hvor mye mat som må til for å få det til? Enda en av mine hemmeligheter. 

Jeg har flyttet meg fra sengen til sofaen. Gråter hver dag, alt for mye følelser. Er ute hver dag, for å hamstre mat, helt utav kontroll. Spiser opp alle pengene mine. Jeg går i minus, kraftig minus og jeg får ikke til å bry meg. Har spist opp alle sparepengene mine. En av mine hemmeligheter. 
Hunden går på do ute, hver dag. Men nå begynner det å glippe, 3 turer blir 2 og faste tidspunkt finnes ikke lengre. Glemmer å gi mat og vannskålen er tom alt for ofte. Hunden varsler, heldigvis, om både mat, vann og tur. Men han må varsle oftere og oftere, fordi jeg glemmer og utsetter. Jeg fjerner støvet på gulvet, av og til, slik at hunden ikke spiser det. Jeg dusjer, av og til, fordi jeg må ut å hamstre mat. Det er ikke enkelt og det blir vanskeligere og vanskeligere. Det går nedover igjen og jeg tenker hver dag... hvorfor gå fra sengen til sofaen. Er jeg på vei tilbake til start? Må jeg sende vekk hunden igjen?

Det skulle jo bli bedre, det å gå fra sengen til sofaen og fra å ikke spise til å spise var et tegn på at det var på vei til å bli bedre! Det stemte ikke, det er ikke bedre. Det blir aldri bedre! 

Denne gangen trenger jeg ikke bare hjelp på hundens vegne, men også meg selv, men jeg tørr ikke. Jeg tørr ikke å fortelle noen mine hemmeligheter. Føler meg så dum og svak. Når man har et kronisk problem (tilbakevennende depressiv lidelse) så skal man mestre sykdommen etter så mange år. Jeg mestrer den ikke lengre. Mild depresjon, det er jeg ekspert på. Den mestrer jeg, jeg fungerer med det. Men dette her..... jeg får det ikke til, jeg holder ikke ut stort lengre. 
 

Det er ingen hjelp å få for sånne som meg. Har gått i terapi i flere år. Depressive episoder blir diagnostisert, kategorisert og dokumentert, men aldri behandlet. Fordi ingen behandling fungerer, jeg har forsøkt samtaleterapi, alle råd, tips og triks, antidepressiva av alle kategorier. Eneste jeg ikke har forsøkt er narkotika, fritere hjernen med strøm og lobotomi. Å søke hjelp har ingen nytte for sånne som meg.

Det går over, de depressive episodene endrer grad etter hvert, så jeg må bare hold ut. Det er det eneste jeg kan gjøre. Jeg holder ikke ut stort lengre. Er så lei. 

Anonymkode: db5a0...42a

[DelvisPresley]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan går det med dere i dag? 

Jeg synes verdensdag for psykisk helse er vanskelig. Og jeg synes årets slagord gjorde vondt verre. Misforstå meg rett, jeg er for en slik dag, men det vekker vonde følelser for min del. Gi 8 minutter minner meg på at det egentlig ikke er noen å ringe for det. Eller jeg vet ikke, det ga meg dårlige vibber. Den engelske "take a moment" likte jeg mye bedre. 

Jeg har en alkoholisert kjæreste, jeg kunne ringt ham, men jeg forsøker å ta litt avstand. Jeg unner ham alt godt, men han er voldelig og ikke bra for meg. Jeg føler meg da forpliktet til å gi ham 8 minutter for han er tross alt mer deprimert enn meg. Men nei. 

Ellers har jeg gått en tur i sola og skal prøve å vaske rundt meg. Om jeg "take a moment" kjenner jeg at jeg føler meg isolert og utslitt av å prøve å bli noen jeg ikke er og utslitt av å bry meg hva folk tenker om meg. 

Anonymkode: 235ff...713

Tullete dag. Ingenting endrer seg ved å kalle en dag for verdensdag for psykisk helse. Tilfeldigvis har jeg hatt en kjip dag, til tross for en god treningsøkt. Vet ikke hvorfor jeg trener egentlig. Bare for å konkurrere mot meg selv. Det er jo ikke slik at noen ser at jeg trener, blir imponert og dermed ønsker å date meg. Og jeg er ikke så opptatt av det for livslengdens skyld. At det gjør at jeg lever lenger ser jeg på som et minus. Men noe i meg klarer ikke ødelegge meg selv med alkohol, tobakk eller andre rusmidler. Alkohol kun for å kose meg, men nulltoleranse for all annen rus.

