"Gode bestevenner igjen" ... ???

[Persephone]

Jeg er klar over at jeg kommer til å høres ut som et grusomt menneske når jeg skriver dette, men dette er noe som har vært veldig vanskelig for meg i mange år. Jeg skriver dette i frustrasjon og rådvillhet, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre når det kommer til ei jente som alltid har sett på meg som sin beste venn, mens jeg ikke føler jeg klarer å connecte på noen måte.

Så jeg tror jeg må begynne med litt bakgrunn:

Vi var veldig gode vennner tidlig på barneskolen. Pleide å leke sammen hele tiden og være med hverandre hjem etter skolen. Men så da vi ble litt eldre, typ femte klasse eller noe sånt, følte jeg at vi hadde vokst veldig fra hverandre. Jeg hadde ingen interesse av å være med henne, men jeg syntes det var vanskelig å forklare det til henne. Hun ringte ofte og spurte om vi skulle finne på noe, og jeg kom med unnskyldninger for hvorfor jeg ikke kunne. Jeg burde vel egentlig bare forklart henne det med en gang, men det klarte jeg da ikke. Så hadde vi ikke noe særlig kontakt på et par år.

Men da vi gikk i niende klasse ble jeg kjent med det som skulle bli kjæresten min gjennom henne, og det ble naturlig å være rundt henne igjen. Jeg regnet oss ikke som så veldig gode vennner, men vi var da en liten gjeng med meg, dama, hun og ei jente til. Sånn sett var det veldig koselig, men vi pleide ikke å finne på noe etter skolen slik vi gjorde tidligere.

På vgs begynte vi på skoler på forskjellige linjer og forskjellig side av byen fra hverandre. Vi hadde mye mindre kontakt, siden vi ikke hadde noe bindeledd med at vi var i felles vennegjeng lenger. Vi hadde kun kontakt en gang i blant da hun tok kontakt med meg. Ofte kunne hun sende meg en melding og spørre om hvordan det gikk. Det var veldig tydelig at hun bare sendte melding for at hun ville at jeg skulle spørre henne om hvordan det gikk og så sende meg en lang rant om livet sitt. Siden dette har vi kanskje møttes en gang i halvåret, alltid etter hennes forslag og at jeg ikke følte jeg kunne si nei enda en gang. På et punkt merka hun også at jeg sa nei hele tia, og sa at det virket som om jeg prøvde å unngå henne. Det var vel en kombinasjon av det og at jeg hadde ekstremt mye å gjøre pga skole.

I fjor hadde jeg en stor utblåsning over sms. Jeg var lei av at hun kalte meg bestevenn og at hun virkelig trodde vi var så nære. Jeg har hele tiden håpet at hun skal ta hintet og forstå hvor ensidig kontakten vår faktisk er. At hun skal forstå at det bare er hun som sender meldinger og maser på at vi må finne på noe, og at det bare er hun som mener vi er bestevenner. Jeg fortalte henne at jeg syntes det var ganske feil å kalle oss bestevenner, og at jeg hadde mange mennesker jeg satt før henne. At da jeg var gjennom mine tyngste deprimerte perioder hadde hun vært den siste personen jeg ville kontaktet. Jeg håpet på at det ville være det, og at hun ville forså tegninga.

Men neida. Hun sendte meg meldinger og forklarte hvordan hun ser på meg som sin beste venninne, og at jeg er den personen hun kan si alt til. Dette er noe jeg syns er veldig rart når vi snakker sammen toppen fire ganger i året. Men hun håpet vi kunne bli "gode bestevenner igjen", og etter det har det vært som at hele greia aldri skjedde.

Vi har tilfeldigvis møttes et par ganger etter det i situasjoner det ikke er mulig å ikke hilse. Som for eksempel på treningssenteret forrige fredag. Da oppfører hun seg som at vi ser hverandre hele tiden og er kjempegode venner, og omtrent inviterer seg selv hjem til meg. Takk gud for at jeg var opptatt og hadde ting å gjøre den dagen, men nå vurderer jeg å droppe den treninga i redsel for å treffe på henne igjen. Jeg vil ikke at hun skal tro vi er enda bedre venner enn hun allerede tror.

