Samboer som på død og liv skal ha barna, selv når han ikke er hjemme..

[AnonymBruker]

Min samboer med barn fra før skal alltid ha barna, uansett.. Han og eks har avtale om at når noen skal bort/trenger barnevakt, så spør de hverandre først. Mor gjør dette ofte når hun skal noe. Men det gjør aldri samboer. Sånn som i helgen, så skulle vi begge to bort, mens samboer tenkte at barna kunne være hjemme alene.. Jeg sa at det ikke går, for de krangler så utrolig mye, og at det var bedre at de var hos moren så de slapp å være alene hele kvelden. Far skjønte ikke problemet med at de var hjemme før tolvåringen begynte å gråte fordi de måtte være hjemme alene lørdagskvelden. Da tvang jeg far til å spørre moren, og moren hentet barna slik at far kunne dra i 40 års dag.

Etter dette har han vert sur på meg og mener at jeg tar det som ett problem at barna er hos oss.. Han mener at jeg burde vert hjemme med barna i stedet.  Så ja, i dette tilfellet så syntes jeg det. Jeg skulle ikke i 40 års dag, bare på besøk til en venninne og kanskje på kino, men jeg syns at om jeg hadde planer, så kunne far be mor passe de, på samme måte som hun gjør. Det er da feil at jeg skulle være hjemme som barnevakt, og måtte avlyse mine planer? Eller?

I tillegg så dropper han å spørre mor om hun kan ta barna dersom han reiser bort på jobb/guttetur og lignende. Han overlater alt til meg, slik at jeg blir låst.

Anonymkode: 2ca58...bd0

[AnonymBruker]

Personlig hadde jeg stilt opp og hatt barna så sant jeg ikke skulle på noe spesielt som allerede var planlagt. Kanskje invitert en venninne hjem til meg isteden. Men alle er forskjellige. Hvis du ikke vil passe på dem så får du si til han at de bare kan være hjemme hos dere hvis han er hjemme da. Når jeg leste overskriften din så må jeg si at jeg egentlig trodde det dreide seg om at andre endte opp med å passe barna.

Anonymkode: 96d3f...54f

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Personlig hadde jeg stilt opp og hatt barna så sant jeg ikke skulle på noe spesielt som allerede var planlagt. Kanskje invitert en venninne hjem til meg isteden. Men alle er forskjellige. Hvis du ikke vil passe på dem så får du si til han at de bare kan være hjemme hos dere hvis han er hjemme da. Når jeg leste overskriften din så må jeg si at jeg egentlig trodde det dreide seg om at andre endte opp med å passe barna.

Anonymkode: 96d3f...54f

Jeg gjør dette vanligvis.. Men jeg var så klar for å komme meg ut av huset denne helgen. Og jeg sa jo fra til far tidlig i uken at han burde spørre barnas mor..

Anonymkode: 2ca58...bd0

[AnonymBruker]

Syns det er helt tullete at barna skal på samvær hos noen som ikke en gang er hjemme. Ja i ny og ne hadde jeg tilbudt å vært barnevakt hvis noe skjedde på kort varsel. Krise på jobb og den slags. Barna kommer ikke på samvær med far for å bli forlatt alene hjemme. Fars planer er heller ikke viktigere enn TS sine planer. Hun sa ifra i god tid at hun skulle møte en venninne og evt. på kino senere, og når barna har en mor som far kan spørre om å ta denne kvelden så trenger TS ikke å sitte hjemme å sture.

Anonymkode: 931db...dbb

[AnonymBruker]

Tror du ser mønsteret som muligens forårsaket at mannen din ble skilt  

Hva med å skaffe en barnevakt da? har dere vurdert?

 

Anonymkode: 49d32...001

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror du ser mønsteret som muligens forårsaket at mannen din ble skilt  

Hva med å skaffe en barnevakt da? har dere vurdert?

 

Anonymkode: 49d32...001

Haha, tenkte det samme. Han tar det som en selvfølge at TS passer på barna hans for at han skal gjøre alt mulig annet, og blir SUR når hun ikke vil avlyse planene sine? Det er så mye galt med den holdningen at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.

TS, om du ikke vil være gratis barnepasser så er ikke det noe problem. Det er hyggelig om du får et fint og nært forhold til dem og har mulighet til å passe dem innimellom om du selv vil, men det er et stort problem at han forventer det og tar det som en selvfølge. Det er hans barn og hans ansvar å f.eks. legge gutteturer til de helgene han IKKE har barna. Når det er ting som 40-årslag der han ikke bestemmer datoene selv så må han høre med mor først om det passer å bytte helg. Hvis det ikke går så kan han spørre deg pent.