Det hadde aldri skjedd at noen ringte meg for å høre hvordan det gikk. Absolutt ingen. Har ikke noe nettverk utenom familie. Hvis jeg blir ringt eller får melding av familie er det ofte noe negativt. Enten pengemas eller mas om tjenester. Stort sett. Ingen venner, bekjente, aldri noen dater, aldri kolleger jeg treffer utenom jobb.

 

 

[AnonymBruker]

DelvisPresley skrev (7 minutter siden):

Tullete dag. Ingenting endrer seg ved å kalle en dag for verdensdag for psykisk helse. Tilfeldigvis har jeg hatt en kjip dag, til tross for en god treningsøkt. Vet ikke hvorfor jeg trener egentlig. Bare for å konkurrere mot meg selv. Det er jo ikke slik at noen ser at jeg trener, blir imponert og dermed ønsker å date meg. Og jeg er ikke så opptatt av det for livslengdens skyld. At det gjør at jeg lever lenger ser jeg på som et minus. Men noe i meg klarer ikke ødelegge meg selv med alkohol, tobakk eller andre rusmidler. Alkohol kun for å kose meg, men nulltoleranse for all annen rus.

Det hadde aldri skjedd at noen ringte meg for å høre hvordan det gikk. Absolutt ingen. Har ikke noe nettverk utenom familie. Hvis jeg blir ringt eller får melding av familie er det ofte noe negativt. Enten pengemas eller mas om tjenester. Stort sett. Ingen venner, bekjente, aldri noen dater, aldri kolleger jeg treffer utenom jobb.

 

 

Ja, det suger! Jeg har også trent i dag. Det var før jeg kom på at det var verdensdagen, og så hva det handlet om. Da ble jeg sur. Enig med deg. Ingenting endrer seg. Tenker og litt at det er sånn friske folk deler og holder på for å applaudere seg selv om hvor rause de er. Andre verdensdager kan jeg like, da lærer jeg om andres diagnoser, f.eks når folk da informerer om alt mulig som ikke er så kjent. Men psykisk helse, en del av det virker fake for meg. Men som sagt likte den engelske, take a moment. Det kan bety så mye. Ønsker deg en god kveld! Selv skal jeg endelig ta en dusj, og lage kakao. Og sone ut verden! 

Anonymkode: 235ff...713

[DelvisPresley]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Ja, det suger! Jeg har også trent i dag. Det var før jeg kom på at det var verdensdagen, og så hva det handlet om. Da ble jeg sur. Enig med deg. Ingenting endrer seg. Tenker og litt at det er sånn friske folk deler og holder på for å applaudere seg selv om hvor rause de er. Andre verdensdager kan jeg like, da lærer jeg om andres diagnoser, f.eks når folk da informerer om alt mulig som ikke er så kjent. Men psykisk helse, en del av det virker fake for meg. Men som sagt likte den engelske, take a moment. Det kan bety så mye. Ønsker deg en god kveld! Selv skal jeg endelig ta en dusj, og lage kakao. Og sone ut verden! 

Anonymkode: 235ff...713

Folk tar epledagen og vaffeldagen mer alvorlig. Ja, de dagene finnes! Henholdsvis 24.september og 25.mars! Det er sånt folk bryr seg om.

God kveld til deg også🙂

[AnonymBruker]

DelvisPresley skrev (12 minutter siden):

Folk tar epledagen og vaffeldagen mer alvorlig. Ja, de dagene finnes! Henholdsvis 24.september og 25.mars! Det er sånt folk bryr seg om.

God kveld til deg også🙂

Haha, jeg vil også bry meg mer om dem. Høres hyggeligere ut. God epledag på overskudd 😅

Takk! 

Anonymkode: 235ff...713

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.9.2024 den 18.43):

Til uka skal jeg spørre fastlegen om å få utredning for ADHD.  Om jeg ikke får utredning kommer jeg til å bli svært lei meg. Ikke fordi jeg er sikker på at jeg har ADHD, men fordi om det ikke er ADHD så vet jeg ikke hva problemet kan være.  Mest sannsynlig er det heller ikke ADHD for jeg har gått til psykologer i flere år uten at de har trodd jeg har ADHD.  Jeg skulle bare ønske at det fantes en pille som gjorde livet mitt bedre og det er kanskje derfor jeg håper på at jeg har ADHD. Jeg skjønner også at i virkeligheten så er det ikke engang sikkert at ADHD-medisin vil hjelpe meg selv om jeg skulle ha ADHD. Men jeg er langt nede psykisk og ønsker å ha noe å tro på. 