For meg føles hele vennskapet veldig påtvunget. Hun er hyggelig, men jeg har ingen interesse av å være med henne. Det føles så tomt og meningsløst. Hun er som et familiemedlem jeg er nødt til å sosialisere med et par ganger i året, men ellers har vi ingen dypere kontakt og jeg føler alltid jeg må sensurere meg når jeg er rundt henne så hun ikke skal misforstå eller henge seg veldig opp i noe jeg sier.  Vennskapet er veldig ensidig, der hun ønsker å ha meg som en bestevenn, mens jeg ikke klarer å forholde meg til henne i det hele tatt. Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre, men det er forferdelig slitsomt å skulle holde oppe en maske og late som vi er venner hver gang vi møtes, og også disse påtvungede møtene en gang av og til. Jeg vil virkelig ikke såre henne, men det virker nesten som det er den eneste måten jeg kan ende vennskapet på er ved å gjøre noe eller si noe som virkelig kommer til å knuse henne. Men på den andre siden orker jeg ikke late som om vi er venner nå som jeg har prøvd å "bli kvitt" henne i over ti år. Jeg er frustrert og lei og trenger sårt råd.

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen, bare ikke over så lang tid. Har og en venninne som ser på meg som en av hennes bestesvenner. Hun er en av de snilleste jeg vet om, men hun er ikke utviklet på samme plan som jeg er og vi er totalt forskjellige. Trenger jeg råd ol er hun den siste jeg tar kontakt med nettop pga hun har ingen erfaring med livet, 36 år, bor hjemme, aldri hatt kjæreste og ingen erfaring med problematikk. Hun gir meg ingenting og er ofte sjalu hvis jeg ikke kommenterer/liker ting på face men har gjort det med andre. Noe jeg ikke engang tenker over. Alt hun kan snakke om er bare jobb. 

Forskjell på min og din er at hun tar hintet. Hører lite fra henne og det dabber mer og mer av. 

Det er jo synd, men er bare slik det er. Jeg kan godt være venner med henne, treffe hun og gå turer ol, men ikke på det planet hun ønsker. 

Anonymkode: fce10...99e

[AnonymBruker]

1 time siden, Persephone skrev:

Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre, men det er forferdelig slitsomt å skulle holde oppe en maske og late som vi er venner hver gang vi møtes, og også disse påtvungede møtene en gang av og til. Jeg vil virkelig ikke såre henne, men det virker nesten som det er den eneste måten jeg kan ende vennskapet på er ved å gjøre noe eller si noe som virkelig kommer til å knuse henne. Men på den andre siden orker jeg ikke late som om vi er venner nå som jeg har prøvd å "bli kvitt" henne i over ti år. Jeg er frustrert og lei og trenger sårt råd.

Det virker som du hater henne og at hun omtrent forpester luften din? Hater er et sterkt ord, men når jeg leser det du skriver, så oppfører du deg som om du ikke kan fordra henne, og du snakker om henne som om hun er en igle som suger energi fra deg. ER det virkelig så ille? 

Hvordan fungerer du sosialt sett på jobb eller skole da? Du vet at det er nødvendig å kunne forholde seg til noen selv om du ikke digger personligheten deres?

Anonymkode: bfc98...fe4

[Persephone]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg veldig igjen, bare ikke over så lang tid. Har og en venninne som ser på meg som en av hennes bestesvenner. Hun er en av de snilleste jeg vet om, men hun er ikke utviklet på samme plan som jeg er og vi er totalt forskjellige. Trenger jeg råd ol er hun den siste jeg tar kontakt med nettop pga hun har ingen erfaring med livet, 36 år, bor hjemme, aldri hatt kjæreste og ingen erfaring med problematikk. Hun gir meg ingenting og er ofte sjalu hvis jeg ikke kommenterer/liker ting på face men har gjort det med andre. Noe jeg ikke engang tenker over. Alt hun kan snakke om er bare jobb. 

Forskjell på min og din er at hun tar hintet. Hører lite fra henne og det dabber mer og mer av. 

Det er jo synd, men er bare slik det er. Jeg kan godt være venner med henne, treffe hun og gå turer ol, men ikke på det planet hun ønsker. 

Anonymkode: fce10...99e

Ja, det er fryktelig vanskelig. Nå er vi bare 20 da, men hun mangler også erfaring og er vanskelig å relatere til. Hun er jo hyggelig, men det er slitsomt i lengden når man hverken føler seg forstått eller sett av ei som kaller deg sin beste venninne.

