Den store depresjonstråden

[Nowayback]

Nok en alkoholfri helg, men likevel depressiv og nedstemt.

Er bare lei av alt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.6.2025 den 12.35):

Ikke sant! Kjenner meg så igjen. Så mange ting jeg har tenkt jeg fortjente og dermed blitt i. Orker faen ikke mer av det.

Anonymkode: 235ff...713

Absolutt. Noe av det skumle med depresjoner er at man blir luer seg selv til å tro man ikke kan få eller fortjener bedre. 

Håper du klarer å dra fra samboeren din når han drar på ferie. Ser du skriver at du tenkte på å dra allerede for 2,5 år siden. Kjenner meg igjen der også at selv når man vet hva man burde gjøre så er det vanskelig å få gjort det.  Det er vel en uke til han drar på ferie nå. Håper du da klarer å benytte sjansen til å dra fra han.  Destruktive forhold er seigpining hvor man kan ende med å pine seg gjennom hele livet.  Tror det er noe som man bør huske på. Ser du er redd for å ende opp ensom om du går fra han. Men det er omvendt. Det er om du blir i forholdet du kommer til å lide resten av livet. Om du går så kommer det til å ordne seg. 

Anonymkode: 8927c...90a

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (På 19.6.2025 den 21.36):

På toppen av alt annet som tynger, så fortviler jeg over kroppens forfall. Jeg er 39 og merker at ting går den gærne veien.

Har alltid vært rimelig aktiv, løpt mye, spilt fotball og litt med friidrett som barn. Fotball har alltid vært det store, men nå går det litt treigere enn for bare få år siden. Jeg er rimelig kjapp for alderen, men ikke som før. Jeg er ikke like bevegelig og klarer ikke rykke like fort. Det skal sies at jeg ser sjelden de på min alder ha mye fart i kroppen. Tok f.eks rekord på 60 meter da jeg var over 30 år. Men det er jo faktisk nesten et tiår siden.

Det skal også sies at jeg knapt har trent fotball på 3 år. Føles som om jeg har mistet mye bare på de årene. Jeg har stort sett bare løpt. Kanskje noe av det er trenbart om jeg skulle spille fotball mer fast igjen. Men alderen innhenter jo oss alle.

Kanskje teit, men det var det som opptok tankene mine i dag. Etter å ha spilt fotball med mye yngre, spreke og trente mannfolk hvor jeg fikk en reality check. Irriterende når hodet vil mer enn kroppen klarer.

Det er jo egentlig et av de minste problemene i livet mitt. Jeg er slank og i ellers god form, men trist over å ikke være en kjapp spirrevipp lengre. Hvis du gadd å lese, takk for det.

Enig i at dette med fotball ikke er det største problemet ditt. Men jeg tror faktisk det henger mer sammen med at du ikke har trent fotball på 3 år enn at du har blitt eldre.  Det ville egentlig vært rart om du skulle klare å være på nivå med de som trener fotball  flere ganger i uken. 

Ser du er i slutten av 30-årene. Når det nærmest ikke er profesjonelle fotballspillere på din alder så tror jeg ikke det primært er fordi kroppene deres er for gamle. Det som er problemet er ikke den fysiske formen. Det som er problemet er alle skadene de har pådratt seg gjennom en lang fotballkarriere.  Toppidrett er ikke sunt og om man ikke får store enkeltskader så får man enormt mange småskader som til sammen setter punktum for karrieren. Death by a thousand cuts. Disse skadene har ikke du fordi du har slik jeg har forstått det ikke drevet med toppidrett i 20 år. Så jeg tror ikke du skal være redd for at du er for gammel til å kunne være i like god form som de som er yngre enn deg. 

Når det kommer til fotball og å være "rask nok" så handler det ikke kun om å kunne løpe raskt. Det handler om å vite når og hvor man skal løpe sparke ballen. Når man ikke har spilt fotball på 3 år så vil det selvsagt se veldig raskt ut når man spiller med andre som har spilt lenge. Men  om du begynner å spille igjen så vil du helt sikkert finne tilbake rytmen slik at du raskere klarer å se  når og hvor du bør løpe og når og hvor du bør sparke ballen. 

