Den store depresjonstråden

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (På 27.5.2025 den 21.41):

Jeg har et stort problem med hodepine.

Vet det er et gammelt innlegg. Men om du fortsatt sliter med hodepine. Har du forsøkt om kaffe hjelper? 

Anonymkode: 8927c...90a

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Vet det er et gammelt innlegg. Men om du fortsatt sliter med hodepine. Har du forsøkt om kaffe hjelper? 

Anonymkode: 8927c...90a

Kaffe hjelper ikke, nei.

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (48 minutter siden):

Kaffe hjelper ikke, nei.

Leit. Men har du prøvd å drikke mye kaffe? Slik at du får i deg mye koffein.  Nå mener jeg ikke at du skal drikke til du blir kvalm. Det går selvsagt an å få i seg for mye kaffe/koffein.  Men en del som sliter med hodepine får det bedre med mye koffein. Og om det skulle vise seg at du fikk det bedre med koffein så ville jeg vurdert ADHD-utredning hvis jeg var deg. For ADHD-medisinen er noe lignende kaffe, men sterkere og hvor man får en jevn dose i løpet av dagen.

Det var kun ment som et forslag. Og det å teste kaffe er mer lavterskel enn å ta en ADHD-utredning, så var derfor jeg foreslo kaffe. 

 

Anonymkode: 8927c...90a

[Nowayback]

Får ikke sove. Gråter av fortvilelse over hvor vondt livet er.

Ingenting gir mening. Alt er bare jævlig.

Jeg har 0 verdi i dette samfunnet.

Endret onsdag kl. 02:15 av Nowayback

[Purple_Pixiedust]

Nowayback skrev (6 timer siden):

Får ikke sove. Gråter av fortvilelse over hvor vondt livet er.

Ingenting gir mening. Alt er bare jævlig.

Jeg har 0 verdi i dette samfunnet.

Du kommer ikke til å ha det slik som nå for alltid. Mest sannsynlig så går det over etter hvert. Så er det jo ting man kan gjøre for å bli bedre fortere, men viktig at du samarbeider med behandler slik at du blir bedre snarest mulig.

[SVK]

Nowayback skrev (På 8.10.2025 den 4.08):

Får ikke sove. Gråter av fortvilelse over hvor vondt livet er.

Ingenting gir mening. Alt er bare jævlig.

Jeg har 0 verdi i dette samfunnet.

Jeg vet ikke hva jeg skal si, men jeg sender deg en klem.  Du er verdifull! 

[AnonymBruker]

Ting er bedre enn i sommer. Mye bedre. Samtidig kommer tungsinnet ekstra noen ganger. Særlig kvelder som nå, hvis jeg blir trigget sent på kvelden, og søvnrutiner blir forskjøvet, da kommer tankene "jeg kommer ingen vei" "kommer til å være alene for alltid" "ingenting er poeng i". Jeg tror på dem. Og det er rart fordi innimellom gjennomskuer jeg dem også. Det er jo bare tanker. Jeg kunne like godt tenkt andre ting. Men ensom er jeg. Av og til lurer jeg på hva som skal til for å ikke være ensom. Handler det om nettverk, eller handler det om å være glad i seg selv og det der. 

Jeg trenger noen å spille Monopol og Ticket to ride med. Hvis jeg hadde noen jeg følte meg vel med, som jeg var trygg med som jeg spilte brettspill med en gang i uka, hadde jeg vært fornøyd da? Det høres jo enkelt nok ut. Prøver å få litt mer nettverk. Men det går treigt. Om morgenen tenker jeg at jeg orker ikke, om kvelden tenker jeg "hvorfor gjorde jeg det ikke". 