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det virker som du hater henne og at hun omtrent forpester luften din? Hater er et sterkt ord, men når jeg leser det du skriver, så oppfører du deg som om du ikke kan fordra henne, og du snakker om henne som om hun er en igle som suger energi fra deg. ER det virkelig så ille? 

Hvordan fungerer du sosialt sett på jobb eller skole da? Du vet at det er nødvendig å kunne forholde seg til noen selv om du ikke digger personligheten deres?

Anonymkode: bfc98...fe4

Jeg skjønner godt at det virker som om jeg hater henne, men det er nok det mange år med påtvunget vennskap har ført til. Jeg hadde ikke hatt noe imot å se på henne som en bekjent eller en venn, men hun er ikke noe mer enn det, slik som hun mener. Det er rett og slett slitsomt i lengden å prøve å opprettholde noe som ikke er der. Hun er hyggelig og jeg kan forholde meg til henne på et vennskapelig nivå, men det virker bare som at for henne så er det ingen annen mulighet enn å være bestevenner og fortrolige med hverandre.

[AnonymBruker]

47 minutter siden, Persephone skrev:

Jeg skjønner godt at det virker som om jeg hater henne, men det er nok det mange år med påtvunget vennskap har ført til. Jeg hadde ikke hatt noe imot å se på henne som en bekjent eller en venn, men hun er ikke noe mer enn det, slik som hun mener. Det er rett og slett slitsomt i lengden å prøve å opprettholde noe som ikke er der. Hun er hyggelig og jeg kan forholde meg til henne på et vennskapelig nivå, men det virker bare som at for henne så er det ingen annen mulighet enn å være bestevenner og fortrolige med hverandre.

 

Jeg tror du må enten se på deg selv, eller kutte henne ut helt, spesielt om du har utblåsninger elelr ignorerer henne, unngår henne, fryser henne ut osv. Ikke tving deg selv til å omgås henne når du ikke greier å være trivelig. Det er ikke fair. Det er mulig at jenta har problemer med å lese sosiale koder, og dermed ikke skjønner deg. Det kan være derfor at du ikke takler henne også. Du synes ikke det hørest ut som du er hennes venn.

Anonymkode: bfc98...fe4

[Persephone]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg tror du må enten se på deg selv, eller kutte henne ut helt, spesielt om du har utblåsninger elelr ignorerer henne, unngår henne, fryser henne ut osv. Ikke tving deg selv til å omgås henne når du ikke greier å være trivelig. Det er ikke fair. Det er mulig at jenta har problemer med å lese sosiale koder, og dermed ikke skjønner deg. Det kan være derfor at du ikke takler henne også. Du synes ikke det hørest ut som du er hennes venn.

Anonymkode: bfc98...fe4

Ja, det er akkurat dette jeg har prøvd på. Det kan være jeg ikke klarte å få det frem spesielt godt i hovedinnlegget, men jeg har prøvd å slutte å omgås henne i mange år uten at hun skjønner tegninga. Jeg er hyggelig med henne på samme måte som jeg ville vært med andre jeg var venner med på barneskolen, men det virker som om hun tolker det helt annerledes. Hadde det vært snakk om en tur på kafé en gang i blant for å snakke om hvordan det går hadde det vært greit, men jeg syns ikke det er greit når hun inviterer seg selv hjem til meg etter trening.

[AnonymBruker]

Hvorfor sier du ikke alt dette til henne i klartekst? Hinting og skrive om dette på KG får jo ikke henne til å forstå hva du synes om henne.

Anonymkode: a2df1...a5f

[AnonymBruker]

2 timer siden, Persephone skrev:

Ja, det er akkurat dette jeg har prøvd på. Det kan være jeg ikke klarte å få det frem spesielt godt i hovedinnlegget, men jeg har prøvd å slutte å omgås henne i mange år uten at hun skjønner tegninga. Jeg er hyggelig med henne på samme måte som jeg ville vært med andre jeg var venner med på barneskolen, men det virker som om hun tolker det helt annerledes. Hadde det vært snakk om en tur på kafé en gang i blant for å snakke om hvordan det går hadde det vært greit, men jeg syns ikke det er greit når hun inviterer seg selv hjem til meg etter trening.

Ok..Kansje hun er mildt tilbakestående?

Hvor gammel er dere? 