Dette ble mye fotballsnakk og som jeg skrev i første setning i innlegget mitt så er jeg enig i at dette med fotballen ikke er det største problemet ditt. Jeg skrev ikke dette innlegget for at du skal bli en bedre fotballspiller. Jeg skrev det fordi jeg ville si at du ikke er så gammel at kroppen din holder deg tilbake. For slik jeg leser det så er deler av depresjonen din koblet til at du føler deg gammel og du ikke liker ting som påminner deg om det. 

 

Anonymkode: 8927c...90a

[AnonymBruker]

Blått skrev (På 19.6.2025 den 8.35):

Så hva kan man gjøre? Jeg er nok ikke så deprimert om dagen, men jeg merker at jeg er virrete og har mye angst. Jeg kan få vanvittig med angst for ting som jeg aldri har hatt problemer med før, og det kan være veldig slitsomt å forholde seg til.  Jeg er roligere og har bedre selvfølelse enn jeg har hatt før, men det har vært en vanvittig lang og hard vei hit. Blir en velfortjent sommerferie nå, der jeg skal ta meg en dag på spa, avslutte med massasje og deilig middag  ❤️

Edit: Også stresser jeg veldig nå for den siste karakteren min skal komme "i løpet av slutten av uke 25". Prøver å finne litt roen i situasjonen, men det er vanskelig. Den kommer når den kommer, driver jeg og forteller meg selv. 

EDIT 2: KØØØØDDA! Jeg logget meg på kl 6 i dag for å sjekke og da var den ikke der.. men nå lå den der! 😁 Jeg var så stressa og hadde så mange panikkanfall under eksamen, skrev i full fart. Det var en skikkelig, skikkelig vanskelig opplevelse å være der og jeg har hele veien tenkt at jeg kom til å stryke. Så... å få 4? JEG ER KJEMPEFORNØYD! ❤️ 

Gratulerer med å karakteren og å være edelig ferdig med faget. 

AnonymBruker skrev (På 19.6.2025 den 11.18):

Jeg føler meg helt i kjelleren nå. Ingenting som gir meg glede eller mestring av verken jobb eller hobbyer. Har grått på jobb foran sjefen, redd det kommer til å skje igjen. Sommeren er her, har ingen ferie eller planlagt å reise bort. Bor alene, lite sosialt nettverk og føler meg fanget der jeg er nå. Er så lei alt nå

Anonymkode: 91e4d...5df

Kjenner meg igjen. 

Anonymkode: 8927c...90a

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (På 21.6.2025 den 20.49):

Nok en alkoholfri helg, men likevel depressiv og nedstemt.

Er bare lei av alt.

Det løser ikke alt, men jeg synes du bør bli flinkere til å gratulere deg selv med hva du klarer. Som f.eks dette med at du klarte nok en alkoholfri helg.  Jeg synes du er kjempeflink!

Anonymkode: 8927c...90a

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det løser ikke alt, men jeg synes du bør bli flinkere til å gratulere deg selv med hva du klarer. Som f.eks dette med at du klarte nok en alkoholfri helg.  Jeg synes du er kjempeflink!

Anonymkode: 8927c...90a

Takk. Hadde jeg opplevd positive effekter ved det i form av bedre humør, hadde det vært lettere å gratulere seg selv.

[AnonymBruker]

Flere som opplever at hjernen har blitt påvirket negativt etter x antall år med depresjon? Idag glemte jeg hvor gammel jeg var, synes det var ekkelt. 
 

Har egentlig gitt opp håpet om å bli bedre, med alvorlig behandlingsresistent depresjon. Så kanskje man bare må akseptere og aldri føle glede igjen, det er tungt. ❤️

Anonymkode: 62728...6c8

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Flere som opplever at hjernen har blitt påvirket negativt etter x antall år med depresjon? Idag glemte jeg hvor gammel jeg var, synes det var ekkelt. 
 

