Hvorfor meldte du i fra til barnevernet?

[AnonymBruker]

Hva gjorde at du meldte i fra til bv? Var du 100 % sikker når du meldte? Meldte du fra annonymt eller ved navn? 

Anonymkode: a5a9d...8bb

[AnonymBruker]

Jeg har sendt flere bekymringsmeldinger gjennom jobben min, og det har bl.a. handlet om barn som har fortalt at de har blitt slått hjemme eller at foreldrene har slitt så alvorlig psykisk at jeg har ment at de ikke kunne ta seg av barna sine. 100% sikker på at foreldrene ikke var skikkede, eller trengte råd og hjelp, kan man jo nesten aldri være, men det skal man heller ikke trenge. Hvertfall som helsepersonell heter det seg at man skal melde om man har en klar mistanke om alvorlig omsorgssvikt, selv om man ikke har en rekke klare bevis. Det er Barnevernets jobb å undersøke dette enda nøyere.

Anonymkode: 5f070...292

[AnonymBruker]

Jeg meldte en venninne som var alenemor. Hun slet så mye psykisk at det gikk ut over barnet. Hun kom seg ikke opp om morgenen når ungen våknet, og hun klarte ikke følge opp hygiene eller matvaner. Jeg bodde i naboleiligheten, og gikk ut og inn hos henne, så jeg var helt sikker på at noe måtte gjøres. Jeg prøvde først å snakke med henne for å få henne til å ta tak i sin egen psykiske helse, men nådde ikke inn. Jeg meldte med fult navn. Barnet ble plassert i fosterhjem, og bor der fortsatt. Til å begyne med var venninnen min veldig sint på meg, og jeg trodde at vennskapet vårt var over for alltid. Men nå har hun gått i behandling en stund, og etterhvert som hun har blitt bedre er hun også i stand til å se hvor ille situasjonen faktisk var for barnet.Hun har i ettertid takket meg for at jeg meldte fra. Barnet bor fortsatt i fosterhjem, men har nå gjevnlig sammvær med mor. Planen er at barnet skal flytte hjem igjen når mor er enda litt bedre enn hun er per i dag, og at fosterhjemmet skal gjøresom til et avlastningshjem.

Anonymkode: c33e0...83b

[AnonymBruker]

Jeg har meldt fra en gang. Ei jente jeg kjente via venner som var alene med barn, og som forlot barna sovende i huset for å dra på byen opptil flere ganger i mnd. Ikke bare var barna for små til å ta vare på seg selv (ene brukte fortsatt bleier), men hun ble også såpass full når hun var ute at det ikke var forsvarlig at hun hadde barna alene samme natt. Meldte fra anonymt. Hun mistet ikke barna, men hadde oppfølging over lang tid. Og sluttet i hvertfall å dra ut når barna var hjemme.

Anonymkode: 45b08...1ad

[AnonymBruker]

Jeg har meldt seks ulike familier, tre av de flere ganger. Alle gangene anonymt. 

Familie 1: Rusmisbruk med barna til stede, partnervold foran barna, dårlige hygieniske forhold hjemme og barn på 1 og 3 år som var alene på natta. Rusmisbruket fortalte mor i familien meg om, volden fortalte en venn av familien meg om (og jeg så blåmerkene og kuttene), de hygieniske forholdene så jeg med egne øyne og at barna var alene vet jeg fordi jeg møtte foreldrene ute og de fortalte meg at barna var hjemme alene. 

Familie 2: En venninne av meg fra tenåra ble utsatt for massiv omsorgssvikt hjemmefra. Lite mat, elendige hygieniske forhold, dårlig oppfølging av helse generelt og ingen form for emosjonell omsorg eller kontakt. I tillegg la foreldrene ved sitt fravær til rette for seksuelle overgrep og vold fra andre familiemedlemmer. Det skal sies at begge foreldrene var SVÆRT syke (en fysisk og en psykisk) og totalt ute av stand til å ta vare på både seg selv og familien og derfor etter min mening uten skyld i denne situasjonen, men det gjorde ikke situasjonen mer levbar for venninna mi likevel. Mye av denne mangelen på omsorg så jeg med egne øyne, noe ble jeg fortalt av venninna mi. 