Det er ikke verdens undergang å miste kontakt med en venn. Tror det kommer til å gå helt greit at du kutter henne ut. 

Anonymkode: bfc98...fe4

[Persephone]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok..Kansje hun er mildt tilbakestående?

Hvor gammel er dere? 

Det er ikke verdens undergang å miste kontakt med en venn. Tror det kommer til å gå helt greit at du kutter henne ut. 

Anonymkode: bfc98...fe4

Tidlig i 20-årene. Jeg kjenner henne nok ikke godt nok til å vite hvordan de sosiale ferdighetene hennes er rundt andre, men når jeg snakker med eksen som var i samme vennegjeng da vi var yngre hører jeg også en del rare ting. Hun har ikke noen forståelse for at ikke alle andre har like god råd som det hun/foreldrene hennes har, og forstår ikke at det ikke bare er å prioritere annerledes for å ha råd til å dra på kino.

Jeg tenker på akkurat samme måte. Gjennom livet vil man miste noen venner, og man får andre. Sånn er det, og man trenger ikke holde på alle. De som har vært bestevennen din i tredjeklasse på barneskolen, trenger ikke være det resten av livet. Akk.

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Persephone skrev:

Tidlig i 20-årene. Jeg kjenner henne nok ikke godt nok til å vite hvordan de sosiale ferdighetene hennes er rundt andre, men når jeg snakker med eksen som var i samme vennegjeng da vi var yngre hører jeg også en del rare ting. Hun har ikke noen forståelse for at ikke alle andre har like god råd som det hun/foreldrene hennes har, og forstår ikke at det ikke bare er å prioritere annerledes for å ha råd til å dra på kino.

Jeg tenker på akkurat samme måte. Gjennom livet vil man miste noen venner, og man får andre. Sånn er det, og man trenger ikke holde på alle. De som har vært bestevennen din i tredjeklasse på barneskolen, trenger ikke være det resten av livet. Akk.

ok, da er dere umodne begge to. (sier det ikke for å være ekkel, alle er umodne en gang)

Mulig hun er mildt tilbakestående eller har noe annet som gjør at hun ikke er som alle andre. Eller, jeg mener det er rimelig sikkert at hun har det. Så husk det, det er ikke hennes feil. og prøv å kommuniser med henne. "Nei, jeg har ikke lyst."

Anonymkode: bfc98...fe4

[Zenobia]

7 timer siden, Persephone skrev:

For meg føles hele vennskapet veldig påtvunget. Hun er hyggelig, men jeg har ingen interesse av å være med henne. Det føles så tomt og meningsløst. Hun er som et familiemedlem jeg er nødt til å sosialisere med et par ganger i året, men ellers har vi ingen dypere kontakt.. det er forferdelig slitsomt å skulle holde oppe en maske og late som vi er venner hver gang vi møtes,

Jeg leser deg dithen at du ikke hinter til henne lenger, og hvis en utblåsning  virkelig ikke gjorde susen, kan å omformulere det ovenstående til henne kanskje være sterk nok medisin?

"Du er hyggelig, men vi har vokst fra hverandre. Vi kommuniserer ikke på samme plan, og jeg blir sliten av å skulle holde opp en maske og late som om vi er sjelevenner hver gang vi møtes. For meg føles dette vennskapet veldig påtvunget, for vi har igrunnen ingen egentlig dypere kontakt. Det er trist at du ikke oppfatter dette selv, og jeg beklager om du føler det såret av at jeg er så direkte. Jeg avslutter nå dette vennskapet fra min side, og ønsker deg alt godt videre."

Det sagt, dere er begge veldig unge. Det er et ordtak som heter: "Gamle venner tar lang tid å få". Kan det være at dere om ti år er mer i synk, eller er du sikker på at deres veier kommer til å gå i ulike livsretninger? Har dere veldig ulike verdier og mål?

Er hun selvsentrert? Uselvstendig? Handler det om at du føler du må bekrefte henne og være enig med henne, mens du innvendig er uenig? Du er ikke en sånn som jatter med? Noen mennesker synes det er deilig med en som bekrefter dem, og det kan jo forklare hvorfor hun søker ditt selskap?

Jeg bare gjetter her. Klarer du å være helt konkret, kan det være at dere kan ha en mer balansert kontakt. Folk utvikler seg gjennom livet.

