"Ikke følg drømmen din"

[AnonymBruker]

Det er et innlegg jeg leste, som noen hadde lagt ut på en nettside jeg nå ikke husker helt hva heter, og denne ble spredt på facebook. Man blir altså oppfordret om å ikke følge drømmen sin, at for mange drømmer om det samme osv. Men jeg klarer bare ikke å la være. Jeg har hatt jobber i livet mitt, men etter et par uker- mnd, begynner jeg å slite med kraftig nedstemthet og spør meg "er dette det jeg skal resten av livet?" , "hva skjer videre? Når skjer det?" . Det kan også prege arbeidet mitt når jeg blir slik. Jeg er tydeligvis ikke uattraktiv på arbeidsmarkedet da mange arb.givere ringer meg. Men jeg blir barr ALdRI fornøyd! Jeg har jobbet i butikk, på eldrehjem, hadde en annen jobb hvor jeg reiste rundt i landet, vært barista, jobbet i helsekost og barnehage. Jeg ville bli psykolog, men med bare en 6'er på vitnemålet klarte jeg ikke å komme inn. Har prøvd å forbedre karakterene 3 ganger men uten hell. Jeg har akseptrt at studier ikke er noe for meg (enda isåfal) . Så...jeg vil bli vekter, flyvertinne, avdelingsleder, lokfører, pilot  sistnevnte tar jeg med en klype salt da jeg vet at studiet krever konsentrasjon.. det samme med lokfører, da de tydeligvis har en del matte. Jeg er livredd for stillstand:( 

Jeg er lei av "virkelighetsprekener" som "det er ikke så enkelt", "de fleste av oss blir ikke det " osv. Jeg drømmer ikke om å bli Hollywood kjendis altså. Jeg hater når det vanlige kjedelige stemmer. Jeg takler det bare ikke. Jeg krever på en måte at livet kommer med noe mer spennende. Jeg ble mobbet på ungdomsskolen, og ut videregående. Det gikk bedre på folkehøgskole, og på siste jobben jeg hadde fikk jeg god kontakt med noen. Men jeg finner aldri plassen min. Kanskje er det alderen. Andre på min alder har bodd i hjembyen (en liten by i norge) hele livet og jbber i butikk, bhg eller eldrehjem o.l. Altså, de som var "kule".da vi var barn og ungdom, er de som bosatte seg her i den kjedelige lille byen, tok i beste fall en bachelor på nærmeste høyskole. Jeg har allerede besøkt flere land. Er fremdeles grusomt misfornøyd.  

Noen som har opplevd å ikke bli fornøyd med sin "suksess" her? Hvordan takler du det? Jeg er 25 år, og føler meg snart utdatert. Alt er snart for sent...man er vel ikke så attraktiv etter noen få år da fordi man nørmer seg pensjonsalder.

 

Anonymkode: 5804b...e3b

[Nowayback]

.

Endret 9. mars 2017 av mann_86

[AnonymBruker]

Hei trådstarter

Har du en lidenskap, og dyrker du den lidenskapen jevnlig?

Hvis du ikke har en lidenskap: Finn den, og dyrk den hver dag. Dette gir mye glede. Om du har en lidenskap og dyrker den ofte, vil det ikke  ha så stor betydning for deg hva du jobber med.

Er det mulighet for at du kan søke en jobb der du får dyrket din lidenskap på jobben? F.eks om din lidenskap er musikk, og du har et yrke der du jobber med musikk. Mange erfarer at det er veldig godt.

Lykke til

 

 

 

Anonymkode: b95d7...2fa

[ViljaH]

Jeg tror det kommer mye an på hva drømmen din er! Jeg synes det er viktig å oppfordre unge til å velge et yrke de både kan trives med over tid, som det er realistisk å få jobb innen, og som vil gi en anstendig lønn som hjelper dem å finansiere andre private drømmer (bolig, familie, reiser, hobbyer og interesser).

