Skal si opp jobben i morgen

[AnonymBruker]

Er sykepleier. Stortrivdes i de fleste jobber jeg har hatt tidligere. Hatt en dårlig følelse siden dag 1 på nye jobben min. Sjefen er kjempegrei, men problemet er for dårlig tid (rekker rett og slett ikke ta meg av de jeg skal) og at jeg blir både utfryst og hakket på. Med unntak av to varme og snille sjeler som tok meg vel imot, har jeg prøvd å komme inn i miljøet på en ydmyk måte, men har bare fått blikk etter jeg har prøvd å konversere litt før de har henvendt seg til hverandre igjen.

En dame jeg har jobbet med noen uker nå har kommentert alt jeg gjør på en negativ måte, og snakket nedlatende og psyket meg ut. Har blitt veldig deprimert de siste ukene, grått mye og vært tappet for livslyst. Får heller ikke den stillingsprosenten jeg ble lovet, så tjener ikke akkurat godt. Vet det er dumt å si opp uten en jobb å gå til, men jeg vet ikke om jeg orker mer. Er det verdt å holde ut?

Anonymkode: 0004d...d22

[AnonymBruker]

Men hvis stillingsprosenten er lav: hva med å ta andre jobber i tillegg og se om du får foten innenfor et annet sted paralellt der du trives bedre? Da er du sikret men får forandring.

Anonymkode: 26e33...850

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvis stillingsprosenten er lav: hva med å ta andre jobber i tillegg og se om du får foten innenfor et annet sted paralellt der du trives bedre? Da er du sikret men får forandring.

Anonymkode: 26e33...850

Ja, det er det lureste, men føles ut som om jeg ikke makter å dra tilbake noen gang. Glemte å skrive at jeg har hatt kronisk hodepine og magekramper de siste ukene også, og da samboer nevnte noe om jobben min i går så kjentes det ut som om hodet skulle sprenges bare fordi arbeidsplassen ble nevnt :/ 

Føler jo at jeg burde kjempet videre, er ikke noe gøy å ende med et sånt nederlag.. 

Anonymkode: 0004d...d22

[AnonymBruker]

Kanskje du kan snakke med ledelsen før du sier opp? Kanskje de kan fikse en annen løsning eller ta en samtale med de ansatte om arbeidsmiljøet eller ett eller annet..

Anonymkode: 2a160...d23

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje du kan snakke med ledelsen før du sier opp? Kanskje de kan fikse en annen løsning eller ta en samtale med de ansatte om arbeidsmiljøet eller ett eller annet..

Anonymkode: 2a160...d23

Har allerede snakket med ledelsen en gang uten endring, men det er typisk meg å underdrive problemer så kan jo forsøke igjen om jeg finner styrken til det. Takk for svar begge to  

Anonymkode: 0004d...d22

[Zouk]

Jeg har ikke opplevd akkurat det samme som deg, men jeg er i en situasjon der det er fler som går inn for å gjøre hverdagen min vanskelig.  Lønner seg ikke å være  uenig med ledelsen.  Jeg har også tenkt på å si opp uten å ha noen ny jobb å gå til.

Det som har holdt meg fra det er å tenke på om livet mitt blir bedre på sikt av å gjøre det.  Foreløpig konklusjon er at lettelsen ved å slutte kommer til  bli overskygget av bekymring for fremtiden.  Økonomisk, og konsekvensen av å eventuelt havne i en urelevant jobb for å få inn penger, og muligens ikke komme inn i fagfeltet mitt igjen.  Vanskelig å få jobb innenfor det.

Hvordan blir ditt liv på sikt hvis du sier opp uten noen ny jobb å gå til?  Klarere dere dere økonomisk?  Er det lett å finne ny jobb der du bor?  Er du villig til å jobbe med noe helt annet og kan du lett finne en slik jobb der du bor?  Er det greit for dere å flytte for å finne jobb?  Hvis du er lenge borte fra sykepleieryrket, kan du lett få jobb som sykepleier igjen?   Hvis du sier opp uten noe nytt å gå til kan det se litt rart ut på CV, tenk ut en god forklaring. 

Synes du fikk et godt råd angående å prøve å finne mer jobb andre steder slik at du totalt får den stillingsprosenten du vil ha.  Mens du leter etter en helt ny jobb, selvsagt.