Du trenger ikke å svare i tråden på spørsmålene. Om du ved å analysere hvorfor du oppfatter henne som slitsom å være sammen med, kan det blir mer klart for deg selv hvorfor du ikke ønsker henne i livet ditt

[Persephone]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

ok, da er dere umodne begge to. (sier det ikke for å være ekkel, alle er umodne en gang)

Mulig hun er mildt tilbakestående eller har noe annet som gjør at hun ikke er som alle andre. Eller, jeg mener det er rimelig sikkert at hun har det. Så husk det, det er ikke hennes feil. og prøv å kommuniser med henne. "Nei, jeg har ikke lyst."

Anonymkode: bfc98...fe4

Mhm, det er jeg klar over. Jeg er nok ikke gammel nok til å vite hvor umoden jeg er enda.

2 timer siden, Zenobia skrev:

Jeg leser deg dithen at du ikke hinter til henne lenger, og hvis en utblåsning  virkelig ikke gjorde susen, kan å omformulere det ovenstående til henne kanskje være sterk nok medisin?

"Du er hyggelig, men vi har vokst fra hverandre. Vi kommuniserer ikke på samme plan, og jeg blir sliten av å skulle holde opp en maske og late som om vi er sjelevenner hver gang vi møtes. For meg føles dette vennskapet veldig påtvunget, for vi har igrunnen ingen egentlig dypere kontakt. Det er trist at du ikke oppfatter dette selv, og jeg beklager om du føler det såret av at jeg er så direkte. Jeg avslutter nå dette vennskapet fra min side, og ønsker deg alt godt videre."

Det sagt, dere er begge veldig unge. Det er et ordtak som heter: "Gamle venner tar lang tid å få". Kan det være at dere om ti år er mer i synk, eller er du sikker på at deres veier kommer til å gå i ulike livsretninger? Har dere veldig ulike verdier og mål?

Er hun selvsentrert? Uselvstendig? Handler det om at du føler du må bekrefte henne og være enig med henne, mens du innvendig er uenig? Du er ikke en sånn som jatter med? Noen mennesker synes det er deilig med en som bekrefter dem, og det kan jo forklare hvorfor hun søker ditt selskap?

Jeg bare gjetter her. Klarer du å være helt konkret, kan det være at dere kan ha en mer balansert kontakt. Folk utvikler seg gjennom livet.

Du trenger ikke å svare i tråden på spørsmålene. Om du ved å analysere hvorfor du oppfatter henne som slitsom å være sammen med, kan det blir mer klart for deg selv hvorfor du ikke ønsker henne i livet ditt

Takk, dette satte ting litt mer i perspektiv. Jeg vet jo ikke hvordan ting er om ti år, men jeg vet hvordan ting er nå og jeg vet hvordan ting var for femten år siden da jeg først møtte henne.

[AnonymBruker]

Jeg har også en sånn venninne. Vi er i 30 årene, hun har aldri hatt kjæreste, hun har ikke utdannelse, har en jobb som hun er mer sykemeldt fra enn hva hun faktisk er på jobb, hun bor med sin mor som er alkoholiker. Vennskapet vårt gir meg ingenting, men jeg sliter med å kutte henne ut fordi jeg synes synd på henne. Problemet er at vi er en stor jentegjeng hvor alle inviteres i bursdager osv, der er hun også. Derfor kan jeg aldri si at jeg ikke vil fortsette vennskapet, men fortsette å prøve å fade henne ut av livet mitt og håpe at hun en dag skjønner at vi ikke er bestevenner lengre. 

Anonymkode: 5f5e2...281

[Persephone]

På 22.2.2017 den 12.15, AnonymBruker skrev:

Jeg har også en sånn venninne. Vi er i 30 årene, hun har aldri hatt kjæreste, hun har ikke utdannelse, har en jobb som hun er mer sykemeldt fra enn hva hun faktisk er på jobb, hun bor med sin mor som er alkoholiker. Vennskapet vårt gir meg ingenting, men jeg sliter med å kutte henne ut fordi jeg synes synd på henne. Problemet er at vi er en stor jentegjeng hvor alle inviteres i bursdager osv, der er hun også. Derfor kan jeg aldri si at jeg ikke vil fortsette vennskapet, men fortsette å prøve å fade henne ut av livet mitt og håpe at hun en dag skjønner at vi ikke er bestevenner lengre. 

