Den store depresjonstråden

[Elán]

13 minutter siden, Skadeskutt skrev:

Takk for det, men klarer ikke å se det selv nei. Dessverre. 

Nei, det skjønner jeg. Håper det blir bedre for deg snart!

[Skadeskutt]

2 timer siden, Elán skrev:

Nei, det skjønner jeg. Håper det blir bedre for deg snart!

Takk.

[AnonymBruker]

6 hours ago, Elán said:

Det høres grusomt ut! Men du er verdt det. Du ser det ikke selv, men du er en verdifull person. Du er ikke en fæl person.

Tror ikke det nytter si til noen som er deprimert at de er verdifulle. Man trenger heller ikke se på seg selv som verdifull for å forsøke få et bedre liv for seg selv. Man kan akseptere at man er en dritt og forsøke bygge et liv som er ok, på tross til alt som er kjipt. Det er mer reaslistisk enn å forsøke overtale noen om at de er verdifulle og at livet har mening.

Man trenger ikke et meningsfult liv og man trenger ikke være verdifull for å forsøke få kontroll på livet sitt. En person som er dritt som aksepterer at den er det og forsøker skape et bedre liv er bedre enn en person som er dritt som ikke gjør... en dritt

Å tro at man ikke kan gjøre noe for å bli bedre fordi man ikke fortjener det eller fordi man er en forferdelig person er feiltenkning. Å skape et ok liv handler ikke om man fortjener det eller ikke, det er noe alle kan forsøke skape. 

Anonymkode: c4c05...9b6

[Elán]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tror ikke det nytter si til noen som er deprimert at de er verdifulle. Man trenger heller ikke se på seg selv som verdifull for å forsøke få et bedre liv for seg selv. Man kan akseptere at man er en dritt og forsøke bygge et liv som er ok, på tross til alt som er kjipt. Det er mer reaslistisk enn å forsøke overtale noen om at de er verdifulle og at livet har mening.

Man trenger ikke et meningsfult liv og man trenger ikke være verdifull for å forsøke få kontroll på livet sitt. En person som er dritt som aksepterer at den er det og forsøker skape et bedre liv er bedre enn en person som er dritt som ikke gjør... en dritt

Å tro at man ikke kan gjøre noe for å bli bedre fordi man ikke fortjener det eller fordi man er en forferdelig person er feiltenkning. Å skape et ok liv handler ikke om man fortjener det eller ikke, det er noe alle kan forsøke skape. 

Anonymkode: c4c05...9b6

Nei, klar over det. Er deprimert selv og vil heller prøve å oppmuntre og løfte andre enn å bryte ned noen med å si de har helt rett i at de er verdiløse og en dritt. Jeg tror ikke de som er deprimerte eller sliter med rus eller andre ting at de er en byrde og verdiløse.

[AnonymBruker]

1 hour ago, Elán said:

Nei, klar over det. Er deprimert selv og vil heller prøve å oppmuntre og løfte andre enn å bryte ned noen med å si de har helt rett i at de er verdiløse og en dritt. Jeg tror ikke de som er deprimerte eller sliter med rus eller andre ting at de er en byrde og verdiløse.

Noen ganger er det den anerkjennelsen som skal til, for noen fungerer det å "starte på bunn" der de er "verdiløse". Så kan de annerkjenne at de fortsatt kan jobbe mot visse mål og bedre livet selv om de er på bunn. Om man sitter i fengsel for vold mot andre mennesker kan man bare gjøre opp for seg ved å endre livet sitt til det bedre, selv om man føler man har gjort noe utilgivelig. Ingen, verken personen selv eller andre, er tjent med at noen straffer seg selv i 50 år fordi de hater seg selv. 

Det er irrasjonelt på høyt nivå, det finnes ikke en eneste god grunn for å straffe seg selv resten av livet, det hjelper ingen. Og ja, selv om psykiske problemer ikke er rasjonelle, så hjelper det fortsatt å forsøke kjempe mot egne overbevisninger og tanker, selv om man ikke kan fungere optimalt av det, så kan det gjøre at man den ene dagen i måneden går ut og går en tur i stedet for å sitte inne og se i veggen som man gjør de andre 30 dagene. 

