Vi har diskutert på jobb og blir ikke enig

[AnonymBruker]

Hvis en person har feks bipolar lidelse igjennom flere år, noe som i seg selv er svært slitsomt, men ikke dødelig i seg selv.

Etter mange år orker ikke den personen å leve med sykdommen lenger og tar livet sitt.

Personen dør pga at han ikke orket sykdommen lenger, rett og slett avslutter livet selv. Det jeg mener er at han døde ikke av bipolar lidelse, men valgte å avslutte pga plagene ved sykdommen.

Noen kolleger er helt uenig med meg. De mener han døde av sykdommen, selv om disse personene kan få medisinsk og psykologisk hjelp og kunne levd med dette til de døde av alderdom.

------------

En person som feks blir lam fra livet og ned dør ikje av det. Samtidig kan livet til den personen ha blitt så forringet at han velger å avslutte livet sitt pga begrensningene han har fått etter lammelsen. Lammelsen er jo ikke heller dødelig på lik linje med bipolar lidelse.

Hvem av oss har egentlig rett. Jeg mener av to av de eksemplene så er ingen sv sykdommene dødelige, men at de kan VELGE å ta livet sitt pga plagene av sykdommen.

Anonymkode: 6f632...543

[Gjest HEB1234]

.

Endret 29. desember 2020 av HEB1234

[AnonymBruker]

Jeg er enig med deg. En bipolar lidelse kan være utløsende faktor, men ikke årsaken til dødsfallet.

Selvmordet er årsaken til dødsfallet. For at bipolar lidelse skulle være årsaken måtte det være en kausalitet mellom sykdommen og dødsfallet.

Og skal man analysere dette, kan det godt være at den bipolare lidelsen er årsaken til en depresjon som igjen er årsak til et selvmord som er årsaken til døden. Altså er det en årssaksammenheng, slik alt henger sammen med alt (the butterfly effect), men ingen direkte kausalitet, og dermed kan den begrepsmessig heller ikke sies å være årsaken til. 

Og man skal ikke glemme at det kan være mange utløsende faktorer som har virket sammen. Så selv om biopolar lidelse kan være en utløsende faktor, er det umulig å si hvor stor betydning den har hatt i samspill med andre utløsende faktorer, som ikke kan ses like klart, men som likefult er der. 

Anonymkode: 5bd83...a11

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig med deg. En bipolar lidelse kan være utløsende faktor, men ikke årsaken til dødsfallet.

Selvmordet er årsaken til dødsfallet. For at bipolar lidelse skulle være årsaken måtte det være en kausalitet mellom sykdommen og dødsfallet.

Og skal man analysere dette, kan det godt være at den bipolare lidelsen er årsaken til en depresjon som igjen er årsak til et selvmord som er årsaken til døden. Altså er det en årssaksammenheng, slik alt henger sammen med alt (the butterfly effect), men ingen direkte kausalitet, og dermed kan den begrepsmessig heller ikke sies å være årsaken til. 

Og man skal ikke glemme at det kan være mange utløsende faktorer som har virket sammen. Så selv om biopolar lidelse kan være en utløsende faktor, er det umulig å si hvor stor betydning den har hatt i samspill med andre utløsende faktorer, som ikke kan ses like klart, men som likefult er der. 

Anonymkode: 5bd83...a11

Jeg samstemmer i det du sier, men mener "butterfly effetct" er litt upresist.

TS sin problemstilling handler mer om det som kalles "spuriøs sammenheng".

Men som sagt, ellers er jeg enig med deg.

Anonymkode: 9ecaf...5a8

[Gjest pelikanen]

Enig med deg. Livet ble vanskelig pga sykdom. Døde ikke av sykdommen,men følgene

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg samstemmer i det du sier, men mener "butterfly effetct" er litt upresist.

TS sin problemstilling handler mer om det som kalles "spuriøs sammenheng".

Men som sagt, ellers er jeg enig med deg.

Anonymkode: 9ecaf...5a8

Ja ser den. Sommerfugleffekten var nok ikke helt det jeg tenkte på. Spuriøs sammenheng, eller tredjevariabel, var nok det jeg mente. 

Anonymkode: 5bd83...a11

[AnonymBruker]

Jeg kan være med på at sykdommen er indirekte årsak til dødsfallet, men ikke mer.

Anonymkode: 62b80...ced

[Frøkensina]

Selvfølgelig kan bipolaritet være direkte årsak til selvmord akkurat som annen alvorlig depresjon. Hjernen/psyken endrer seg ved alvorlig depresjon (biokjemisk og tankemessig), alt ser svart ut og gjør utrolig vondt -det er sykdommen og ikke personen i seg selv som styrer tankene.