Anonymkode: 5f5e2...281

Uff, nå føler jeg meg heldig. Jeg har heldigvis ikke så mange felles venner med min "venninne", så det blir ikke til at vi er sammen utenom når hun har mast på meg om å finne på noe så mange ganger at jeg føler jeg ikke kan si nei lenger. Men hvordan er hun her med deres felles venner? Er det bare deg hun ser på som sin beste venninne, eller er hun likedan med de andre også?

Hun venninna mi sendte meg forresten en melding midt på natten her forleden, som jeg ikke så før morgenen etterpå. Så da tenkte jeg at jeg skulle gjøre akkurat sånn som hun pleier å gjøre når hun sender meg meldinger: Jeg snakket kun om meg selv og hva jeg hadde gjort den siste tia. Det virka som om hun mista interesser etter hvert da hun ikke fikk kommet med noe, og hun bare sluttet å svare. Litt usikker på om hun forsto poenget eller ikke. Annet enn det har jeg ikke snakket med henne.

[AnonymBruker]

10 timer siden, Persephone skrev:

Uff, nå føler jeg meg heldig. Jeg har heldigvis ikke så mange felles venner med min "venninne", så det blir ikke til at vi er sammen utenom når hun har mast på meg om å finne på noe så mange ganger at jeg føler jeg ikke kan si nei lenger. Men hvordan er hun her med deres felles venner? Er det bare deg hun ser på som sin beste venninne, eller er hun likedan med de andre også?

Hun venninna mi sendte meg forresten en melding midt på natten her forleden, som jeg ikke så før morgenen etterpå. Så da tenkte jeg at jeg skulle gjøre akkurat sånn som hun pleier å gjøre når hun sender meg meldinger: Jeg snakket kun om meg selv og hva jeg hadde gjort den siste tia. Det virka som om hun mista interesser etter hvert da hun ikke fikk kommet med noe, og hun bare sluttet å svare. Litt usikker på om hun forsto poenget eller ikke. Annet enn det har jeg ikke snakket med henne.

Jeg synes du bør bryte kontakt med henne. Du gjør henne ingen tjeneste av å late som du er en venninne, når du kommer hit på kg og skriver alt annet enn å være dette, at hun er plagsom osv. Vær real og avslutt det. Så slipper hun kaste bort tid på deg og innse senere at det hele var fake, og kanskje finne en som virkelig bryr seg, og så slipper du henne også. Du er feig mao som lar dette holde på. Noen ganger må vi ta vanskelige valg og gjøre vanskelige ting fordi vi vet at til syvende og sist så er dette det riktige og hederlige å gjøre.

Du kan feks. Ghoste henne, om hun ikke skjønner tegninga ellers, blokker nummeret hennes. Før du gjør det sier du st dere har vokst fra hverandre og at du ikke føler et nært vennskap til henne lenger.

Anonymkode: 4e08f...fb2

[Persephone]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du bør bryte kontakt med henne. Du gjør henne ingen tjeneste av å late som du er en venninne, når du kommer hit på kg og skriver alt annet enn å være dette, at hun er plagsom osv. Vær real og avslutt det. Så slipper hun kaste bort tid på deg og innse senere at det hele var fake, og kanskje finne en som virkelig bryr seg, og så slipper du henne også. Du er feig mao som lar dette holde på. Noen ganger må vi ta vanskelige valg og gjøre vanskelige ting fordi vi vet at til syvende og sist så er dette det riktige og hederlige å gjøre.

Du kan feks. Ghoste henne, om hun ikke skjønner tegninga ellers, blokker nummeret hennes. Før du gjør det sier du st dere har vokst fra hverandre og at du ikke føler et nært vennskap til henne lenger.

Anonymkode: 4e08f...fb2

Det er akkurat dette jeg kom hit for å få hjelp til hvordan jeg skal gjøre. Jeg har prøvd det jeg kan, men hun har ikke forstått tegninga nå etter mange mange år. Jeg har aldri kontakt med henne og jeg foreslår aldri å finne på noe. Det er kun hvis hun tar kontakt eller vi tilfeldigvis møtes at vi snakker. Jeg er vel kanskje feig, men jeg ønsker heller ikke å såre henne. Men det ser vel egentlig ut som om det er det jeg må gjøre.

Hvis du har noen forslag til hvordan jrg kan gjøre dette setter jeg ekstremt stor pris på det!