Noe å tenke på

[AnonymBruker]

Jeg leste det jeg linker til lenger ned for lenge siden, og har ikke klart å glemme det i etterkant. Tar meg selv i å lese den på nytt innimellom, eller henvise til det i passende sammenheng. 

WebPsykologen: De usedvanlige gode menneskene.

1. Den første kategorien handler om en utstråling av godhet. Her beskriver han en positiv kraft som gjennomsyrer hele personen, både i sitt privatliv og i sitt offentlige liv. I denne sammenheng nevnes sjarlataner og karismatikere som ofte lever et makeløst offentlig liv, men bærer denne fortreffligheten som en maske for å skjule et sørgelig personlig liv (Begrepet sjarlatan refererer til en bedrager, svindler, humbugmaker eller en som foregir å ha ferdigheter og kunnskaper som han eller hun ikke har). Det står altså i motsetning til den usedvanlige personligheten hvor skillet mellom det private og offentlige liv er mer gjennomsiktig.
2. Den andre kategorien handler om uselviskhet. Disse menneskene oppleves inspirerende og tillitsvekkende i kraft av deres manglende interesse for status, berømmelse eller ego-oppbyggende påskjønnelser. De arrangerer ikke sine livsprosjekter med en underliggende agenda som handler om ære og berømmelse, og et slikt fravær av egoisme er ganske bemerkelsesverdig og sjeldent rent psykologisk sett.
3. Den tredje kategorien omhandler personens nærvær. Vi har alle opplevd å omgås mennesker som på en eller annen subtil måte tapper oss for energi, egger til konflikt eller anstifter en undertone av konkurranse som gjør samværet belastende. De usedvanlige menneskene har ingen av disse karaktertrekkene som tømmer relasjonen for energi eller ansporer den i antagonistiske retninger, snarere tvert imot. Disse personene har en kvalitet som gjør at andre mennesker nyter deres nærvær uten at de klarer å sette fingeren på hva det er ved dette samværet som føles vitaliserende.
4. Den siste kategorien handler om en ekstraordinær evne i forhold til oppmerksomhet og konsentrasjon. Disse menneskene lar ikke tankene vandre i alle mulige retninger når de engasjerer seg i en samtale eller et møte, men de makter å beholde en vedvarende oppmerksomhet på sakens anliggende, noe som gjør dem i stand til å konsumere mye informasjon, de oppleves som gode lyttere, og det er selvfølgelig tillitsvekkende med personer som vier så mye oppmerksomhet til den pågjeldende sak. 

Jeg er så heldig at jeg kjenner to stykker som er sånn som dette, men det er et ganske sjeldent syn. Joda, mange kan besitte noen av disse egenskapene for det finnes MANGE forskjellige måter å være god og bra på, ikke BARE denne personligheten. Men vil gjerne fokusere på denne personlighetstypen, for den er ganske sjeldent og jeg er litt nysgjerrig på dem generelt. 

Jeg kjenner mennesker som er selvsikker og karismatisk. Men samtidig så merker man jo at det er en del ego-oppbyggende påskjønnelser og interesse for status som er ute og går! Mennesker som tar seg selv i å sitte på mer kunnskap om noe som en ikke har, utgir seg for å være dobbelt så mye bedre enn andre for å ikke vise svakhet (det der har jeg aldri opplevd, så jeg er sikkert bedre enn deg type oppførsel)... 

Jeg kjenner mennesker som engasjerer seg i deg og i samtalen. Men samtidig går det jo ofte ut på at de er mest opptatt av å fortelle om seg selv og sitt eget ståsted og det skinner fint gjennom at personen er totalt uengasjert i å egentlig se ditt ståsted eller hvordan DU opplever ting. De bare avviser ting du sier, lytter ikke, trigger til forsvar og aggrissivitet og klarer ikke å bidra med godt nok nærvær i samtalen. "Jeg forstår ikke deg, så du må jo ta helt feil og er sikkert psyko!". Altså, man ser veldig godt forskjell på innlegg her inne hvor personen har satt seg inn i situasjonen til ts eller mot-debattanten og når personen mest bare vil "komme med sitt" og "trø over med sitt". Gjerne for å fremheve sine egne egenskaper, opptre "karismatisk", legge ord i munnen på den andre og rent avvise det motparten sier.