Han virker som en hensynsløs far (må tvinges til å ordne med barnevakt når hans eget barn er fortvilet over å måtte være alene hjemme) og en hensynsløs partner. Er dette virkelig noen du vil bygge livet ditt med?

Anonymkode: b18d3...865

[AnonymBruker]

Dette er som å lese om min situasjon!! Min samboer bad ikke engang mor om å ta ungene når jeg fødte barnet vårt. Selv om vi har gjort det for henne hele TO ganger! Ikke en gang da jeg havnet på sykehuset litt etter fødsele med senkomplikasjoner som nesten kostet meg livet, bad far mor å ta ungene. Så det endte faktisk opp med at han forlot meg på sykehuset mens jeg fikk blodoverføring for å være med ene barnet på en aktivitet... Nevnte jeg at jeg da måtte ta meg av en nyfødt baby alene, I MENS jeg fikk blodoverføring?!

Flere ganger har vi måtte tatt i mot barna på kort varsel fordi mor ikke har hatt mulighet til å ha dem pga. Diverse årsaker. Nå i vinterferien kunne ikke mor ha dem noe ekstra (vår uke i utganspunktet, men pleier å dele på ferier) fordi hun skulle jobbe. Min samboer skal også jobbe!! Men jeg skal jo vist være hjemme fordi jeg er i permisjon... Ikke f, jeg skal dra på trening hver dag, og avtale møter med venner istedet!  

Anonymkode: ed5c5...198

[Ambador]

Dette er hvorfor jeg synes det virker som en lidelse med dine, mine og felles barn....

[Nøste~]

Jeg kjenner meg så alt for godt igjen i det du skriver, far vil ha barna mest mulig for å slippe å betale så mye i barnebidrag.

[AnonymBruker]

Det er ikke ditt barn, ergo ikke ditt problem. Det er INGEN grunn i verden til at du skal være barnevakt - og her må du sette ned foten så det virkelig kjennes. Synes det er ganske spesielt å forlange samvær når man ikke skal være sammen med barnet sitt. Hadde et lignende scenario med min x, som hadde 1 barn fra før som var hos oss annenhver helg. Han var egentlig ikke så veldig interessert i å faktisk bruke tid med barnet da h*n var på besøk, men han gleda seg SÅÅÅÅÅÅÅÅÅ mye til barnet kom og maste gjerne om det i flere dager og bygget seg opp med hvor viktig det var at han hadde samvær med barnet sitt osvosv. Problemet var at det var ikke noen sammenheng mellom gleden han uttrykte til meg (og andre rundt seg) på forhånd angående barnet og samvær, og hva han faktisk gjorde de helgene barnet var hos oss. Da satt mannen pal foran pcen sin og ville helst at barnet skulle leke alene på rommet sitt og ikke forstyrre/lage lyd, for det var så slitsomt.. Trivelige helger for barnet. Og hvis jeg ymtet frempå om at dersom du ikke vil være sammen med barnet kan h*n jo få lov å gå hjem (mor bodde veldig nært oss og barnet trivdes forståelig nok bedre der og ville ofte hjem hvis det ble for kjedelig..) så var det liksom min feil da, og jeg som ikke forstod, blabla. Er SÅ glad jeg kutta ut det forholdet, men lurer på hva slags forhold barnet og far kommer til å ha når barnet blir eldre..

Jeg har aldri avlyst noen planer fordi barnet hans skulle være hos oss, og det var en avtale vi hadde fra start hvor jeg gjorde klart at jeg er ingen barnevakt/minibank som kan brukes som det passer ham og barnets mor. Det er PAPPA barnet er der for å se, ikke stemor (eller hva jeg nå skal si at jeg var). Jeg syntes selvfølgelig barnet var flott på mange måter og likte å ta barnet med ut på ting osv., men det er ikke, har aldri vært og kommer aldri til å bli mitt barn. H*n kommer jo for å være sammen med pappaen sin. Tenk å oppleve at pappa er mer interessert i en dataskjem, et treningssenter eller whatnot annet enn sitt eget barn. Det tror jeg mange barn kjenner på når foreldre prioriterer på den måten, og da bør de heller gå litt i seg selv og erkjenne at de faktisk ikke er interesserte nok i barnet. Stemor er ikke en barnevakt pappa kan bruke for å fortsette å leke ungkar i samværsperioden sin, og dere som ikke setter ned foten har dere selv å takke. Hvorfor viser dere ikke bare med ord og handling at dere ikke godtar det? Neste gang mannen drar, ta med barnet hjem til mor. Det er ikke du som skal avlyse planene deres for et samvær med et barn som ikke er ditt. Hvis far er så lite interessert i å være sammen med barnet sitt bør han ikke ha samvær. Og du bør IKKE få barn med ham selv - tenk hvordan det blir. Grøss!! 