[AnonymBruker]

Dette er jo egentlig bare et semantisk spørsmål, sånn for de fleste av oss. Det handler vel igrunn mest om hvor på en og samme skala man befinner seg rent språklig.

Jeg tror de fleste av oss er enige med deg i at det kanskje er litt voldsomt å si at noen "døde av bipolar lidelse". Jeg ble en gang i tiden diagnostiert med bipolar lidelse selv, men det gikk de bort fra etter videre utredning, men jeg har jo da en slags oppfatning av sydommen. Jeg følger deg på at det høres litt rart ut å bare si at noen døde av bipolar lidelse uten videre presiseringer.

Det samme vil nok de fleste mene om en mer ordinær klinisk depresjon, altså uten mani/hypomani. Samtidig tror jeg nok flere vil være enige i påstanden "depresjon tar liv". Det gir vel inntrykk av at man har et litt mer overordnet samfunnsperspektiv enn hvis man direkte sier at noen dør av depresjon, men innholdsmessig er det jo forsåvidt i all hovedsak det samme man formidler.

I tillegg noterer jeg mat du sier at blant annet bipolare "velger" å ta livet sitt. Jeg er enig i at det er et valg i den forstand at man rent hypotetisk har handlingsalternativer. Samtidig forutsetter en slik tankegang at mekanismene når en som er deprimert/hypomanisk/manisk (sistnevnte har jo gjerne et innslag av psykose i tillegg) vurderer fremtiden er noen lunde de samme som ved andre valg vi foretar. Jeg er også enig med deg i at det skjer pga. plagene sykdommen gir, men det må i så fall presiseres at det ikke nødvendigvis er en rasjonell veiing av det gode og det vonde i livet der man konkluderer med at det er mest vondt og derfor tar livet av seg. Det er nok uenighet om hvorvidt vi egentlig har fri vilje i utgangspunktet, og da skal man være forsiktig med å konkludere med at handlingsalternativene til en med bipolar lidelse som tar sitt eget liv var særlig reelle.

Anonymkode: ba507...c56

[fuglekvitter__]

På 20.2.2017 den 8.10, AnonymBruker skrev:

Hvis en person har feks bipolar lidelse igjennom flere år, noe som i seg selv er svært slitsomt, men ikke dødelig i seg selv.

Etter mange år orker ikke den personen å leve med sykdommen lenger og tar livet sitt.

Personen dør pga at han ikke orket sykdommen lenger, rett og slett avslutter livet selv. Det jeg mener er at han døde ikke av bipolar lidelse, men valgte å avslutte pga plagene ved sykdommen.

Noen kolleger er helt uenig med meg. De mener han døde av sykdommen, selv om disse personene kan få medisinsk og psykologisk hjelp og kunne levd med dette til de døde av alderdom.

------------

En person som feks blir lam fra livet og ned dør ikje av det. Samtidig kan livet til den personen ha blitt så forringet at han velger å avslutte livet sitt pga begrensningene han har fått etter lammelsen. Lammelsen er jo ikke heller dødelig på lik linje med bipolar lidelse.

Hvem av oss har egentlig rett. Jeg mener av to av de eksemplene så er ingen sv sykdommene dødelige, men at de kan VELGE å ta livet sitt pga plagene av sykdommen.

Anonymkode: 6f632...543

Ikke for å kverulere, men overskriften din handler om arbeid/jobb men selve innlegget handler om lammelse og død, eller?
Overskriften din:
 

Sitat

 

Vi har diskutert på jobb og blir ikke enig

Startet av AnonymBruker, 23 timer siden

 

Endret 21. februar 2017 av fuglekvitter__

[AnonymBruker]

Jeg hadde diagnosen bipolar 1 selv (nå schizo affektiv) og har holdt foredrag/pratet med legestudenter og pasienter. Jeg har ganske god innsikt i sykdommen. Folk med alvorlig psykisk lidelse har 7 ganger større overdødlighet enn resten av befolkningen, og diagnosen bipolar troner på toppen av disse. Den største årsaken er selvmord, som du ikke mener at er en direkte konsekvens av sykdommen. Men selvmord skjer ofte i psykoser. Man kan finne avvik i hjernen under manier og depresjoner. Hjernen er derfor fysisk syk, og spiller ikke på ditt lag. Derfor har ikke alle bipolare et valg når det gjelder selvmord. Man velger ikke å dø fordi man er så "lei seg". Man har ikke kontroll pga en fysisk syk hjerne. Du kan kontrollere dette like mye som et sykt hjerte. Som regel virker medisiner, men noen ganger går det galt...

Du nevner at selvmord at bipolare kan få oppfølging medisinsk og av psykologer, og derfor burde kunne leve til man dør av alderdom. