Studere psykologi?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er en jente som blir 21 i år. Jeg går 2. semester på sykepleieutdanningen. Jeg har ikke den store interessen for fagene, og jeg klarer ikke helt å se for meg å jobbe som sykepleier når jeg er ferdig. I starten var jeg ganske sikker på at det var dette jeg ville, men jeg kjenner at jeg blir mer og mer i tvil. Dette er det andre studiet jeg prøver meg på. Før sykepleien gikk jeg et år på ergoterapiutdanningen, men fant ut at det ble feil og sluttet. Nå vurderer å bytte studie for tredje gang, men er usikker på om jeg burde gjøre det, eller bare bli sykepleier slik at jeg kommer meg i jobb. 

Jeg har alltid vært interessert i psykologi, og siden videregående har jeg hatt lyst til å bli psykolog. Men karaktersnittet mitt er ikke høyt nok til å komme inn på profesjon, og jeg har ikke lyst til å bruke mye tid på å ta opp vgs-fag for å forbedre det. Jeg vurderer nå å søke på årsstudiet i psykologi, og så jobbe beinhardt for å komme inn på profesjon derfra. Men jeg vet jo at det er liten sjanse for å lykkes med det, iallefall på første forsøk. Det er også en mulighet å gå bachelor i psykologi, og eventuelt ta en master etter det, men jeg er usikker på hvilke jobber det kan gi. Det jeg har mest lyst til er å bli psykolog. Jeg leser en del på fritida om psykologi, så jeg vet at jeg vil syntes studiet er interessant! Jeg har toppkarakter i psykologi fra videregående.

Jeg er ganske i tvil om hva jeg burde gjøre, jeg syntes det er flaut å være så vinglete og ikke fullføre utdanningene jeg starter på.. Samtidig ser jeg ikke vitsen med å fortsette hvis jeg ikke føler at jeg brenner for det jeg studerer heller. En annen ting er, jeg vet det høres teit ut, men jeg begynner å føle meg gammel! For HVIS jeg skulle klare å komme meg "gjennom nåløyet" til profesjon i psykologi, så vil jeg jo nærme meg 30 når jeg er ferdig utdannet, da jeg sannsynligvis trenger mer enn ett år på årsstudiet for å klare å få A i snitt..

Nå har jeg søkt hos samordna opptak på både psykologi årsstudium og bachelor, så skal jeg vurdere fram til sommeren om jeg skal slutte på sykepleien eller ikke. Jeg skal iallefall fullføre første året slik at jeg er mer sikker på valget.

Hva syntes dere jeg burde gjøre? Dersom du skulle studere psykologi, ville du ha jobbet på for å komme inn på profesjon via årsstudiet eller valgt bachelor? Og har noen eksempler på hvilke jobber en kan få etter endt bachelor?

Anonymkode: d854d...889

[AnonymBruker]

Så vidt jeg vet er det kun i Tromsø du nå kan komme inn med karakterer fra årsstudium. De har også kvote for nordlendinger, så det kan jo gjøre det enten vanskeligere eller lettere for deg å komme inn, hehe.. Mulig vgs fag hadde vært en bedre idé å fokusere på.

Med bachelorgrad i psykologi er du blant annet kvalifisert til å jobbe som miljøterapeut. Det er også mange videreutdanninger/mastere innen diverse former for terapi du kan ta. Du blir ikke psykolog, men du jobber som terapeut. I praksis betyr det at du i mange tilfeller vil jobbe ganske likt som en psykolog (men selvsagt ikke helt lik, bare så ingen arresterer meg på det). MEN du kommer til å trenge å ha en lege/psykiater/psykolog du er i kontakt med vedrørende pasientoppfølgingen, og du trenger en ekstra signatur på alskens dokumenter i stedet for å bare skrive under selv. Det er en form for kvalitetssikring. Likevel opplever mange som f.eks jobber på DPS at de ikke blir sett noe mer ned på fordi de ikke er psykologer, og regnes som kompetente og dyktige behandlere  

Siden du går sykepleien, du vet at det går an å ta en master i psykisk helse etter du har fullført bacheloren? Da vil du også jobbe som en terapeut, og ha mye samtaleterapi. Det kan jo være verdt å vurdere hvis du ser mørkt på å hoppe av studieløpet du allerede er på. Samtidig så er det veldig mange som er både nærme og over 30 når de fullfører utdannelsen sin, så sånn sett er det kanskje viktigst å gjøre det du føler er mest riktig for deg. 

Håper dette var til noe hjelp!