Dvs at hvis du drømmer om å bli fotballstjerne, så er det statistisk sett ikke alle håpefulle som lykkes med det. Vurder talentet ditt realistisk, ta en utdannelse samtidig som du forfølger fotballdrømmen. Ikke legg alle eggene i én kurv.

Mange unge ønsker å jobbe i media. Ta med deg at veien dit krever utdannelse, kan være lang og kronglete med mye vikariater og ymse lønn. 

Skuespiller - kan bli mye lediggang mellom prosjekter og dertil ymse lønn, krever mye stå-på vilje. 

Sånn må du tenke for alle yrkene du synes høres spennende ut. Og så vurdere om det FOR DEG er verdt prisen. Ingenting faller i fanget på deg, du må selv finne ut hva drømmen din er, og skaffe den. Det er også litt av moroa! Sånn sett så skjønner du da kanskje dem som f.eks velger sykepleien; det er en motiverende jobb å ha i mange år, utdannelsen er relativt lett å kommme inn på og gjennomføre, det er mye mulighet for faglig videreutdannelse, det er relativt lett å få jobb, relativt god lønn som finansierer et fint privatliv. 

[Alice123]

Men hva er drømmen, da?

Jeg har møtt mange som drømmer om å bli sykepleier. Det er en fin drøm å ha og jobbe mot. Men jeg ville ikke oppfordret en 16 åring til å droppe ut av vgs for å satse på drømmen om å bli insta-kjendis eller blogger.

Mange har drømmer som er totalt urealistiske. Jeg mener det ikke er lurt å heie frem en generasjon med reiselivsbloggere, fashion-instagrammere, "noe med media"-folk og frilans-journalister, og fortelle dem at "du kan bli HVA DU VIL bare du vil det nok".

Jeg har hatt mange rælejobber i min tid, og gudene skal vite at jeg jobbet side om side med mange utdannede journalister, grafiske designere osv (og en overaskende mengde folk med master i statsvitenskap fra England og Australia).

Det er litt den der "don't say 'do what you love' to people living 'do what you gotta do' lives".

 

 

[herzeleid]

Leste også denne og syntes den var veldig fornuftig. Mange har urealistiske forventninger og drømmer, både når det gjelder livsvalg og konsekvenser, og da vil nok livet i større grad kunne oppleves som en serie fiaskoer. På samme måte er jeg enig med Alice over her i at det er dumt å oppfordre folk til å følge blindveier med liten sjanse for å lykkes, med mindre man virkelig har talent. 

Sistnevnte poeng irriterer meg også litt ved deler av stidueordningen, og når jeg leser studenter som er missfornøyde med at mange vil rette studietilbudet vekk fra "unyttige" fag. Det er rett og slett trist å se at noen har kastet bort flere år av livet, og spekulerer i hva slags grad de nå skal begynne på for å kunne få jobb. 

Jeg tror dette også gjelder med tanke på forhold. Du får antagelig ikke drømmepartnerer, som er ambisiøs og med bedre inntekt enn deg men som samtidig er mer enn villig til å sette egen karriære til side for din. Du får kanskje heller ikke den mest attraktive partneren om du reserverer dine mest attraktive år til å være "ung og fri". Og du får større vanskeligheter med å etablere, og "vedlikeholde", en stor familie om du nedprioriterer tid med familien, osv. Jeg tror generelt vi må være klarere på at valg har konsekvenser, og at noen dører lukkes når du velger andre. 

Endret 21. februar 2017 av herzeleid

[AnonymBruker]

5 timer siden, mann_86 skrev:

"Ikke følg drømmen din", høres ut som norsk jantelov i praksis.

Høres mer ut som en reaksjon på det vår generasjon vokste opp med og som funket ekstremt dårlig. "Alle" sa at det man ville det fikk man til, å bli eksentrisk kunstner eller berømt sangstjerne var selvsagt om man bare jobbet hardt. Men i virkeligheten er det en god dose flaks og tilfeldigheter involvert når det gjelder å lykkes, så mange falt på ræv der.