Familie 3: Min barndomsvenninne og hennes mor ble utsatt for et ekstremt terrorregime gjennom hele min venninnes oppvekst. Jeg ser ingen grunn til å gå i detaljer, men det var massiv voldsbruk, seksuelle overgrep, tvangsmating, latterliggjøring, skiftende regler og militær disiplin med påfølgende avstraffelser, dyremishandling, kvelning, kniver og ukvemsord i skjønn forening. Jeg var, fra rundt fireårsalder, vitne til mye av dette jevnlig og fortalte hva som skjedde der til foreldrene mine og andre, men ble aldri trodd. Jeg var dessverre ganske stor innen jeg tok mot til meg og ringte barnevernet, og enda eldre da jeg turte å ringe gang nummer to og tre. Jeg skammer meg for det den dag i dag, og tør ikke engang tenke på hva som skjedde når jeg ikke var der. 

Familie 4: En kvinne og hennes datter levde på hemmelig adresse med besøksforbud og voldsalarm pga vold og overgrep fra eksen/barnets far. Likevel møtte mor opp med barnet hver søndag i menigheten barnets far tilhørte, og lot far bli med de hjem etterpå "på besøk". Jeg ble fortalt hva som skjedde både av mor og barn, men var ikke selv vitne til det. Jeg var derimot vitne til vold i forkant av hemmelig adresse/besøksforbud/voldsalarm. 

Familie 5: En perifer bekjent ble mens hun var høygravid, banket sønder og sammen på åpen gate av kjæresten sin. Jeg og flere andre var vitne, det samme var politiet når de endelig kom. 

Familie 6: En perifer bekjent som la ut store mengder sensitiv informasjon om sine to tenåringssønner på sosiale medier. Informasjon om antall kjønnshår, flekker på lakenet, at hun hadde tatt en av sønnene på fersken i å onanere og hvor, når og hvordan det skjedde, om den enes seksuelle debut og med hvem, hvor, når og hvordan, om dovaner, bremsespor i undertøyet, forelskelser, karakterer og helseproblemer. Alt lagt ut på åpne profiler, så ja, jeg vet at det skjedde. 

Anonymkode: d524e...9c5

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har meldt seks ulike familier, tre av de flere ganger. Alle gangene anonymt. 

Familie 1: Rusmisbruk med barna til stede, partnervold foran barna, dårlige hygieniske forhold hjemme og barn på 1 og 3 år som var alene på natta. Rusmisbruket fortalte mor i familien meg om, volden fortalte en venn av familien meg om (og jeg så blåmerkene og kuttene), de hygieniske forholdene så jeg med egne øyne og at barna var alene vet jeg fordi jeg møtte foreldrene ute og de fortalte meg at barna var hjemme alene. 

Familie 2: En venninne av meg fra tenåra ble utsatt for massiv omsorgssvikt hjemmefra. Lite mat, elendige hygieniske forhold, dårlig oppfølging av helse generelt og ingen form for emosjonell omsorg eller kontakt. I tillegg la foreldrene ved sitt fravær til rette for seksuelle overgrep og vold fra andre familiemedlemmer. Det skal sies at begge foreldrene var SVÆRT syke (en fysisk og en psykisk) og totalt ute av stand til å ta vare på både seg selv og familien og derfor etter min mening uten skyld i denne situasjonen, men det gjorde ikke situasjonen mer levbar for venninna mi likevel. Mye av denne mangelen på omsorg så jeg med egne øyne, noe ble jeg fortalt av venninna mi. 

