Feil av meg å ville ha større plass?

[AnonymBruker]

Vi leier en knøttliten leilighet og har to felles barn + stebarn. Dårlige planløsninger, bitteliten stue og to soverom. Ikke plass til å leke og ugunstig å leke på soverom da det er i annen etasje. Barna våre er 2 og noen uker gammel, så de blir jo nødt til å dele rom etterhvert også. (ikke minst stebarn) Jeg blir gal, frustrert og vil bare reise. Samboer nekter å finne noe annet. Nekter! Står ikke akkurat på pengene heller. Er dette feil av meg? Får høre konstant at jeg er altfor kravstor ++. Går bare hvis jeg prøver å prate med han. Han ser sikkert ikke problemet siden han ikke løfter en finger innendørs, og stort sett er på jobb. Jeg er ubetalt hushjelp, men det er sikkert fordi jeg også er i mammapermisjon med lav inntekt og har vært det de to siste årene. Hjelp?! 

Anonymkode: 6da85...0fa

[FluffyJuggernaut]

Nei, syns ikke du er kravstor. Jeg skjønner deg veldig godt.

[AnonymBruker]

Du er absolutt ikke kravstor, tror de alle fleste foretrekker større plass med to eller flere barn. Har han pengeproblemer som du ikke vet om?

Anonymkode: 48cd1...be3

[Leo]

Fire barn og to soverom høres ut som en kabal som ikke kan gå opp. Det vil si alt går hvis man må, men hvis det bare er viljen det står på så er du ikke kravstor.

[AnonymBruker]

Nei men han driver selv, så er kanskje der det ligger. Usikre lønninger. Han dro inn nærmere 800k i fjor og tjener nok mer i år.. forholdet er egentlig helt elendig nå på mange forskjellige plan, men er redd for å bli gjenkjent så tør ikke skrive mer utfyllende.. Om jeg reiser sitter jeg ihvertfall med skjegget i postkassa. Eier ingenting, to små barn. Han eier alt, inkl bilen min. Er tydeligvis så frustrert at jeg spyr det ut over nett. Men har holdt det for meg selv så lenge. Aaarg

Anonymkode: 6da85...0fa

[AnonymBruker]

Du er absolutt ikke kravstor! Vi bor i 200kvm og ser etter noe større når vi venter vårt første barn. 

Hvorfor eier du ingenting av fellesboligen deres? Det er jo helt blåst! Jeg regner med at dere har vært sammen en stund før dere fikk barn? 

Anonymkode: 4741b...a8b

[AnonymBruker]

Jeg flyttet inn med han da jeg var ganske ung, rett fra mor. Han hadde alt fra før av, såklart er ting blitt byttet ut osv men da har han kjøpt og betalt. Idiotisk, i know. Men det er så klart bare materialistiske ting.. Vi har vært sammen lenge ja. 200 kvm hørtes for meg luksus ut! 

Anonymkode: 6da85...0fa

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg flyttet inn med han da jeg var ganske ung, rett fra mor. Han hadde alt fra før av, såklart er ting blitt byttet ut osv men da har han kjøpt og betalt. Idiotisk, i know. Men det er så klart bare materialistiske ting.. Vi har vært sammen lenge ja. 200 kvm hørtes for meg luksus ut! 

Anonymkode: 6da85...0fa

Dette er kanskje ikke det du vil høre, men kanskje du burde heller tenke på å kjøpe deg inn istedenfor å tenke på å flytte? Bruk det som argument for flytting fordi du vil investere i bolig og din fremtid du og. Noe annet ville jeg ikke akseptert. 

200kvm er luksus, men vi ser etter noe større for å bo der på lang sikt og plass til en storfamilie:) 

Anonymkode: 4741b...a8b

[ViljaH]

Det er ikke feil av deg å ønske deg større plass med så mange barn, men jeg synes det er feil av deg å overlate til kun han å skaffe større bolig. Hvis jeg har forstått riktig. 800 000 i lønn er ikke SÅ mye mtp dagens boligpriser hvis han samtidig koster alle utgifter på seks personer. Skjønner han blir svett da hvis han samtidig skal bære et lån på 3-5 mill.

[AnonymBruker]

At han driver selv, betyr det at han er fleksibel på hvor han er? Hvis dere bor sentralt et sted nå f.eks: har dere mulighet til å flytte mer usentralt til samme eller lavere pris, men på større areal? Kostnadsmessig burde jo noe sånt gå ut på ett..

Anonymkode: 8238b...152

[Gjest GoldenLioness]

Her burde du i det minste gå inn for samboerkontrakt. Er jo ikke riktig at dere lever sammen og har barn sammen der dere sammen har tatt valg om at du skal være hjemme med små barn og så skal du lide om han går i fra deg. 

[gullhjerte]

Jeg skjønner at du har det vanskelig og leit, og at du absolutt skal ta noen grep etterhvert i forhold til din egen økonomiske situasjon. Men du har et barn på 2 uker? Du er i såfall inne i den verste tiden av de alle (min personlige mening), med hormoner, stress, følelseskaos uten like, og verden kunne ha sett svart ut uansett hvordan livet egentlig var. Jeg har aldri opplevd panikkangst heldigvis, men var nok ganske nært noe slikt ca 2 uker etter fødsel av nr 2.

Så husk tilbake til dine argumenter før dere fikk barn inn i leiligheten (dere så sikkert for dere hvordan det hele skulle gå opp?), ring en person som du kan snakke ordentlig med så du får ut de vanskelige følelsene og ikke gjør noe drastisk før om noen måneder, minst! 

Og hvis det ikke stemmer at barnet er relativt lite så er du nødt til å gjøre noe med din egen økonomiske situasjon, så kan du bidra til å kjøpe nytt hus etterhvert. Du vil uansett ikke ha råd til en villa om du flytter for deg selv?

[AnonymBruker]

Enkleste er å få stebarn til å begynne å klage på at det er for liten plass. Evt. Få mor til stebarn til å klage på at barnet trenger et eget rom. 

Anonymkode: ed20e...2f4

[AnonymBruker]

Jeg tror du ser noe av grunnen til hvorfor han er skilt. Han respekterer ikke deg og din mening, faktisk. 

Anonymkode: 3ed03...d74