Har egentlig gitt opp håpet om å bli bedre, med alvorlig behandlingsresistent depresjon. Så kanskje man bare må akseptere og aldri føle glede igjen, det er tungt. ❤️

Anonymkode: 62728...6c8

Ting går veldig treigt i min hjerne, i alle fall.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke fått noen diagnose på depresjon men har det siste året mistet mye av gnisten. 

Jeg er generelt laber og lite glad og positiv. Hvordan vet man om man er deprimert? 

Dame 40

Anonymkode: 3734d...887

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.6.2025 den 16.26):

Absolutt. Noe av det skumle med depresjoner er at man blir luer seg selv til å tro man ikke kan få eller fortjener bedre. 

Håper du klarer å dra fra samboeren din når han drar på ferie. Ser du skriver at du tenkte på å dra allerede for 2,5 år siden. Kjenner meg igjen der også at selv når man vet hva man burde gjøre så er det vanskelig å få gjort det.  Det er vel en uke til han drar på ferie nå. Håper du da klarer å benytte sjansen til å dra fra han.  Destruktive forhold er seigpining hvor man kan ende med å pine seg gjennom hele livet.  Tror det er noe som man bør huske på. Ser du er redd for å ende opp ensom om du går fra han. Men det er omvendt. Det er om du blir i forholdet du kommer til å lide resten av livet. Om du går så kommer det til å ordne seg. 

Anonymkode: 8927c...90a

Tusen takk. Jeg er glad du minner meg på det. Jeg får tanken "kanskje jeg kan holde ut litt til", men den tanken er så sær rett og slett. For hvorfor, hvorfor skal jeg holde ut noe som helst, i en relasjon en velger som skal være fin!  ... GAH. Det er vel bedre å være ensom med muligheter for å bygge noe annet, enn å være der alt bar dør og råtner. Jeg er redd for å bli ensom, jeg er virkelig det, men hvem har sagt at ensom er så fælt. Tror det er verre å være ensom sammen med en annen, som jeg har vært så mye siste årene, enn å være ensom alene. Jeg får også de typiske depressive tankene "men hva er vitsen", men vitsen er jo at jeg kanskje i mindre grad har disse depressive tankene om jeg drar. Setter pris på at du skrev til meg. ❤️ 

Anonymkode: 235ff...713

[Nowayback]

En måned uten alkohol, men like nedstemt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.6.2025 den 20.01):

Tusen takk. Jeg er glad du minner meg på det. Jeg får tanken "kanskje jeg kan holde ut litt til", men den tanken er så sær rett og slett. For hvorfor, hvorfor skal jeg holde ut noe som helst, i en relasjon en velger som skal være fin!  ... GAH. Det er vel bedre å være ensom med muligheter for å bygge noe annet, enn å være der alt bar dør og råtner. Jeg er redd for å bli ensom, jeg er virkelig det, men hvem har sagt at ensom er så fælt. Tror det er verre å være ensom sammen med en annen, som jeg har vært så mye siste årene, enn å være ensom alene. Jeg får også de typiske depressive tankene "men hva er vitsen", men vitsen er jo at jeg kanskje i mindre grad har disse depressive tankene om jeg drar. Setter pris på at du skrev til meg. ❤️ 

Anonymkode: 235ff...713

Ingen årsak. Nå er det også  2 uker siden du skrev ditt opprinnelige innlegg om at samboeren din skulle reise på ferie om 2 uker. Håper du klarer å gå fra han når han reiser/er borte. Skjønner at ting ikke er lett. Slike ting er som regel lettere sagt enn gjort. Så jeg skal ikke mase på deg.   Skrev innlegget mest for å si at jeg heier på deg og håper at du snart får  det bedre. 

Nowayback skrev (11 minutter siden):

En måned uten alkohol, men like nedstemt.