Men ting blir bedre. Jeg ser nå at det i alle fall er bedre å være alene enn omgås folk som bryter en ned. Selv om det er mye savn også. Det var mye fint også. Det var noen å spille Ticket to ride med, liksom. 🤪

Et siste spørsmål, er jeg deprimert pga omstendighetene her og nå, eller på grunn av fortiden. Egentlig har jeg det vel bra. Jeg veit ikke hva som er feil. Jeg husker en gang jeg hadde tatt en overdose, overlegen snakket med meg dagen derpå, og jeg sa "det er ingenting feil med livet mitt, men jeg skal bare dø" (jeg skal IKKE det nå altså!) og det var så rart, fordi jeg trodde på det, men klart det var noe feil når en hadde det så tungt. Men nå ... jo, jeg er singel, mangler jobb, har lite nettverk ... jo, okei da, det er forståelig at det ikke er den beste situasjonen. Men når blir det nok, liksom. Jeg tror det er fortiden jeg. En god kombo. 

Hvordan går det med dere andre? ❤️ 

Anonymkode: 235ff...713

[AnonymBruker]

Føler meg litt deprimert i dag fordi jeg startet på zoloft for noen uker siden, og innser at reflux plagene jeg har hatt(har gått på dem tidligere) kommer av zoloft bruken. Zoloft er nesten det eneste jeg kan ta pga gendefekt så jeg føler meg dømt til å ha kraftig, invalidiserende angst resten av livet. Hver gang jeg prøver noe som kanskje kan hjelpe virker det som om kroppen svikter meg og jeg må starte på null igjen. Hjelper sikkert ikke at jeg heller ikke får sove på dem så er nok litt påvirket av det også.. Måtte bare lufte tankene. 😪

Anonymkode: f810a...96a

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (På 8.10.2025 den 4.08):

Får ikke sove. Gråter av fortvilelse over hvor vondt livet er.

Ingenting gir mening. Alt er bare jævlig.

Jeg har 0 verdi i dette samfunnet.

Det har du vel!

Håper denne dagen blir litt bedre. 
 

Anonymkode: 44c9e...ce3

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ting er bedre enn i sommer. Mye bedre. Samtidig kommer tungsinnet ekstra noen ganger. Særlig kvelder som nå, hvis jeg blir trigget sent på kvelden, og søvnrutiner blir forskjøvet, da kommer tankene "jeg kommer ingen vei" "kommer til å være alene for alltid" "ingenting er poeng i". Jeg tror på dem. Og det er rart fordi innimellom gjennomskuer jeg dem også. Det er jo bare tanker. Jeg kunne like godt tenkt andre ting. Men ensom er jeg. Av og til lurer jeg på hva som skal til for å ikke være ensom. Handler det om nettverk, eller handler det om å være glad i seg selv og det der. 

Jeg trenger noen å spille Monopol og Ticket to ride med. Hvis jeg hadde noen jeg følte meg vel med, som jeg var trygg med som jeg spilte brettspill med en gang i uka, hadde jeg vært fornøyd da? Det høres jo enkelt nok ut. Prøver å få litt mer nettverk. Men det går treigt. Om morgenen tenker jeg at jeg orker ikke, om kvelden tenker jeg "hvorfor gjorde jeg det ikke". 

Men ting blir bedre. Jeg ser nå at det i alle fall er bedre å være alene enn omgås folk som bryter en ned. Selv om det er mye savn også. Det var mye fint også. Det var noen å spille Ticket to ride med, liksom. 🤪

Et siste spørsmål, er jeg deprimert pga omstendighetene her og nå, eller på grunn av fortiden. Egentlig har jeg det vel bra. Jeg veit ikke hva som er feil. Jeg husker en gang jeg hadde tatt en overdose, overlegen snakket med meg dagen derpå, og jeg sa "det er ingenting feil med livet mitt, men jeg skal bare dø" (jeg skal IKKE det nå altså!) og det var så rart, fordi jeg trodde på det, men klart det var noe feil når en hadde det så tungt. Men nå ... jo, jeg er singel, mangler jobb, har lite nettverk ... jo, okei da, det er forståelig at det ikke er den beste situasjonen. Men når blir det nok, liksom. Jeg tror det er fortiden jeg. En god kombo. 

Hvordan går det med dere andre? ❤️ 

Anonymkode: 235ff...713

Virker som det er en kombo ja. 