 

Anonymkode: 2fbb0...e50

[AnonymBruker]

Under 50 plasser i Tromsø, det eneste stedet du kan komme inn fra årsstudiet. 60% forbeholdt folk fra nord.

Hva med psykiatrisk sykepleier?

Anonymkode: 97a96...255

[AnonymBruker]

Det er ikke unormalt å være +/- 30 år ved endt utdanning som psykolog eller lege.

Anonymkode: d9d9f...c1e

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så vidt jeg vet er det kun i Tromsø du nå kan komme inn med karakterer fra årsstudium. De har også kvote for nordlendinger, så det kan jo gjøre det enten vanskeligere eller lettere for deg å komme inn, hehe.. Mulig vgs fag hadde vært en bedre idé å fokusere på.

Med bachelorgrad i psykologi er du blant annet kvalifisert til å jobbe som miljøterapeut. Det er også mange videreutdanninger/mastere innen diverse former for terapi du kan ta. Du blir ikke psykolog, men du jobber som terapeut. I praksis betyr det at du i mange tilfeller vil jobbe ganske likt som en psykolog (men selvsagt ikke helt lik, bare så ingen arresterer meg på det). MEN du kommer til å trenge å ha en lege/psykiater/psykolog du er i kontakt med vedrørende pasientoppfølgingen, og du trenger en ekstra signatur på alskens dokumenter i stedet for å bare skrive under selv. Det er en form for kvalitetssikring. Likevel opplever mange som f.eks jobber på DPS at de ikke blir sett noe mer ned på fordi de ikke er psykologer, og regnes som kompetente og dyktige behandlere  

Siden du går sykepleien, du vet at det går an å ta en master i psykisk helse etter du har fullført bacheloren? Da vil du også jobbe som en terapeut, og ha mye samtaleterapi. Det kan jo være verdt å vurdere hvis du ser mørkt på å hoppe av studieløpet du allerede er på. Samtidig så er det veldig mange som er både nærme og over 30 når de fullfører utdannelsen sin, så sånn sett er det kanskje viktigst å gjøre det du føler er mest riktig for deg. 

Håper dette var til noe hjelp!

 

Anonymkode: 2fbb0...e50

Viktig å tenke på. Den generelle kvoten som alle kan søke i tilsvarer bare 20 plasser. Her holder det ikke med A i snitt. Her må du også ha en god dose flaks. Det er langt mer forutsigbart å ta opp karakterer fra videregående. Litt dyrere blir det nok, men tidsmessig vil det nok være ca det samme. 

Ellers kan det jo være lurt å tenke over hva det er som appellerer med psykologi. Hvordan har du lyst til å jobbe med mennesker, og hva slags innfallsvinkel ønsker du?

Anonymkode: e3ecd...dc9

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar!  Ja, jeg har vært innom tanken på psykiatrisk sykepleier, så det kan jeg gjøre om jeg fortsetter på sykepleien :) Jeg studerer i Tromsø nå, og vil fortsette å studere her. Jeg er også fra nord, så den kvoten kommer meg nok tilgode  Vel, jeg har slitt psykisk selv tidligere (hehe, typisk for å ville studere psykologi antar jeg), så det er en grunn til at jeg syntes det er interessant. Jeg har hatt 2 år med psykologi på videregående, og likte fagene veldig godt. Jeg syntes det er spennende hvordan mennesker fungerer og hvorfor vi er som vi er, eller gjør som vi gjør. Jeg vil jobbe med mennesker, og føler at det vil passe meg bedre å jobbe mer eller mindre "selvstendig", foran å jobbe i team som ofte sykepleiere gjør. Jeg trives best med å forholde meg til en person av gangen, og trives ofte ikke i større grupper. Så jeg ser for meg at psykologyrket kan passe meg

Anonymkode: d854d...889

[AnonymBruker]

Du har jo også muligheten med Danmark, men det er antydet at de er i ferd med å bli "B-psykologer" i forhold til de som er utdannet i Norge.

http://psykologisktidsskrift.no/b-psykologene-kommer/

Anonymkode: 97a96...255

[AnonymBruker]

Psykiatriske sykepleiere jobber mye med individuell terapi også, i likhet med miljøterapeuter, andre terapeutstillinger, klinisk sosionom osv. Ikke for å pushe disse yrkene, men det kan være greit å være klar over. Jeg ville undersøkt nøyaktig hva som er attraktivt med psykologyrket, og om dette er noe du absolutt ikke får gjort i en terapeutstilling hvis du synes det er tungt å ta opp fag. Når det er sagt, hvis du finner ut at nei, det er kun psykolog som er noe for deg, så er det ett år med hardt arbeid, og så er du på utdannelsesløpet du brenner for  Psykologer gjør en fantastisk jobb for samfunnet, og er virkelig noe vi trenger mer av! Akkurat det med at alle psykologer selv har slitt psykisk er en myte da, det er gjort studier på det  Men det gjør at du sitter på noen unike erfaringer jeg er sikker på du vil kunne ha nytte av mens du utvikler deg som fagperson. Ikke vær redd for å ta opp fag hvis du føler du har lyst, du er fremdeles veldig ung. Jeg er sikker på du klarer det! 