Anonymkode: 77a29...374

[duplexx]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er som å lese om min situasjon!! Min samboer bad ikke engang mor om å ta ungene når jeg fødte barnet vårt. Selv om vi har gjort det for henne hele TO ganger! Ikke en gang da jeg havnet på sykehuset litt etter fødsele med senkomplikasjoner som nesten kostet meg livet, bad far mor å ta ungene. Så det endte faktisk opp med at han forlot meg på sykehuset mens jeg fikk blodoverføring for å være med ene barnet på en aktivitet... Nevnte jeg at jeg da måtte ta meg av en nyfødt baby alene, I MENS jeg fikk blodoverføring?!

Flere ganger har vi måtte tatt i mot barna på kort varsel fordi mor ikke har hatt mulighet til å ha dem pga. Diverse årsaker. Nå i vinterferien kunne ikke mor ha dem noe ekstra (vår uke i utganspunktet, men pleier å dele på ferier) fordi hun skulle jobbe. Min samboer skal også jobbe!! Men jeg skal jo vist være hjemme fordi jeg er i permisjon... Ikke f, jeg skal dra på trening hver dag, og avtale møter med venner istedet!  

Anonymkode: ed5c5...198

Hvorfor er du sammen med denne mannen? :/

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er som å lese om min situasjon!! Min samboer bad ikke engang mor om å ta ungene når jeg fødte barnet vårt. Selv om vi har gjort det for henne hele TO ganger! Ikke en gang da jeg havnet på sykehuset litt etter fødsele med senkomplikasjoner som nesten kostet meg livet, bad far mor å ta ungene. Så det endte faktisk opp med at han forlot meg på sykehuset mens jeg fikk blodoverføring for å være med ene barnet på en aktivitet... Nevnte jeg at jeg da måtte ta meg av en nyfødt baby alene, I MENS jeg fikk blodoverføring?!

Flere ganger har vi måtte tatt i mot barna på kort varsel fordi mor ikke har hatt mulighet til å ha dem pga. Diverse årsaker. Nå i vinterferien kunne ikke mor ha dem noe ekstra (vår uke i utganspunktet, men pleier å dele på ferier) fordi hun skulle jobbe. Min samboer skal også jobbe!! Men jeg skal jo vist være hjemme fordi jeg er i permisjon... Ikke f, jeg skal dra på trening hver dag, og avtale møter med venner istedet!  

Anonymkode: ed5c5...198

Hvorfor ser jeg ikke "eks" foran samboer??

Jeg blir helt matt av å lese om kvinner som finner seg i mye dritt altså. Why? 

Anonymkode: 88fb2...7a7

[Rotemor]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min samboer med barn fra før skal alltid ha barna, uansett.. Han og eks har avtale om at når noen skal bort/trenger barnevakt, så spør de hverandre først. Mor gjør dette ofte når hun skal noe. Men det gjør aldri samboer. Sånn som i helgen, så skulle vi begge to bort, mens samboer tenkte at barna kunne være hjemme alene.. Jeg sa at det ikke går, for de krangler så utrolig mye, og at det var bedre at de var hos moren så de slapp å være alene hele kvelden. Far skjønte ikke problemet med at de var hjemme før tolvåringen begynte å gråte fordi de måtte være hjemme alene lørdagskvelden. Da tvang jeg far til å spørre moren, og moren hentet barna slik at far kunne dra i 40 års dag.

Etter dette har han vert sur på meg og mener at jeg tar det som ett problem at barna er hos oss.. Han mener at jeg burde vert hjemme med barna i stedet.  Så ja, i dette tilfellet så syntes jeg det. Jeg skulle ikke i 40 års dag, bare på besøk til en venninne og kanskje på kino, men jeg syns at om jeg hadde planer, så kunne far be mor passe de, på samme måte som hun gjør. Det er da feil at jeg skulle være hjemme som barnevakt, og måtte avlyse mine planer? Eller?

I tillegg så dropper han å spørre mor om hun kan ta barna dersom han reiser bort på jobb/guttetur og lignende. Han overlater alt til meg, slik at jeg blir låst.

Anonymkode: 2ca58...bd0

Hvorfor blander du deg i det hele tatt?

Hvorfor gjør du deg selv til slave i eget hus? Hans barn hans ansvar.

[Gjest Den Lille Heksa]

Høres ut for meg som om han tok lite ansvar når han bodde sammen med henne, og dekker over at han fortsatt tar lite ansvar nå ved å overlate barna til deg. Hvis du nektet å passe dem, måtte han enten gjøre det selv eller spørre mor om hun kan gjøre det. Han har fortsatt litt å gå på hos deg, så derfor overlater han dem til deg. Mor hadde nok blitt forbanna.