Så har du de motsatte, som er skrevet lenger opp i de fire punktene og i linken. Men hvorfor er det så få av dem? Er det sånn at samfunnet hyller narsissister og negativitet? Fint klar over at jeg setter ting på spissen, ingen av oss er perfekte.. Men kanskje bør man huske litt mer på giraff-språket og ikke voldelig kommunikasjon, spesielt når man er på nett?

SJIRAFFSPRÅK

- ikkevoldelig kommunikasjon
- et redskap til konflikthåndtering
- når du ønsker kontakt, forståelse og empati

Ved bruk av sjiraffspråket, økes muligheten til å gjøre potensielle konflikter til konstruktive dialoger. Det blir mulig å si sin mening uten at det skaper fiendtlighet. Dette medvirker til kontakt, forståelse, medfølelse og nærhet der dette er ønskelig. Negative tankemønstre endres. Et rikere liv med økt livskvalitet kan bli resultatet for en selv og sine omgivelser.

Sjiraffspråket er en måte å kommunisere på som fungerer konflikt-dempende og kontaktskapende. Sjiraffen brukes som symbol fordi den har et stort hjerte og som ved sin lange hals har mulighet til overblikk. Språket kalles også "Ikkevoldelig Kommunikasjon", "Empatisk Kommunikasjon" og "Et språk fra hjertet". Sjiraffspråket kan anvendes i kontakt med familie, venner og på jobb. Sjiraffspråket utfordrer oss til å tenke og kommunisere med andre for å oppnå varige løsninger og relasjoner.

Marshall Rosenberg (psykolog) er grunnleggeren av denne kommunikasjonsmetoden. Han går ut fra et positivt menneskesyn, en antagelse om at mennesket i sin natur er godt, og at vi alle har mulighet til medfølelse for hverandre. Får vi det til? I hverdagen tyr vi alt for ofte til vurderinger om rett og galt, negative tanker om oss selv og andre, kombinert med følelser som frykt, sinne, skyld og skam, når vi står overfor utfordringer og problemer. Det vi da trenger, i følge Rosenberg, er å gjenopprette kontakt med vår livsenergi, dvs. kontakt med våre følelser og behov. Ofte kan vi trenge empati for å få denne kontakten. Dette danner grunnlag for å kunne gi empati til andre.

Empati gir vi når vi lytter til andres følelser og behov. Vi kan også gi empati til oss selv. Ved å uttrykke hva som skjer inni oss i stedet for hva som er galt med andre, tar vi ansvar for oss selv og blir klarere på hva som er viktig for oss. Sjiraffspråket hjelper oss slik at vi godt kan uttrykke oss med kraft og styrke om egne følelser og behov, og om hva vi ønsker annerledes, uten å angripe andre. Sjiraffspråket øker sjansen for en konstruktiv dialog der den andre ikke så lett kommer i forsvar. Ved at den andre gis frihet til å uttrykke sin opplevelse av situasjonen, øker også dennes mulighet til innlevelse og medfølelse. Begge vil dermed lettere kunne se situasjonen fra flere synsvinkler.

Sjiraffspråket bidrar derfor til å styrke hver enkelt i tillegg til styrking av relasjonen. Dette øker sannsynligheten for at man oppnår gode løsninger der alles behov blir tatt hensyn til. Bruk av dominans og maktanvendelse for å løse konflikter, innebærer en reduksjon av den annens frihet, og er ofte ikke særlig effektivt i forhold til å oppnå gode, varige løsninger. Sjiraffspråket er derfor også en kommunikasjonsform som søker kultur- og samfunnsendring.

 

 

Anonymkode: 5eba2...35e

[Zenobia]

Dette synes jeg var interessant lesning. Takk for at du delte

Skummet gjennom den første artikkelen du sakset fra, og merket meg også dette utsagnet:

..utvikle evnen til å se seg selv utenfra og andre innenfra.