Familie 3: Min barndomsvenninne og hennes mor ble utsatt for et ekstremt terrorregime gjennom hele min venninnes oppvekst. Jeg ser ingen grunn til å gå i detaljer, men det var massiv voldsbruk, seksuelle overgrep, tvangsmating, latterliggjøring, skiftende regler og militær disiplin med påfølgende avstraffelser, dyremishandling, kvelning, kniver og ukvemsord i skjønn forening. Jeg var, fra rundt fireårsalder, vitne til mye av dette jevnlig og fortalte hva som skjedde der til foreldrene mine og andre, men ble aldri trodd. Jeg var dessverre ganske stor innen jeg tok mot til meg og ringte barnevernet, og enda eldre da jeg turte å ringe gang nummer to og tre. Jeg skammer meg for det den dag i dag, og tør ikke engang tenke på hva som skjedde når jeg ikke var der. 

Familie 4: En kvinne og hennes datter levde på hemmelig adresse med besøksforbud og voldsalarm pga vold og overgrep fra eksen/barnets far. Likevel møtte mor opp med barnet hver søndag i menigheten barnets far tilhørte, og lot far bli med de hjem etterpå "på besøk". Jeg ble fortalt hva som skjedde både av mor og barn, men var ikke selv vitne til det. Jeg var derimot vitne til vold i forkant av hemmelig adresse/besøksforbud/voldsalarm. 

Familie 5: En perifer bekjent ble mens hun var høygravid, banket sønder og sammen på åpen gate av kjæresten sin. Jeg og flere andre var vitne, det samme var politiet når de endelig kom. 

Familie 6: En perifer bekjent som la ut store mengder sensitiv informasjon om sine to tenåringssønner på sosiale medier. Informasjon om antall kjønnshår, flekker på lakenet, at hun hadde tatt en av sønnene på fersken i å onanere og hvor, når og hvordan det skjedde, om den enes seksuelle debut og med hvem, hvor, når og hvordan, om dovaner, bremsespor i undertøyet, forelskelser, karakterer og helseproblemer. Alt lagt ut på åpne profiler, så ja, jeg vet at det skjedde. 

Anonymkode: d524e...9c5

Forferdelige saker, bra BV ble varslet. Hvordan gikk det? Hjalp det? Håper inderlig det, spes m barndomsvenninnen din, forferdelig at du ikke ble trodd som barn.

Anonymkode: ee9d7...3a2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Forferdelige saker, bra BV ble varslet. Hvordan gikk det? Hjalp det? Håper inderlig det, spes m barndomsvenninnen din, forferdelig at du ikke ble trodd som barn.

Anonymkode: ee9d7...3a2

Familie 1: Far havnet i fengsel (for en helt urelatert forbrytelse) og mor fikk hjelp og veiledning, så der har ting gått seg til og vært bra i årevis

Familie 2: Ingen hjelp å få, så ting "skurte og gikk" fram til 18-årsdagen. Heldigvis har både venninna mi fått god hjelp i etterkant, og etter flere år med kamp har jammen foreldrene hennes fått den hjelpa de trenger også. Men det tok tid. Skremmende lang tid. 

Familie 3: Barnevernet trodde heller ikke på meg, dessverre, og jeg var for redd faren til å gjøre noe mer på det tidspunktet. Venninna mi og jeg har ingen kontakt i dag, men såvidt jeg vet har hun jobb og mann og greier seg, i hvertfall på overflaten, greit. Mora døde tidlig av kreft, men faren lever fremdeles. Skulle ønske han ikke gjorde det. Jeg sitter igjen med alvorlig PTSD og dissosiasjon. 

Familie 4: Jeg vet ikke hva som skjedde og hvordan det har gått. Mora ble sur på meg og brøt kontakten med meg, og det kombinert med hemmelig adresse, gjør det umulig for meg å følge med. Jeg trøster meg med at de i hvertfall ikke har endt opp i drapsstatistikken enda...