Med meg går det så som så. Jeg er ikke deprimert egentlig, men jeg føler meg veldig tom og alene. Tidvis trist og lei.

Ligger egentlig bare og venter på å reise for en operasjon. 

[SVK]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Føler meg litt deprimert i dag fordi jeg startet på zoloft for noen uker siden, og innser at reflux plagene jeg har hatt(har gått på dem tidligere) kommer av zoloft bruken. Zoloft er nesten det eneste jeg kan ta pga gendefekt så jeg føler meg dømt til å ha kraftig, invalidiserende angst resten av livet. Hver gang jeg prøver noe som kanskje kan hjelpe virker det som om kroppen svikter meg og jeg må starte på null igjen. Hjelper sikkert ikke at jeg heller ikke får sove på dem så er nok litt påvirket av det også.. Måtte bare lufte tankene. 😪

Anonymkode: f810a...96a

Du skriver "nesten det eneste du kan ta". Så kanskje det er noen andre medisiner som fungerer? I tillegg så kan det være ikke-medisinke behandlinger som kan hjelpe. Så du er dømt til å leve med den kraftig invalidiserende angsten resten av livet. 

Nå har ikke jeg kunnskap om  behandlinger så jeg vet ikke hva som kan hjelpe deg. Men jeg håper du blir frisk og at det skjer snart. ♥️

 

[SVK]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ting er bedre enn i sommer. Mye bedre. Samtidig kommer tungsinnet ekstra noen ganger. Særlig kvelder som nå, hvis jeg blir trigget sent på kvelden, og søvnrutiner blir forskjøvet, da kommer tankene "jeg kommer ingen vei" "kommer til å være alene for alltid" "ingenting er poeng i". Jeg tror på dem. Og det er rart fordi innimellom gjennomskuer jeg dem også. Det er jo bare tanker. Jeg kunne like godt tenkt andre ting. Men ensom er jeg. Av og til lurer jeg på hva som skal til for å ikke være ensom. Handler det om nettverk, eller handler det om å være glad i seg selv og det der. 

Jeg trenger noen å spille Monopol og Ticket to ride med. Hvis jeg hadde noen jeg følte meg vel med, som jeg var trygg med som jeg spilte brettspill med en gang i uka, hadde jeg vært fornøyd da? Det høres jo enkelt nok ut. Prøver å få litt mer nettverk. Men det går treigt. Om morgenen tenker jeg at jeg orker ikke, om kvelden tenker jeg "hvorfor gjorde jeg det ikke". 

Men ting blir bedre. Jeg ser nå at det i alle fall er bedre å være alene enn omgås folk som bryter en ned. Selv om det er mye savn også. Det var mye fint også. Det var noen å spille Ticket to ride med, liksom. 🤪

Et siste spørsmål, er jeg deprimert pga omstendighetene her og nå, eller på grunn av fortiden. Egentlig har jeg det vel bra. Jeg veit ikke hva som er feil. Jeg husker en gang jeg hadde tatt en overdose, overlegen snakket med meg dagen derpå, og jeg sa "det er ingenting feil med livet mitt, men jeg skal bare dø" (jeg skal IKKE det nå altså!) og det var så rart, fordi jeg trodde på det, men klart det var noe feil når en hadde det så tungt. Men nå ... jo, jeg er singel, mangler jobb, har lite nettverk ... jo, okei da, det er forståelig at det ikke er den beste situasjonen. Men når blir det nok, liksom. Jeg tror det er fortiden jeg. En god kombo. 

Hvordan går det med dere andre? ❤️ 

Anonymkode: 235ff...713

Takk for oppdateringen og glad du ser at det er bedre å være alene enn i et destruktivt forhold. Det er også kun 2-3 måneder siden du gikk fra samboeren din.  Kanskje det hjelper å huske på det når du tenker at du kommer til å være singel for alltid. Kanskje det også hjelper å tenke på at det er bra du ikke bare hoppet ukritisk inn i et nytt forhold med den første og beste du møtte. At det tar tid å finne en du vil få det bra sammen med. 