Tror mange relasjoner hadde fått en kvalitetsheving i kommunikasjonen om man fikk til dette

[AnonymBruker]

"Vi hadde mange ulike forelesere, og jeg hadde mange spørsmål til alle sammen. Noen tok imot mine spørsmål med en åpenhet og varme som fikk meg til å føle meg vel. Noen av de beste klarte til og med å omforme mine ”dumme” spørsmål på en måte som fikk meg til å virke klok og viktig. Men det var ikke alle som svarte på denne måten. Noe svarte med en undertone som gav en helt annen følelse. I slike tilfeller følte man seg ofte som en idiot når man stilte et spørsmål. Så det er de jeg lærer noe av som jeg beundrer, mens andre liker jeg ikke. Faglig sett var de ikke nødvendigvis flinkere en de andre. Jeg tror ikke de gav meg mer konkret kunnskap, men deres nærvær gjorde noe. Jeg husker måten de var på, og husker at jeg tenkte at jeg ville bli som de. Siden har jeg oppdaget at jeg ikke er som disse menneskene, men blitt tiltagende interessert i hva som kjennetegner dem. "

This...De er her, men det forsvinner nok litt mellom alle de som skråler høyest og skal dytte seg frem og mase om konflikter.

Anonymkode: 2f9bd...e09

[a l'orange]

JA! Det er en helt fantastisk artikkel - takk for at du laget denne tråden!

WebPsykologen er et av de nettstedene jeg synes er skikkelig bra, og jeg lærte for ikke lenge siden at det er EN mann som drifter det, og ikke et helt psykologfellesskap som jeg hadde tenkt og trodd. Jeg anbefaler WebPsykologen til alle sammen, jeg

[a l'orange]

På 21. februar 2017 den 10.16, AnonymBruker skrev:

Jeg leste det jeg linker til lenger ned for lenge siden, og har ikke klart å glemme det i etterkant. Tar meg selv i å lese den på nytt innimellom, eller henvise til det i passende sammenheng. 

WebPsykologen: De usedvanlige gode menneskene.

1. Den første kategorien handler om en utstråling av godhet. Her beskriver han en positiv kraft som gjennomsyrer hele personen, både i sitt privatliv og i sitt offentlige liv. I denne sammenheng nevnes sjarlataner og karismatikere som ofte lever et makeløst offentlig liv, men bærer denne fortreffligheten som en maske for å skjule et sørgelig personlig liv (Begrepet sjarlatan refererer til en bedrager, svindler, humbugmaker eller en som foregir å ha ferdigheter og kunnskaper som han eller hun ikke har). Det står altså i motsetning til den usedvanlige personligheten hvor skillet mellom det private og offentlige liv er mer gjennomsiktig.
2. Den andre kategorien handler om uselviskhet. Disse menneskene oppleves inspirerende og tillitsvekkende i kraft av deres manglende interesse for status, berømmelse eller ego-oppbyggende påskjønnelser. De arrangerer ikke sine livsprosjekter med en underliggende agenda som handler om ære og berømmelse, og et slikt fravær av egoisme er ganske bemerkelsesverdig og sjeldent rent psykologisk sett.
3. Den tredje kategorien omhandler personens nærvær. Vi har alle opplevd å omgås mennesker som på en eller annen subtil måte tapper oss for energi, egger til konflikt eller anstifter en undertone av konkurranse som gjør samværet belastende. De usedvanlige menneskene har ingen av disse karaktertrekkene som tømmer relasjonen for energi eller ansporer den i antagonistiske retninger, snarere tvert imot. Disse personene har en kvalitet som gjør at andre mennesker nyter deres nærvær uten at de klarer å sette fingeren på hva det er ved dette samværet som føles vitaliserende.
4. Den siste kategorien handler om en ekstraordinær evne i forhold til oppmerksomhet og konsentrasjon. Disse menneskene lar ikke tankene vandre i alle mulige retninger når de engasjerer seg i en samtale eller et møte, men de makter å beholde en vedvarende oppmerksomhet på sakens anliggende, noe som gjør dem i stand til å konsumere mye informasjon, de oppleves som gode lyttere, og det er selvfølgelig tillitsvekkende med personer som vier så mye oppmerksomhet til den pågjeldende sak. 

Jeg er så heldig at jeg kjenner to stykker som er sånn som dette, men det er et ganske sjeldent syn. Joda, mange kan besitte noen av disse egenskapene for det finnes MANGE forskjellige måter å være god og bra på, ikke BARE denne personligheten. Men vil gjerne fokusere på denne personlighetstypen, for den er ganske sjeldent og jeg er litt nysgjerrig på dem generelt. 