Dersom en strategi ikke har funket etter flere år, så er det på tide å finne en ny. Dersom å fortelle deg selv at du er verdifull i 5 år ikke har hjulpet, kanskje det er på tide med et nytt perspektiv (hypotetisk "du", ikke deg personlig)

Anonymkode: c4c05...9b6

[SesameStreet]

Panikk, evige panikk som gjennomborer hver celle i kroppen min. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg vet ikke hva jeg skal si eller jeg vet ikke hva jeg skal finne på. Fristende å bare gi opp, låse døren og ikke gå ut. Jeg kan leve her inne, mat kan jeg få levert på døren og resten kan komme i postkassen. Nei, nå vil jeg ikke mer. 

[Duff]

Kan jeg hoppe inn her

Har vert av og på deprimert i 20 år, ramler ut av arbeid støtt for å reise meg og begynne på nytt. Tok til slutt en skikkelig utdannelse og tenkte NÅ skal det virke. Men nei...4 år uti jobb kom det igjen og nå har det vart i 1.5 år. Jobben er borte og det er ok iom det var ræva arbeidsmiljø og forhold der men f.. så skuffa allikevel over å ikke klare å stå ut og få en ny jobb. Søkte behandling og ble enda verre av den..prøver igjen hos kommunens tilbud og det ser bedre ut der. Kanskje det er håp? Desverre satte psykologen ett stempel på meg som bare gjør alt verre. Nesten så jeg vurderer å melde inn til helsetilsynet. Men jeg orker ikke....vil bare bort bort bort 

[Blod]

Tråden er ryddet for selvmordstanker og avsporing.

Blod, mod

[AnonymBruker]

10 timer siden, Duff skrev:

Kan jeg hoppe inn her

Har vert av og på deprimert i 20 år, ramler ut av arbeid støtt for å reise meg og begynne på nytt. Tok til slutt en skikkelig utdannelse og tenkte NÅ skal det virke. Men nei...4 år uti jobb kom det igjen og nå har det vart i 1.5 år. Jobben er borte og det er ok iom det var ræva arbeidsmiljø og forhold der men f.. så skuffa allikevel over å ikke klare å stå ut og få en ny jobb. Søkte behandling og ble enda verre av den..prøver igjen hos kommunens tilbud og det ser bedre ut der. Kanskje det er håp? Desverre satte psykologen ett stempel på meg som bare gjør alt verre. Nesten så jeg vurderer å melde inn til helsetilsynet. Men jeg orker ikke....vil bare bort bort bort 

Kontakt noen som kan hjelpe deg med å fjerne dette stemplet, en advokat/fastlegen etc. Sett i gang systemet, da har du noe å jobbe for.

Anonymkode: cae80...c78

[Blod]

Tråden er ryddet for spørsmål om moderering.

Spørsmål om moderering bes tatt på PM eller Ris og ros.

Blod, mod

Endret 1. desember 2017 av Blod

[Duff]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kontakt noen som kan hjelpe deg med å fjerne dette stemplet, en advokat/fastlegen etc. Sett i gang systemet, da har du noe å jobbe for.

Anonymkode: cae80...c78

Jeg prøver. Har søkt dps for ny vurdering, fikk avslag fordi de anså det som en del av diagnosen å ikke ville godta den. Har bedt om å bli henvist på nytt men det drar ut i tid. Som om verden jobber imot en. Dette er ikke noe en kan snakke høyt om, ikke i det hele tatt. Har en kontaktperson innen systemet som støtter prosessen men som ikke har myndighet til å endre diagnoser. Men takk for råd.

[AnonymBruker]