Jeg vet ikke om du tidligere har skrevet om du bor i en by eller langt fra folk. Men om du bor et sted med mange mennesker, så er jeg sikker på at det kommer til å ordne seg med nettverk om du bare fortsetter å ta initativ. Det er mange som ville blitt utrolig glad om du spurte dem om de ville spille brettspill med deg.  Vet ikke om du snakker med naboene dine og om de er aktuelle. Desto nærmere man bor desto mer lavterskel er det å finne på noe sammen. 

Håper også det snart ordner seg med jobbsituasjonen din. 

Jeg har absolutt troen på at du kommer til å føle deg bedre når du får på plass de tingene i livet ditt. Mulig det er andre ting du også må jobbe med for å bli kvitt depresjonen. Men disse ensomhetstankene dine viser at ensomhet er sentral del av depresjonen. Det er også mulig at tankene om fortiden din blir mindre ille når tingene i livet ditt blir bedre. 

Angående selvmordsforsøk og selvmordstanker. Veldig trist det du har opplevd, men bra du ikke har noen planer lenger om å ende livet ditt! ♥️ 

Endret 14 timer siden av SVK

[SVK]

Purple_Pixiedust skrev (1 time siden):

Med meg går det så som så. Jeg er ikke deprimert egentlig, men jeg føler meg veldig tom og alene. Tidvis trist og lei.

Ligger egentlig bare og venter på å reise for en operasjon. 

Håper ting blir bedre etter operasjonen. ♥️

[Purple_Pixiedust]

SVK skrev (3 minutter siden):

Håper ting blir bedre etter operasjonen. ♥️

Jo får håpe det. Men tror egentlig ikke det. Er nok like tom og ensom da..

[AnonymBruker]

SVK skrev (40 minutter siden):

Du skriver "nesten det eneste du kan ta". Så kanskje det er noen andre medisiner som fungerer? I tillegg så kan det være ikke-medisinke behandlinger som kan hjelpe. Så du er dømt til å leve med den kraftig invalidiserende angsten resten av livet. 

Nå har ikke jeg kunnskap om  behandlinger så jeg vet ikke hva som kan hjelpe deg. Men jeg håper du blir frisk og at det skjer snart. ♥️

 

Jeg tenkte å prøve cipralex igjen som jeg i teorien skal tåle, jeg har gått på det tidligere men husker ikke helt effekt/bivirkninger. Synes bare det er skummelt å bare ha "en mulighet" igjen så jeg lider meg videre på zoloften inntil videre. Tørr ikke å slutte enda da det er mye som skjer fremover som vil trigge angsten. Har prøvd så mye de siste 20 årene at det føles litt håpløst, men håper en dag at jeg finner noe som fungerer. Tusen takk for fint innlegg og lykkeønskninger, setter veldig pris på det. ♥️

Anonymkode: f810a...96a

[SVK]

Purple_Pixiedust skrev (6 minutter siden):

Jo får håpe det. Men tror egentlig ikke det. Er nok like tom og ensom da..

♥️

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg tenkte å prøve cipralex igjen som jeg i teorien skal tåle, jeg har gått på det tidligere men husker ikke helt effekt/bivirkninger. Synes bare det er skummelt å bare ha "en mulighet" igjen så jeg lider meg videre på zoloften inntil videre. Tørr ikke å slutte enda da det er mye som skjer fremover som vil trigge angsten. Har prøvd så mye de siste 20 årene at det føles litt håpløst, men håper en dag at jeg finner noe som fungerer. Tusen takk for fint innlegg og lykkeønskninger, setter veldig pris på det. ♥️

Anonymkode: f810a...96a

♥️

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (1 time siden):

Virker som det er en kombo ja. 

Med meg går det så som så. Jeg er ikke deprimert egentlig, men jeg føler meg veldig tom og alene. Tidvis trist og lei.

Ligger egentlig bare og venter på å reise for en operasjon. 