Jeg kjenner mennesker som er selvsikker og karismatisk. Men samtidig så merker man jo at det er en del ego-oppbyggende påskjønnelser og interesse for status som er ute og går! Mennesker som tar seg selv i å sitte på mer kunnskap om noe som en ikke har, utgir seg for å være dobbelt så mye bedre enn andre for å ikke vise svakhet (det der har jeg aldri opplevd, så jeg er sikkert bedre enn deg type oppførsel)... 

Jeg kjenner mennesker som engasjerer seg i deg og i samtalen. Men samtidig går det jo ofte ut på at de er mest opptatt av å fortelle om seg selv og sitt eget ståsted og det skinner fint gjennom at personen er totalt uengasjert i å egentlig se ditt ståsted eller hvordan DU opplever ting. De bare avviser ting du sier, lytter ikke, trigger til forsvar og aggrissivitet og klarer ikke å bidra med godt nok nærvær i samtalen. "Jeg forstår ikke deg, så du må jo ta helt feil og er sikkert psyko!". Altså, man ser veldig godt forskjell på innlegg her inne hvor personen har satt seg inn i situasjonen til ts eller mot-debattanten og når personen mest bare vil "komme med sitt" og "trø over med sitt". Gjerne for å fremheve sine egne egenskaper, opptre "karismatisk", legge ord i munnen på den andre og rent avvise det motparten sier.

Så har du de motsatte, som er skrevet lenger opp i de fire punktene og i linken. Men hvorfor er det så få av dem? Er det sånn at samfunnet hyller narsissister og negativitet? Fint klar over at jeg setter ting på spissen, ingen av oss er perfekte.. Men kanskje bør man huske litt mer på giraff-språket og ikke voldelig kommunikasjon, spesielt når man er på nett?

SJIRAFFSPRÅK

- ikkevoldelig kommunikasjon
- et redskap til konflikthåndtering
- når du ønsker kontakt, forståelse og empati

Ved bruk av sjiraffspråket, økes muligheten til å gjøre potensielle konflikter til konstruktive dialoger. Det blir mulig å si sin mening uten at det skaper fiendtlighet. Dette medvirker til kontakt, forståelse, medfølelse og nærhet der dette er ønskelig. Negative tankemønstre endres. Et rikere liv med økt livskvalitet kan bli resultatet for en selv og sine omgivelser.

Sjiraffspråket er en måte å kommunisere på som fungerer konflikt-dempende og kontaktskapende. Sjiraffen brukes som symbol fordi den har et stort hjerte og som ved sin lange hals har mulighet til overblikk. Språket kalles også "Ikkevoldelig Kommunikasjon", "Empatisk Kommunikasjon" og "Et språk fra hjertet". Sjiraffspråket kan anvendes i kontakt med familie, venner og på jobb. Sjiraffspråket utfordrer oss til å tenke og kommunisere med andre for å oppnå varige løsninger og relasjoner.

Marshall Rosenberg (psykolog) er grunnleggeren av denne kommunikasjonsmetoden. Han går ut fra et positivt menneskesyn, en antagelse om at mennesket i sin natur er godt, og at vi alle har mulighet til medfølelse for hverandre. Får vi det til? I hverdagen tyr vi alt for ofte til vurderinger om rett og galt, negative tanker om oss selv og andre, kombinert med følelser som frykt, sinne, skyld og skam, når vi står overfor utfordringer og problemer. Det vi da trenger, i følge Rosenberg, er å gjenopprette kontakt med vår livsenergi, dvs. kontakt med våre følelser og behov. Ofte kan vi trenge empati for å få denne kontakten. Dette danner grunnlag for å kunne gi empati til andre.

Empati gir vi når vi lytter til andres følelser og behov. Vi kan også gi empati til oss selv. Ved å uttrykke hva som skjer inni oss i stedet for hva som er galt med andre, tar vi ansvar for oss selv og blir klarere på hva som er viktig for oss. Sjiraffspråket hjelper oss slik at vi godt kan uttrykke oss med kraft og styrke om egne følelser og behov, og om hva vi ønsker annerledes, uten å angripe andre. Sjiraffspråket øker sjansen for en konstruktiv dialog der den andre ikke så lett kommer i forsvar. Ved at den andre gis frihet til å uttrykke sin opplevelse av situasjonen, øker også dennes mulighet til innlevelse og medfølelse. Begge vil dermed lettere kunne se situasjonen fra flere synsvinkler.