For all del, ikke se på det som et nederlag.  Du har det ikke godt, hvorfor skal du prøve å få mennesker som er ekle mot deg til å like deg?  Bakgrunnen din er at du har trivdes i de andre jobbene du har hatt og er glad i faget ditt.  Denne gangen har du fått en jobb og kollegaer som ikke passer deg, slikt skjer. 

Det er forferdelig å føle at man ikke holder ut en dag til på jobb, men hvis du klarer å slutte mentalt hjelper det.  Det vil si at du gjør jobben din bra, men vet med deg selv at du skal vekk, at du prøver alt du kan å komme deg vekk.  Og at du blir likegyldig til kollegaene dine og deres oppførsel fordi du vet at de ikke angår deg.  Smil og hils hvis de hilser, vanlig høflig. Men ikke engasjer deg i dem.

Endret 22. februar 2017 av Zouk

[Nerine_]

Som sykepleier har du jo mange muligheter. Du kan jo ta deg en tur rundt på de aktuelle institusjonene der du bor, og høre om noen har behov for en vikar. Tror det vekker mer interesse enn om du bare ringer eller sender en åpen søknad. Noen ganger må man følge hjertet selvom fornuften sier noe annet

[AnonymBruker]

Jeg hadde sykmeldt meg i første omgang.

Anonymkode: c7c0e...e00

[AnonymBruker]

Jeg tror også det vil hjelpe å slutte mentalt, som en over her skriver. Søk på andre stillinger, og distanser deg fra hele jobben og arbeidsmiljøet. Går det ikke an å prate med de to vennlige sjelene, forklare hvordan du føler det? Jeg var i en lik situasjon for et par år siden. Var kvalm hver dag før jobb. Etter jobb måtte jeg ta meg et glass vin eller to for å få bort stresset og klumpen i magen. En person som begynte samtidig som meg, sluttet. Jeg torte ikke det, pga ekstremt stramt arbeidsmarked her hvor jeg bor.

Det som hjalp meg, var å begynne å søke andre stillinger, OG ikke minst å prate med et par hyggelige kollegaer. Jeg fortalte om at sjefen aldri sier hei, aldri svarer når jeg sier hei, himler med øynene når jeg foreslår noe, starter alle setninger med "Nei". Og hvor vanskelig det var. Da sa de at det var AKKURAT slik de oppfattet det, og de hadde diskutert seg imellom om sjefen var psykotisk, og at det var innimellom et terror-regime i kontorrekka. Bare det å høre at flere opplevde det slik, det var ikke MEG personlig det var noe i veien med, men faktisk SJEFEN. Det løftet mange steiner fra hjertet mitt, og gjorde det lettere å talke sjefens væremåte.

Anonymkode: 21001...b5b

[occultatum]

Jeg kjenner meg igjen i hvordan du har det, selv om min grunn til å føle det slik var litt annen enn din. Jeg endte opp med å bli utbrent pga lange perioder med stress og lite søvn, og ble sykemeldt. Og det Zouk skriver om lettelsen ved å slutte vs økonomi er veldig relevant og noe som en så absolutt bør ta stilling til før en eventuelt slutter. 

3 timer siden, Zouk skrev:

Det som har holdt meg fra det er å tenke på om livet mitt blir bedre på sikt av å gjøre det.  Foreløpig konklusjon er at lettelsen ved å slutte kommer til  bli overskygget av bekymring for fremtiden.  Økonomisk, og konsekvensen av å eventuelt havne i en urelevant jobb for å få inn penger, og muligens ikke komme inn i fagfeltet mitt igjen.  Vanskelig å få jobb innenfor det.

Jeg råder deg derfor til å gå til legen din før du sier opp. En sykemelding kan gjøre det enklere å sortere ut alle følelsene du bærer på. Lykke til!

[AnonymBruker]

Du har fått to gode råd her. Forhør deg litt rundt etter andre jobber eller i det minste prøv å fylle ut til 100% stilling med vakter andre steder. Har du klart å spare opp litt penger tror jeg faktisk jeg hadde sagt opp, pga dine gode arbeidsmuligheter som sykepleier. Man skal ikke kimse med egen helse oppi det her.

Anonymkode: 9e2f0...3a2

[Sirah]

Jeg ville nok prøvd å funnet noe annet før du sier opp TS. Når det er sagt så syntes jeg absolutt at du skal finne noe annet, slik skal man ikke ha det på jobb. Hva sier samboeren din oppe i alt dette? Lykke til!