En perfekt cocktail av drit 😂 

Tom og alene er vondt. Jeg synes dette med alene er det verste. Noe som driver mye av angsten min. Jeg har innsett at jeg har følt meg alene hele livet. Uansett hvilken livssituasjon jeg har vært i. Hvordan er det hos deg? 

Hvor lenge må du vente? 

Anonymkode: 235ff...713

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

En perfekt cocktail av drit 😂 

Tom og alene er vondt. Jeg synes dette med alene er det verste. Noe som driver mye av angsten min. Jeg har innsett at jeg har følt meg alene hele livet. Uansett hvilken livssituasjon jeg har vært i. Hvordan er det hos deg? 

Hvor lenge må du vente? 

Anonymkode: 235ff...713

Hehe ja det kan du si. 😅 

Jeg har nok vært mye ensom i meg også når jeg ikke har vært alene. Nå har jeg vært alene i 9 år og det tærer på. 

Operasjonen er førstkommende tirsdag. Reiser på søndag. 

[AnonymBruker]

SVK skrev (22 minutter siden):

Takk for oppdateringen og glad du ser at det er bedre å være alene enn i et destruktivt forhold. Det er også kun 2-3 måneder siden du gikk fra samboeren din.  Kanskje det hjelper å huske på det når du tenker at du kommer til å være singel for alltid. Kanskje det også hjelper å tenke på at det er bra du ikke bare hoppet ukritisk inn i et nytt forhold med den første og beste du møtte. At det tar tid å finne en du vil få det bra sammen med. 

Jeg vet ikke om du tidligere har skrevet om du bor i en by eller langt fra folk. Men om du bor et sted med mange mennesker, så er jeg sikker på at det kommer til å ordne seg med nettverk om du bare fortsetter å ta initativ. Det er mange som ville blitt utrolig glad om du spurte dem om de ville spille brettspill med deg.  Vet ikke om du snakker med naboene dine og om de er aktuelle. Desto nærmere man bor desto mer lavterskel er det å finne på noe sammen. 

Håper også det snart ordner seg med jobbsituasjonen din. 

Jeg har absolutt troen på at du kommer til å føle deg bedre når du får på plass de tingene i livet ditt. Mulig det er andre ting du også må jobbe med for å bli kvitt depresjonen. Men disse ensomhetstankene dine viser at ensomhet er sentral del av depresjonen. Det er også mulig at tankene om fortiden din blir mindre ille når tingene i livet ditt blir bedre. 

Angående selvmordsforsøk og selvmordstanker. Veldig trist det du har opplevd, men bra du ikke har noen planer lenger om å ende livet ditt! ♥️ 

❤️ åh, takk for omsorgsfulle ord! 

Jeg er ufør da så det med jobb, jo kanskje en vakker dag. Men for nå må jeg forsøke å fokusere på andre ting. 

Jeg tenkte på det i dag morges, dette med nettverk, jeg tenkte "det er jo ikke noe feil med meg så det handler nok mest om mengdeeksponering" så det var en uvanlig positiv tanke. Å spør naboer har jeg aldri turt. Men hva er der verste som kan skje. Gjør du det? Nei, jeg tenker at hvis jeg hadde forsøkt å gå på litt forskjellig, og faktisk fikk til det 3-4 dager i uka, så vil jeg etterhvert mest sannsynlig komme i kontakt med folk slik. 

Liker du brettspill? 

Anonymkode: 235ff...713

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (3 minutter siden):

Hehe ja det kan du si. 😅 

Jeg har nok vært mye ensom i meg også når jeg ikke har vært alene. Nå har jeg vært alene i 9 år og det tærer på. 

Operasjonen er førstkommende tirsdag. Reiser på søndag. 

Når du sier alene, mener du singel? Jeg føler av og til det er et hull i magen/brystet som aldri blir fylt. Jeg øver på å takle nærhet. For det er liksom litt vanskelig å ikke skulle være ensom når jeg uansett også ikke takler nærhet. 😅 

Det er ikke lenge igjen da! Gruer du deg? 

Anonymkode: 235ff...713