Anonymkode: 2fbb0...e50

[AnonymBruker]

Bare en tanke: Hva med å fullføre sykepleierstudiet og sikte seg inn på psykologi årsstudium eller profesjon når du er ferdig med sykepleien? Med sykepleien har du en bunnsolid utdannelse i bunn og du vil også være attraktiv innenfor andre yrker. 2 år går fort når man studerer. Prøv å se på det som en jobb hvor du legger inn noen timer hver dag. I perioder er det kjedelig og uinspirerende å jobbe og man har lyst til å slutte på dagen, men så er det givende i andre perioder. Hvis du mistrives skikkelig med fagene så er det selvfølgelig en ide å bytte.

Anonymkode: b621c...08c

[AnonymBruker]

Du er klar over at du i så fall må jobbe med gærne mennesker?

Anonymkode: 2e8a7...2f8

[AnonymBruker]

Takk igjen for flere svar :D Ja, jeg skal se den an i noen måneder til (til jeg er ferdig med semesteret) før jeg bestemmer meg. Jeg vil ikke kalle det gærne mennesker nei, heller syke, og det er jo det jeg vil jobbe med, å hjelpe mennesker. Og den psykiske delen interesserer meg veldig, det å forstå det psykiske og hva som kan "feile" sinnet vårt      

Anonymkode: d854d...889

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk igjen for flere svar :D Ja, jeg skal se den an i noen måneder til (til jeg er ferdig med semesteret) før jeg bestemmer meg. Jeg vil ikke kalle det gærne mennesker nei, heller syke, og det er jo det jeg vil jobbe med, å hjelpe mennesker. Og den psykiske delen interesserer meg veldig, det å forstå det psykiske og hva som kan "feile" sinnet vårt      

Anonymkode: d854d...889

Sinnssyke?

Anonymkode: 2e8a7...2f8

[AnonymBruker]

Det inntrykket jeg får her at det ikke er lurt å gå psykologveien. Ikke bare grunnet ditt utgangspunkt men også fordi du ikke fremstår som en person som ville passet som psykolog grunnet hvordan du ser på ting, naiviteten og usikkerheten din.

Har du i det hele tatt gode karakterer nå? Har du klart å få mange A-er. Kanskje du sier "jeg har ikke det, men jeg har ikke anstrengt meg fordi fagene var kjedelige". Du vil møte på de samme problemene i psykologistudiet

Anonymkode: 5cd4b...76e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det inntrykket jeg får her at det ikke er lurt å gå psykologveien. Ikke bare grunnet ditt utgangspunkt men også fordi du ikke fremstår som en person som ville passet som psykolog grunnet hvordan du ser på ting, naiviteten og usikkerheten din.

Har du i det hele tatt gode karakterer nå? Har du klart å få mange A-er. Kanskje du sier "jeg har ikke det, men jeg har ikke anstrengt meg fordi fagene var kjedelige". Du vil møte på de samme problemene i psykologistudiet

Anonymkode: 5cd4b...76e

Dette er jeg uenig i. Det er en grunn til at psykolog er en 6-årig utdannelse, og ikke en jobb du kan få fordi du allerede er egnet basert på personlige egenskaper. For det første er hun ung, hvem har ikke vært usikker på hva man ønsker i starten av 20-årene? Det skjer utrolig mye i disse årene, og jeg vet at jeg har modnet veldig siden jeg var 21.

Å være psykolog er mer enn "Å være flink til å snakke med mennesker om problemer", og klinisk modning er en av grunnene til det strenge skillet mellom profesjonsstudiet og en mastergrad i psykologi. Psykolog, som veldig mange andre yrker, er en jobb man vokser inn i gjennom studieløpet og praksis.

Anonymkode: 2fbb0...e50

[Mummikopp]

Hvis jeg var deg ville jeg tatt opp fag fra vgs i ett år og jobbet skikkelig hardt for å få et godt snitt. Da har du vel 8 alderspoeng også, som hjelper mye.  

[Nordvesta]

Tråden ryddet for personangrep, brukerdebatt og avsporing, samt svar til alt dette

Nordvesta, mod.