Det er viktig å være klar over at det er en god sjanse for at du mislykkes og kaster bort 3 år i søpla om ting ikke går din vei. Om man syns dette er akseptabelt: kjør på.

Anonymkode: 173e0...5b7

[fuglekvitter__]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er et innlegg jeg leste, som noen hadde lagt ut på en nettside jeg nå ikke husker helt hva heter, og denne ble spredt på facebook. Man blir altså oppfordret om å ikke følge drømmen sin, at for mange drømmer om det samme osv. Men jeg klarer bare ikke å la være. Jeg har hatt jobber i livet mitt, men etter et par uker- mnd, begynner jeg å slite med kraftig nedstemthet og spør meg "er dette det jeg skal resten av livet?" , "hva skjer videre? Når skjer det?" . Det kan også prege arbeidet mitt når jeg blir slik. Jeg er tydeligvis ikke uattraktiv på arbeidsmarkedet da mange arb.givere ringer meg. Men jeg blir barr ALdRI fornøyd! Jeg har jobbet i butikk, på eldrehjem, hadde en annen jobb hvor jeg reiste rundt i landet, vært barista, jobbet i helsekost og barnehage. Jeg ville bli psykolog, men med bare en 6'er på vitnemålet klarte jeg ikke å komme inn. Har prøvd å forbedre karakterene 3 ganger men uten hell. Jeg har akseptrt at studier ikke er noe for meg (enda isåfal) . Så...jeg vil bli vekter, flyvertinne, avdelingsleder, lokfører, pilot  sistnevnte tar jeg med en klype salt da jeg vet at studiet krever konsentrasjon.. det samme med lokfører, da de tydeligvis har en del matte. Jeg er livredd for stillstand:( 

Jeg er lei av "virkelighetsprekener" som "det er ikke så enkelt", "de fleste av oss blir ikke det " osv. Jeg drømmer ikke om å bli Hollywood kjendis altså. Jeg hater når det vanlige kjedelige stemmer. Jeg takler det bare ikke. Jeg krever på en måte at livet kommer med noe mer spennende. Jeg ble mobbet på ungdomsskolen, og ut videregående. Det gikk bedre på folkehøgskole, og på siste jobben jeg hadde fikk jeg god kontakt med noen. Men jeg finner aldri plassen min. Kanskje er det alderen. Andre på min alder har bodd i hjembyen (en liten by i norge) hele livet og jbber i butikk, bhg eller eldrehjem o.l. Altså, de som var "kule".da vi var barn og ungdom, er de som bosatte seg her i den kjedelige lille byen, tok i beste fall en bachelor på nærmeste høyskole. Jeg har allerede besøkt flere land. Er fremdeles grusomt misfornøyd.  

Noen som har opplevd å ikke bli fornøyd med sin "suksess" her? Hvordan takler du det? Jeg er 25 år, og føler meg snart utdatert. Alt er snart for sent...man er vel ikke så attraktiv etter noen få år da fordi man nørmer seg pensjonsalder.

 

Anonymkode: 5804b...e3b

Da er det vel sånn personligheten din er da, så du får nesten bare si i fra til folk at du er så lite fornøyd med tilværelsen. Jeg ville ikke latt èn setning ødelegge for det du selv ønsker å gjøre.

Endret 21. februar 2017 av fuglekvitter__

[Gjest hysj]

 

Jeg vet at Aslak Sira Myhre skrev et innlegg i Dagsavisen en eller annen gang i fjor, med tittelen: "Ikke følg drømmen din". Er det den du tenker på? 

Han var drittlei av alle som ønsket å bli kjendiser, osv., og mange virket å være enige med ham i det. Jeg tror han var generelt sett lei av alle dem som skulle uttrykke sin kreativitet via eksponering, men vi trenger jo ikke bare advokater, leger og ingeniører, heller...  

 

Hvis du er en person som trives best med å ha prøvd ut ulike yrkesretninger, så gi F i hva andre måtte mene eller tenke. Gjør det som fungerer best for deg, du opplever jo en hel masse!