Og guttetur forresten, når han er far...?

[AnonymBruker]

9 timer siden, duplexx skrev:

Hvorfor er du sammen med denne mannen? :/

Det ser så ille ut fra utsiden også ja? Uff... Nei, si det! Jeg har prøvd å gå mange ganger, men det er så vanskelig. To små barn og lite inntekt. Aner ikke hvordan jeg skal klare meg. Bil har jeg heller ikke. Eller Dvs. Han kjøpte en bil som jeg disponerer og jeg endte opp med å selge min som da ble overflødig...

Anonymkode: ed5c5...198

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det ser så ille ut fra utsiden også ja? Uff... Nei, si det! Jeg har prøvd å gå mange ganger, men det er så vanskelig. To små barn og lite inntekt. Aner ikke hvordan jeg skal klare meg. Bil har jeg heller ikke. Eller Dvs. Han kjøpte en bil som jeg disponerer og jeg endte opp med å selge min som da ble overflødig...

Anonymkode: ed5c5...198

Har du fortsatt pengene du fikk for bilen? Begynn å spare nå og forbered deg på brudd slik at du har litt til å kjøpe deg en ny bil, leilighet osv. Du kan jo også samtidig prøve å jobbe med forholdet selvfølgelig, men det virker kanskje som at det bare er et spørsmål om tid før nok er nok. Det er mange som klarer seg med lite, det er tøft men det går. Om det kun er det praktiske som står i veien vil jeg tro at det er bedre å ha det litt trangt enn å leve mange år til i et dårlig forhold.

Anonymkode: b18d3...865

[Ruccula]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er som å lese om min situasjon!! Min samboer bad ikke engang mor om å ta ungene når jeg fødte barnet vårt. Selv om vi har gjort det for henne hele TO ganger! Ikke en gang da jeg havnet på sykehuset litt etter fødsele med senkomplikasjoner som nesten kostet meg livet, bad far mor å ta ungene. Så det endte faktisk opp med at han forlot meg på sykehuset mens jeg fikk blodoverføring for å være med ene barnet på en aktivitet... Nevnte jeg at jeg da måtte ta meg av en nyfødt baby alene, I MENS jeg fikk blodoverføring?!

Flere ganger har vi måtte tatt i mot barna på kort varsel fordi mor ikke har hatt mulighet til å ha dem pga. Diverse årsaker. Nå i vinterferien kunne ikke mor ha dem noe ekstra (vår uke i utganspunktet, men pleier å dele på ferier) fordi hun skulle jobbe. Min samboer skal også jobbe!! Men jeg skal jo vist være hjemme fordi jeg er i permisjon... Ikke f, jeg skal dra på trening hver dag, og avtale møter med venner istedet!  

Anonymkode: ed5c5...198

Jeg må bare spørre...hvorfor gidder du å få barn med en sånn mann?

Hadde min mann forlatt meg på sykehuset med senkomplikasjoner så hadde det vært kroken på døra for meg! Det hadde vært utilgivelig!

Enkelte damer finner seg i alt for mye.. Dere må sette ned foten! 

[AnonymBruker]

Skal du bo sammen med en mann som har barn fra før, må du tilpasse deg rammene i familien. Kanskje du neste gang ikke lager avtaler når du vet at han er invitert på noe? Samarbeid kalles det... 

Anonymkode: e882c...6a9

[Søgni]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skal du bo sammen med en mann som har barn fra før, må du tilpasse deg rammene i familien. Kanskje du neste gang ikke lager avtaler når du vet at han er invitert på noe? Samarbeid kalles det... 

Anonymkode: e882c...6a9

Nja. Har man barn, så må man tilpasse seg disse rammene når man planlegger hva annet man skal dra på, vil jeg heller si. Å pålegge en stemor ansvaret for hensynet til "rammene i familien", særlig når det er et mønster i dette hvor far ikke tar ansvaret sitt, er både urettferdig og feil. 

[AnonymBruker]

Da jeg bodde sammen med en mann med barn fra før hadde vi barna 50/50. Noen ganger var det ting som skjedde, som gjorde at han skulle bort en kveld eller en helg. Jeg syns det var greit at barna fikk en stabilitet, og at de likevel skulle føle at de hadde et hjem hos oss, så da var de hos meg. Jeg ser ærlig talt ikke problemet, så lenge det ikke er hver gang.

Når dere skal være så strie på dette - vil ikke barna bare føle seg som en ulempe for foreldrene? "Nei, du skjønner at dere barn skal være hos meg i helgen, så jeg kan ikke være med å feire onkel Knuts 40-årslag. Får heller være med på 50-årslaget".

Anonymkode: 7357f...e71