Sjiraffspråket bidrar derfor til å styrke hver enkelt i tillegg til styrking av relasjonen. Dette øker sannsynligheten for at man oppnår gode løsninger der alles behov blir tatt hensyn til. Bruk av dominans og maktanvendelse for å løse konflikter, innebærer en reduksjon av den annens frihet, og er ofte ikke særlig effektivt i forhold til å oppnå gode, varige løsninger. Sjiraffspråket er derfor også en kommunikasjonsform som søker kultur- og samfunnsendring.

 

 

Anonymkode: 5eba2...35e

<3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.2.2017 den 10.16):

Jeg leste det jeg linker til lenger ned for lenge siden, og har ikke klart å glemme det i etterkant. Tar meg selv i å lese den på nytt innimellom, eller henvise til det i passende sammenheng. 

WebPsykologen: De usedvanlige gode menneskene.

1. Den første kategorien handler om en utstråling av godhet. Her beskriver han en positiv kraft som gjennomsyrer hele personen, både i sitt privatliv og i sitt offentlige liv. I denne sammenheng nevnes sjarlataner og karismatikere som ofte lever et makeløst offentlig liv, men bærer denne fortreffligheten som en maske for å skjule et sørgelig personlig liv (Begrepet sjarlatan refererer til en bedrager, svindler, humbugmaker eller en som foregir å ha ferdigheter og kunnskaper som han eller hun ikke har). Det står altså i motsetning til den usedvanlige personligheten hvor skillet mellom det private og offentlige liv er mer gjennomsiktig.
2. Den andre kategorien handler om uselviskhet. Disse menneskene oppleves inspirerende og tillitsvekkende i kraft av deres manglende interesse for status, berømmelse eller ego-oppbyggende påskjønnelser. De arrangerer ikke sine livsprosjekter med en underliggende agenda som handler om ære og berømmelse, og et slikt fravær av egoisme er ganske bemerkelsesverdig og sjeldent rent psykologisk sett.
3. Den tredje kategorien omhandler personens nærvær. Vi har alle opplevd å omgås mennesker som på en eller annen subtil måte tapper oss for energi, egger til konflikt eller anstifter en undertone av konkurranse som gjør samværet belastende. De usedvanlige menneskene har ingen av disse karaktertrekkene som tømmer relasjonen for energi eller ansporer den i antagonistiske retninger, snarere tvert imot. Disse personene har en kvalitet som gjør at andre mennesker nyter deres nærvær uten at de klarer å sette fingeren på hva det er ved dette samværet som føles vitaliserende.
4. Den siste kategorien handler om en ekstraordinær evne i forhold til oppmerksomhet og konsentrasjon. Disse menneskene lar ikke tankene vandre i alle mulige retninger når de engasjerer seg i en samtale eller et møte, men de makter å beholde en vedvarende oppmerksomhet på sakens anliggende, noe som gjør dem i stand til å konsumere mye informasjon, de oppleves som gode lyttere, og det er selvfølgelig tillitsvekkende med personer som vier så mye oppmerksomhet til den pågjeldende sak. 

Jeg er så heldig at jeg kjenner to stykker som er sånn som dette, men det er et ganske sjeldent syn. Joda, mange kan besitte noen av disse egenskapene for det finnes MANGE forskjellige måter å være god og bra på, ikke BARE denne personligheten. Men vil gjerne fokusere på denne personlighetstypen, for den er ganske sjeldent og jeg er litt nysgjerrig på dem generelt. 

Jeg kjenner mennesker som er selvsikker og karismatisk. Men samtidig så merker man jo at det er en del ego-oppbyggende påskjønnelser og interesse for status som er ute og går! Mennesker som tar seg selv i å sitte på mer kunnskap om noe som en ikke har, utgir seg for å være dobbelt så mye bedre enn andre for å ikke vise svakhet (det der har jeg aldri opplevd, så jeg er sikkert bedre enn deg type oppførsel)... 