Du er flink som klarer å holde det vekke fra alkoholen. ♥️

Anonymkode: 8927c...90a

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du er flink som klarer å holde det vekke fra alkoholen. ♥️

Anonymkode: 8927c...90a

Takk. Det er planlagt å vente til jeg får ferie.

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (1 time siden):

Takk. Det er planlagt å vente til jeg får ferie.

Angående ferien. Ser du liker å løpe. Kanskje du også kan ta noen pauser i naturen når du er på løpeturen? Er en del som får det bedre av å være i og nyte naturen når de er deprimert. Hjelper selvsagt ikke alle. Men jeg tenkte at når du uansett liker å løpe og det er sommer så kan det være verdt å teste ut.  Kanskje det også kan hjelpe mot ønsket å drikke alkohol. 

Jeg ser også at du sammenligner deg med andre. Jeg gjør det samme. Så om du velger å nyte naturen så kan det kanskje være greit å være på plasser uten for mange folk. 

Anonymkode: 8927c...90a

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hva jeg er ute etter. Tips eller råd. Samtidig er det jo ikke så mye å tipse om egentlig. Jeg begynte på litium og merket endelig bedring og jeg har fått gjort jevnlig ting som å dusje, hudpleie, lage meg mat, stå opp/legge meg osv. Det varte ikke så lenge og nå merker jeg at det er tungt igjen. Samtidig har av en eller annen merkelig grunn litium-nivåene sunket, uten at jeg har endret dosen. Men det gir mening at de har sunket for jeg føler meg ikke like bra som jeg gjorde. Og det er som sagt mye tyngre å gjennomføre egenomsorg. Samtidig vet jeg at jeg må fortsette med det, at det å gjøre ting som er bra for meg og å ta vare på meg selv skal hjelpe på depresjonen. Men det frister så veldig å bare gi etter for lysten til å la være å stå opp, å slippe det slitet det føles å dusje. Belønningsfølelsen av å gjøre sånt er forsvunnet igjen. Fy faen så lei jeg er av å mangle den, at ingenting føles bra. 

Hva gjør jeg for å klare å opprettholde disse "rutinene", hvordan overbeviser jeg meg selv om at jeg bør gjøre det selv om alle følelser sier det motsatte?

Anonymkode: 1e9a4...1e4

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (På 28.6.2025 den 16.28):

Angående ferien. Ser du liker å løpe. Kanskje du også kan ta noen pauser i naturen når du er på løpeturen? Er en del som får det bedre av å være i og nyte naturen når de er deprimert. Hjelper selvsagt ikke alle. Men jeg tenkte at når du uansett liker å løpe og det er sommer så kan det være verdt å teste ut.  Kanskje det også kan hjelpe mot ønsket å drikke alkohol. 

Jeg ser også at du sammenligner deg med andre. Jeg gjør det samme. Så om du velger å nyte naturen så kan det kanskje være greit å være på plasser uten for mange folk. 

Anonymkode: 8927c...90a

Vet ikke. Er jeg nedtrykt så forblir jeg det uansett hva jeg gjør. Det er erfaringen. Sjeldent noe kan snu det, annet enn at det går over av seg selv.

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (2 timer siden):

Vet ikke. Er jeg nedtrykt så forblir jeg det uansett hva jeg gjør. Det er erfaringen. Sjeldent noe kan snu det, annet enn at det går over av seg selv.

Mulig du allerede har kontroll på dette, men jeg vil likevel dele min egen erfaring. Har slitt med depresjon så lenge jeg kan huske, både primært og sekundært. Jeg har brukt mye tid på å få kostholdet mitt i sjakk og ta tilskudd av visse ting som er veldig viktig for mental helse. Har for det meste vært innenfor normalen på blodprøver, men ofte i bunn av normalen. 