Anonymkode: 276d1...708

Jeg fikk tilbud om å begynne ADHD-utredning, men har ikke fått for når utredningen starter enda. Jeg burde vel egentlig være takknemlig for at jeg fikk ADHD-utredning og det er jeg også. Men det er frustrerende å ikke ha fått noe dato. Og jeg er ekstremt utålmodig.

Jeg er utålmodig fordi jeg er lang nede psykisk.    Tiden går ekstremt sakte og det føles som jeg kun sitter og ser på klokka og venter på ADHD-utredningen min. 

Anonymkode: 276d1...708

[AnonymBruker]

DelvisPresley skrev (På 9.10.2024 den 21.29):

 

Skjønner dere mener det godt, men jeg ba egentlig ikke om råd. Jeg ville bare skrive ned "ranten" jeg kjente på uten å bli sendt til fastlegen for henvisning.

Men kommer du noe videre uten hjelp?

Anonymkode: 2c808...444

[Purple_Pixiedust]

Nå er det 17 dager igjen til ect. På tirsdag er det 8 uker siden jeg ba om det. Så har ventet en stund. Kunne heller vært hjemme i ventetiden. Men men. 

[AnonymBruker]

Har noen her opplevd venner som tar avstand fordi din helse går så innpå dem? Venninnen min har så vondt av det jeg går gjennom at hun bare må ta avstand sier hun. At det gjør like vondt for henne, og hun ikke makter å se meg sånn, stakkars deg sier hun til meg, og gråter nesten mer enn meg når jeg deler. 

Føler meg enda verre av det, at jeg påfører henne denne smerten jeg har. 

Anonymkode: df060...85d

[SVK]

Purple_Pixiedust skrev (1 time siden):

Nå er det 17 dager igjen til ect. På tirsdag er det 8 uker siden jeg ba om det. Så har ventet en stund. Kunne heller vært hjemme i ventetiden. Men men. 

Du har ventet alt for lenge.  Kan du vente hjemme? 

[Purple_Pixiedust]

SVK skrev (6 minutter siden):

Du har ventet alt for lenge.  Kan du vente hjemme? 

Nei kan ikke det. Er tvangsinnlagt og har utgang med følge. Håper jeg snart får utgang alene i det minste. 

[SVK]

Purple_Pixiedust skrev (1 minutt siden):

Nei kan ikke det. Er tvangsinnlagt og har utgang med følge. Håper jeg snart får utgang alene i det minste. 

Huff. Håper du snart får utgang alene jeg også. 

Endret 13. oktober av SVK

[Purple_Pixiedust]

SVK skrev (24 minutter siden):

Huff. Håper du snart får utgang alene jeg også. 

Takk. ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Har noen her opplevd venner som tar avstand fordi din helse går så innpå dem? Venninnen min har så vondt av det jeg går gjennom at hun bare må ta avstand sier hun. At det gjør like vondt for henne, og hun ikke makter å se meg sånn, stakkars deg sier hun til meg, og gråter nesten mer enn meg når jeg deler. 

Føler meg enda verre av det, at jeg påfører henne denne smerten jeg har. 

Anonymkode: df060...85d

Har ikke erfart det, det høres veldig vanskelig ut. Husk at det er ikke fordi du er "for mye" det handlar også om henne at hun strever med å ha medfølelse på en måte som samtidig ivaretar henne. Lei meg for at du har det sånn. 

Anonymkode: 235ff...713

[AnonymBruker]

Litt på siden som ikke handler direkte om nåværende depresjon.  Ikke slett innlegget moderator for jeg har ingen nåværende selvmordstanker. 

For en del tid tilbake så hadde jeg min første time hos en psykolog. Den timen snakket jeg om at jeg hver det siste halvåret har tenkt på å ta livet av meg.  At det er det første jeg tenker når jeg står opp og det siste jeg tenker før jeg legger meg.  Jeg sier jeg gråter hver dag over livet mitt.  Når timen er slutt så sier psykologen: Jeg tror du er deprimert.   Da måtte jeg flire. For jeg følte at psykologen prøvde å fortelle meg noe jeg selv ikke var klar over. Selvsagt skjønte jeg også at jeg var deprimert. 

Litt galgenhumor. 

Anonymkode: 276d1...708

[SVK]

Purple_Pixiedust skrev (På 13.10.2024 den 9.10):

Nå er det 17 dager igjen til ect. På tirsdag er det 8 uker siden jeg ba om det. Så har ventet en stund. Kunne heller vært hjemme i ventetiden. Men men. 

Hvordan har du det?