Familie 5: I dag er dama gift med denne "kjernekaren" og sist jeg hørte noe om dem, hadde de ikke mindre enn fem barn sammen og ventet et sjette. Tydeligvis har ingen funnet det nødvendig å holde barna borte fra ham, men familien (eller han) kan jo selvfølgelig ha fått andre typer hjelp og fungere fint nå, for alt jeg vet. 

Familie 6: Alle utleverende statuser forsvant fra nettet et par uker etter at jeg ringte og det har ikke dukket opp noen nye i ettertid, så jeg antar barnevernet tok seg en skikkelig alvorsprat med mor. 

Anonymkode: d524e...9c5

[AnonymBruker]

Jeg har gjennom min jobb meldt flere ganger, og gjennom annen jobb mottatt mange. Meldt har jeg gjort profesjonelt - under fullt navn selvsagt og har mottatt drapstrusler på grunn av det. 

Gjennom annen jobb, har jeg mottatt både anonyme og under navn, fra både privatpersoner, helsepersonell og skole. Det dreier seg om mange omstendigheter, og i 99% av tilfellene starter undersøkelser. 

Dersom man har ei bekymring for et barn skal man melde den. Så er det opp til BV å undersøke. Kun 4-5% ender med omsorgsovertakelse, mens de andre mottar hjelp i hjemmet. 

Offentlig personell (helse, skole og barnehage) har lovfestet plikt til å melde. 

Anonymkode: 51824...08f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg meldte en venninne som var alenemor. Hun slet så mye psykisk at det gikk ut over barnet. Hun kom seg ikke opp om morgenen når ungen våknet, og hun klarte ikke følge opp hygiene eller matvaner. Jeg bodde i naboleiligheten, og gikk ut og inn hos henne, så jeg var helt sikker på at noe måtte gjøres. Jeg prøvde først å snakke med henne for å få henne til å ta tak i sin egen psykiske helse, men nådde ikke inn. Jeg meldte med fult navn. Barnet ble plassert i fosterhjem, og bor der fortsatt. Til å begyne med var venninnen min veldig sint på meg, og jeg trodde at vennskapet vårt var over for alltid. Men nå har hun gått i behandling en stund, og etterhvert som hun har blitt bedre er hun også i stand til å se hvor ille situasjonen faktisk var for barnet.Hun har i ettertid takket meg for at jeg meldte fra. Barnet bor fortsatt i fosterhjem, men har nå gjevnlig sammvær med mor. Planen er at barnet skal flytte hjem igjen når mor er enda litt bedre enn hun er per i dag, og at fosterhjemmet skal gjøresom til et avlastningshjem.

Anonymkode: 

Du tenker at det ikke skadelig mor og barn psykiske helse? Separasjon er et traume for livet.

Anonymkode: f580e...339

[AnonymBruker]

Separasjon er et traume for livet. Dere ødelegger folks liv.

Anonymkode: f580e...339

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Separasjon er et traume for livet. Dere ødelegger folks liv.

Anonymkode: f580e...339

Eller det redder folks liv. Dette er ikke en svart/hvitt-problematikk. 

Anonymkode: 8d888...6dd

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Separasjon er et traume for livet. Dere ødelegger folks liv.

Anonymkode: f580e...339

Mens omsorgssvikt, vold og overgrep er helt fine oppvekstvilkår. Jada. Gå og legg deg. 

Anonymkode: d524e...9c5

[BlendaSensitive]

1. Barn fortalte om voksne som fester, om at h*n hadde seng under bordet mens de voksne drakk, spille musikk, og at h'n var så trøtt fordi h'n ikke fikk sove.

2. mor hadde blåmerker etter vold fra tidligere samboer/andre manlige medlemmer. Barna, to søsken, fortalte uavhengig av hverandre om misshandel, slag og kjeft.