Hei alle sammen. Skriver som anonym nå, kanskje jeg tør å vise hvem jeg er etter hvert. Jeg har slitt med at jeg har det vondt og vanskelig i meg selv en del år nå. Synes det er vanskelig å snakke med andre om dette, for hva sier man og er det egentlig noen som vil høre det? Det har pågått så lenge at jeg ikke lenger vet hvorfor eller når det begynte. Nå for tiden er jeg ganske langt nede igjen, sliter med å føle glede og motivasjon. Tidligere i år og i fjor hadde jeg det lettere, da var det noe jeg jobbet meg frem mot (skole), mens nå som jeg er her har jeg ingen motivasjon lengre. Jeg har brukt 4 år på å fullføre videregående som jeg sluttet på, og jobbet ved siden av. Nå føler jeg disse årene er bortkastet, for nå studerer jeg men alt jeg ønsker å gjøre er å begynne å jobbe igjen. Ha venner gjennom jobben, bo for meg selv, finne kjærligheten, stifte familie... Starte det livet jeg føler jeg skulle vært godt i gang med alt. Jeg satt livet på pause når jeg fullførte videregående, tenkte at alt skal jeg ta igjen bare jeg blir ferdig. Men nå har gleden og interesser og alt vært borte så lenge at jeg rett og slett tror det er en vane blitt. Derfor prøver jeg nå å finne et mål igjen, men det er vanskelig å sette det. 

Anonymkode: ffc6e...32d

[AnonymBruker]

Synes det er utrolig bra dere står frem å forteller akkurat slik det er. Jeg tror jeg kan ha fått en type angst eller Kanskje underveis til å bli? regninger har hopa seg opp. Har dårlige assosiasjoner med post og vil helst bare ignorere. Får pusteproblemer, hjertebank og kalde illinger. Logisk vet jeg at dette blir problemer. Psykisk sliter jeg med å få gjort enkle, konkrete ting. Litt som å være i en slags mellom sone. Livet burde være bra med fantastisk dame, nytt hus og en herlig liten gutt. Likevel føler jeg på mislykkethet og skammer meg veldig over post problemet mitt.

Anonymkode: 2a702...f2e

[AnonymBruker]

På 23.2.2017 den 0.20, Dark Angelina skrev:

Utrolig flott initiativ! Akkurat nå er jeg sykemeldt fra jobb pga angst og depresjons lidelse. Vet ikke helt hvordan jeg skal klare å sette ord på det, men timene går veldig opp og ned.. det er første gang jeg opplever noe sånt, så jeg har veldig vanskelig med å innrømme ovenfor meg selv at jeg sliter. Blir så sint og oppgitt på meg selv for at jeg har det vondt, at jeg plutselig begynner å gråte helt uten videre. 

Så sterkt av deg at du stiller opp å sier hvordan du har det. Jeg var for et år siden hos legen å hinta til at jeg kanskje sleit med angst. Jeg er ressurssterk og legen blåste det raskt bort. Siden da har jeg bare bitt tenna sammen å prøvd hardt å ta meg sammen. Nå kan jeg nok ikke ignorere det mer. Stoltheten har fått en diger brist. Har vel alltid tenkt at det må være en grunn for at man får angst eller depresjon. Hos meg så kom det altså smygende for et år siden. Det er virkelig ingenting jeg burde være ulykkelig for i livet, så plutselig blir dette overveldende på meg. Er redd for å gå tilbake til samme legen. Hun synes tydeligvis at jeg er oppegående og blid. Inni meg er det noe helt annet som foregår. Jeg er ikke dyster, men er angstfylt helt uten å forstå hvorfor og følelsen av å sitte fast.

Anonymkode: 2a702...f2e

[Skadeskutt]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Så sterkt av deg at du stiller opp å sier hvordan du har det. Jeg var for et år siden hos legen å hinta til at jeg kanskje sleit med angst. Jeg er ressurssterk og legen blåste det raskt bort. Siden da har jeg bare bitt tenna sammen å prøvd hardt å ta meg sammen. Nå kan jeg nok ikke ignorere det mer. Stoltheten har fått en diger brist. Har vel alltid tenkt at det må være en grunn for at man får angst eller depresjon. Hos meg så kom det altså smygende for et år siden. Det er virkelig ingenting jeg burde være ulykkelig for i livet, så plutselig blir dette overveldende på meg. Er redd for å gå tilbake til samme legen. Hun synes tydeligvis at jeg er oppegående og blid. Inni meg er det noe helt annet som foregår. Jeg er ikke dyster, men er angstfylt helt uten å forstå hvorfor og følelsen av å sitte fast.

Anonymkode: 2a702...f2e

Kanskje du kan skrive et brev til henne? Evt. Hvis du føler hun ikke tar deg på alvor så kan du bytte fastlege. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Skadeskutt skrev:

Kanskje du kan skrive et brev til henne? Evt. Hvis du føler hun ikke tar deg på alvor så kan du bytte fastlege. 