Jeg kjenner mennesker som engasjerer seg i deg og i samtalen. Men samtidig går det jo ofte ut på at de er mest opptatt av å fortelle om seg selv og sitt eget ståsted og det skinner fint gjennom at personen er totalt uengasjert i å egentlig se ditt ståsted eller hvordan DU opplever ting. De bare avviser ting du sier, lytter ikke, trigger til forsvar og aggrissivitet og klarer ikke å bidra med godt nok nærvær i samtalen. "Jeg forstår ikke deg, så du må jo ta helt feil og er sikkert psyko!". Altså, man ser veldig godt forskjell på innlegg her inne hvor personen har satt seg inn i situasjonen til ts eller mot-debattanten og når personen mest bare vil "komme med sitt" og "trø over med sitt". Gjerne for å fremheve sine egne egenskaper, opptre "karismatisk", legge ord i munnen på den andre og rent avvise det motparten sier.

Så har du de motsatte, som er skrevet lenger opp i de fire punktene og i linken. Men hvorfor er det så få av dem? Er det sånn at samfunnet hyller narsissister og negativitet? Fint klar over at jeg setter ting på spissen, ingen av oss er perfekte.. Men kanskje bør man huske litt mer på giraff-språket og ikke voldelig kommunikasjon, spesielt når man er på nett?

SJIRAFFSPRÅK

- ikkevoldelig kommunikasjon
- et redskap til konflikthåndtering
- når du ønsker kontakt, forståelse og empati

Ved bruk av sjiraffspråket, økes muligheten til å gjøre potensielle konflikter til konstruktive dialoger. Det blir mulig å si sin mening uten at det skaper fiendtlighet. Dette medvirker til kontakt, forståelse, medfølelse og nærhet der dette er ønskelig. Negative tankemønstre endres. Et rikere liv med økt livskvalitet kan bli resultatet for en selv og sine omgivelser.

Sjiraffspråket er en måte å kommunisere på som fungerer konflikt-dempende og kontaktskapende. Sjiraffen brukes som symbol fordi den har et stort hjerte og som ved sin lange hals har mulighet til overblikk. Språket kalles også "Ikkevoldelig Kommunikasjon", "Empatisk Kommunikasjon" og "Et språk fra hjertet". Sjiraffspråket kan anvendes i kontakt med familie, venner og på jobb. Sjiraffspråket utfordrer oss til å tenke og kommunisere med andre for å oppnå varige løsninger og relasjoner.

Marshall Rosenberg (psykolog) er grunnleggeren av denne kommunikasjonsmetoden. Han går ut fra et positivt menneskesyn, en antagelse om at mennesket i sin natur er godt, og at vi alle har mulighet til medfølelse for hverandre. Får vi det til? I hverdagen tyr vi alt for ofte til vurderinger om rett og galt, negative tanker om oss selv og andre, kombinert med følelser som frykt, sinne, skyld og skam, når vi står overfor utfordringer og problemer. Det vi da trenger, i følge Rosenberg, er å gjenopprette kontakt med vår livsenergi, dvs. kontakt med våre følelser og behov. Ofte kan vi trenge empati for å få denne kontakten. Dette danner grunnlag for å kunne gi empati til andre.

Empati gir vi når vi lytter til andres følelser og behov. Vi kan også gi empati til oss selv. Ved å uttrykke hva som skjer inni oss i stedet for hva som er galt med andre, tar vi ansvar for oss selv og blir klarere på hva som er viktig for oss. Sjiraffspråket hjelper oss slik at vi godt kan uttrykke oss med kraft og styrke om egne følelser og behov, og om hva vi ønsker annerledes, uten å angripe andre. Sjiraffspråket øker sjansen for en konstruktiv dialog der den andre ikke så lett kommer i forsvar. Ved at den andre gis frihet til å uttrykke sin opplevelse av situasjonen, øker også dennes mulighet til innlevelse og medfølelse. Begge vil dermed lettere kunne se situasjonen fra flere synsvinkler.

Sjiraffspråket bidrar derfor til å styrke hver enkelt i tillegg til styrking av relasjonen. Dette øker sannsynligheten for at man oppnår gode løsninger der alles behov blir tatt hensyn til. Bruk av dominans og maktanvendelse for å løse konflikter, innebærer en reduksjon av den annens frihet, og er ofte ikke særlig effektivt i forhold til å oppnå gode, varige løsninger. Sjiraffspråket er derfor også en kommunikasjonsform som søker kultur- og samfunnsendring.

 

 

Anonymkode: 5eba2...35e

Et nyttårsforsett?

Anonymkode: 3173d...426