 

3. BV allerede involvert, men begge barna fikk bo hjemme, Vold, rus, generell miskøtsel. Femåring som vanket på byen klokken 23 en lørdag med "eldre kompiser".

Ingen av gangene skjedde det noe, BV skyldte på kulturelle forskjeller. Og familiene var veldig sint på meg.

 

Nummer tre: forelder og eldste ble tatt for væpna ran, eldste var 14 år. Døde senere av rus. Den yngste ble satt i fosterhjem. Denne forelderen møtte jeg senere, h'n var ikke sint på meg, syntes jeg var den eneste som forstod og forsøkte hjelpe de.

 

 

https://www.bufdir.no/nn/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00001856

 

[AnonymBruker]

En tidligere kollega (og god bekjent) fortalte under lunchen at hun sendte bekymring på sin ex.(far til barna). De hadde et stygt brudd (han utro) og følelsene kokte nok i henne så hun sendte grov (usann..) bekymring og det ble sak - og hun angret. Det ble henvist. 

Anonymkode: 63dd7...140

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

En tidligere kollega (og god bekjent) fortalte under lunchen at hun sendte bekymring på sin ex.(far til barna). De hadde et stygt brudd (han utro) og følelsene kokte nok i henne så hun sendte grov (usann..) bekymring og det ble sak - og hun angret. Det ble henlagt.

Anonymkode: 63dd7...140

 

Anonymkode: 63dd7...140

[AnonymBruker]

Har meldt fra 2 ganger, angående to forskjellige saker. 

1. gang: Meldte anonymt, fordi jeg var bekymret for vold/overdreven fysisk makt fra far mot baby.
I ettertid ble jeg beskyldt for å melde MOR til barnevernet, da de hadde valgt å gå inn å observere hennes samvær med datter. Barnevernets prioriteringer er ikke melders feil! 

 

2. gang: Meldte med navn sammen med én til, fordi vi var bekymret for barnet pga narkoman far og mor som synes det var ok å la far være barnevakt selv om hun visste at han ruset seg o.l. 
Mor og barn flyttet til en annen kommune... 

 

Anonymkode: 7b7b8...e73

[Honey Dew]

Fordi jentungen på 7 alltid var skitten, hun måtte finne mat selv og moren og stefaren gikk nakne rundt hjemme med henne tilstede. Moren tok jentungen utav skolen får å reise utenlands og være der i månedsvis mens jentungen måtte gå på fremmedspråklig skole. Hun skiftet mellom spansk og norskspråklige skoler hele tiden.

Hun ble proppet med snop og ble plassert foran tv'en, der hun ble sittende hele dagen.

[BeautyBox]

3 minutter siden, Honey Dew skrev:

Fordi jentungen på 7 alltid var skitten, hun måtte finne mat selv og moren og stefaren gikk nakne rundt hjemme med henne tilstede. Moren tok jentungen utav skolen får å reise utenlands og være der i månedsvis mens jentungen måtte gå på fremmedspråklig skole. Hun skiftet mellom spansk og norskspråklige skoler hele tiden.

Hun ble proppet med snop og ble plassert foran tv'en, der hun ble sittende hele dagen.

At far og mor går naken rundt hjemme mens barnet er tilstede, er det ikke noe galt i. Iallefall ikke en grunn til å melde til barnevernet. 

Endret 22. februar 2017 av BeautyBox

[Honey Dew]

Akkurat nå, BeautyBox skrev:

At far og mor går naken rundt hjemme mens barnet er tilstede, er det ikke noe galt i. 

Etter min mening er dette et overgrep

[BeautyBox]

Akkurat nå, Honey Dew skrev:

Etter min mening er dette et overgrep

Hmm, det er det ikke. Foreldrene mine gjorde det hele min oppvekst, aldri tatt skade av det. Fikk bare et mer naturlig forhold til kropp generelt. Hvis du mener at det er et overgrep så må du lese om definisjoner av hva seksuelle overgrep er