Tror ikke hun er noe å gå til en gang til. Hun slang ut en flåsete kommentar om at noe sånt ville sett dårlig ut i journalen. Det var en flau opplevelse og jeg gråt i skjul når jeg kom hjem. Følte jeg hadde blottlagt meg, var utrolig flau og skamfull. Jeg er vel ikke den første som er i ferd med bli gjeldsslave. Inkassokrav og til og med Namsfogden har jeg fått brev fra. Det begynner å balle på seg og det gjenspeiler seg kun for de nærmeste på ryddighet og regninger. Jeg står bom fast. Vet logisk hva jeg må gjøre, men får meg ikke til å gjøre det.

Anonymkode: 2a702...f2e

[Duckie]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Tror ikke hun er noe å gå til en gang til. Hun slang ut en flåsete kommentar om at noe sånt ville sett dårlig ut i journalen. Det var en flau opplevelse og jeg gråt i skjul når jeg kom hjem. Følte jeg hadde blottlagt meg, var utrolig flau og skamfull. Jeg er vel ikke den første som er i ferd med bli gjeldsslave. Inkassokrav og til og med Namsfogden har jeg fått brev fra. Det begynner å balle på seg og det gjenspeiler seg kun for de nærmeste på ryddighet og regninger. Jeg står bom fast. Vet logisk hva jeg må gjøre, men får meg ikke til å gjøre det.

Anonymkode: 2a702...f2e

Bytt fastlege. Dessverre vil du ikke få en ny før 1. januar om du bytter i dag. Er det flere fastleger på samme senter, kanskje du kunne ha fått time hos en av de andre om du forklarer at du hadde en dårlig opplevelse sist?

[Skadeskutt]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Tror ikke hun er noe å gå til en gang til. Hun slang ut en flåsete kommentar om at noe sånt ville sett dårlig ut i journalen. Det var en flau opplevelse og jeg gråt i skjul når jeg kom hjem. Følte jeg hadde blottlagt meg, var utrolig flau og skamfull. Jeg er vel ikke den første som er i ferd med bli gjeldsslave. Inkassokrav og til og med Namsfogden har jeg fått brev fra. Det begynner å balle på seg og det gjenspeiler seg kun for de nærmeste på ryddighet og regninger. Jeg står bom fast. Vet logisk hva jeg må gjøre, men får meg ikke til å gjøre det.

Anonymkode: 2a702...f2e

Da tenker jeg du skal undersøke om du kan få byttet fastlege. 

Du kan få henvisning til psykolog, ambulant akutteam eller kommune-psykiatrien. Selv har jeg alle tre pluss rus-teamet. Fastlegen min er fantastisk. Har generelt sett vært ganske heldig i møte med psykiatrien. Har ikke klaffet med alle så klart, men. 

Akkurat nå, Duckie skrev:

Jeg tror de fleste her inne i tråden har vært igjennom og blitt utsatt for værre

Ja. Men det som er skummelt er at noen kan være så sårbar at de tar seg skikkelig nær av et slikt personangrep. Jeg har vært på KG i snart 11 år, så jeg er vant til at det av og til kommer en bruker og angriper, men jeg husker da jeg var 17 år og ny på forumet. Da fikk jeg skikkelig klump i magen av slike ting. 

[lillesky]

Tråden er ryddet for personangrep og brukerdebatt.
/lillesky (mod)

Blod: Tråden er ryddet for selvmordstanker

Endret 2. desember 2017 av Blod

[AnonymBruker]

Fyfaen, jeg er så lei denne berg-og-dalbanen av et humør. Jeg vil grine det ene sekundet, det neste ikke. Jeg sliter skikkelig med å sovne, for det er tankekaos med en gang jeg prøver å lukke øynene, og det går i det samme heeele tiden.

Og hva er det liksom meningen jeg skal gjøre når jeg ikke får hjelp? Hvor mange avslag må jeg få fra DPS (seks, så langt) før jeg får det inn i skallen at det ikke fins hjelp å få?

Det gikk opp for meg i dag at jeg nå offisielt har slitt i halve livet mitt. Det er jævlig skummelt. 

Anonymkode: f47ab...e63