Jod, jern, b vitaminer (særlig b-12), d vitamin, omega 3....m.m. Hvis kroppen har for lite så kan det trigge psykisk helse ytterligere. Det er som dag og natt for meg, selv om depresjon har hatt årsak til konkrete hendelser/traumer. Det er ikke det at det løser alt, men det kan likevel ha en stor positiv innvirkning som gjør at ting føles mindre tungt. 

Altfor lite fokus på hvordan kosthold og næringsstoffer påvirker psykisk helse, ikke bare fysisk. 

Anonymkode: 43285...e04

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mulig du allerede har kontroll på dette, men jeg vil likevel dele min egen erfaring. Har slitt med depresjon så lenge jeg kan huske, både primært og sekundært. Jeg har brukt mye tid på å få kostholdet mitt i sjakk og ta tilskudd av visse ting som er veldig viktig for mental helse. Har for det meste vært innenfor normalen på blodprøver, men ofte i bunn av normalen. 

Jod, jern, b vitaminer (særlig b-12), d vitamin, omega 3....m.m. Hvis kroppen har for lite så kan det trigge psykisk helse ytterligere. Det er som dag og natt for meg, selv om depresjon har hatt årsak til konkrete hendelser/traumer. Det er ikke det at det løser alt, men det kan likevel ha en stor positiv innvirkning som gjør at ting føles mindre tungt. 

Altfor lite fokus på hvordan kosthold og næringsstoffer påvirker psykisk helse, ikke bare fysisk. 

Anonymkode: 43285...e04

Hvis du mener kontroll på kosthold, så har jeg ikke det. Likevel har jeg ingen mangler når jeg tar blodprøver hos legen. Det meste er godt innafor også.

Har et ganske dårlig kosthold med mye ferdigmat. Orker ikke lage middag til bare meg selv. Det blir pizza eller mikromat. Jeg får i meg noe grønnsaker, men sikkert ikke nok.

Har i perioder prøvd å endre kostholdet til det bedre, men klarer ikke. Sliter med å se at tungsinnet mitt hadde forsvunnet bare jeg spise mer fisk og grønnsaker. Årsakene er nok mer komplekse enn som så. Jeg ville vært like ensom om jeg spiste fisk og grønnsaker kontra ferdigpizza. De vonde tankene rundt det å være ensom ville uansett vært der. Faktaene om at jeg faktisk er alene ville uansett vært der.

[AnonymBruker]

Høres sikkert  rart ut, men jeg tenker en del på Viggo Kristiansen. Vi er omtrent på samme alder.  Han mistet enormt mye av livet fordi han var feilaktig dømt.  Selv om jeg ikke er i samme situasjon så kjenner jeg meg igjen i det å miste store deler av livet. For meg er det selvsagt helt andre årsaker. Selv om jeg både har følt og føler at jeg sitter inne i et fengsel så er det et mental i min egen kropp. 

Jeg har selvsagt heller ikke møtt det samme hatet eller uretten han har opplevd. Det er ikke det jeg kjenner meg igjen i og jeg prøver ikke fremstille det som jeg har opplevd noe i nærheten av like ille som han har opplevd.  Men når man leser om hvor mye av voksenlivet han har mistet så kjenner jeg meg veldig igjen. Jeg slet også som barn og ungdom og det gjorde Viggo Kristiansen også.

Anonymkode: 8927c...90a

[Nowayback]

På 3 år har jeg fått fast jobb og kjøpt leilighet. Likevel føler jeg meg ikke mer lykkelig og tilfreds med livet. Føler uansett at jeg er langt bak alle andre. Jeg er kommet dit som de fleste 25-åringer er.

Det er noen bekymringer som forsvinner, men fast jobb gir nye bekymringer i form av mer ansvar og det å eie bolig gir bekymringer knyttet til økonomi og mange ting man må tenke på.

Men uansett forandringer, så forblir jeg alene om alt. Ingen å dele noe med. Da forsvinner også vitsen.

Mine nevrotiske trekk forsvinner heller aldri. Nei, alderen gjør ikke man gir mer blanke. Et lykkelig liv kan nok aldri skje meg.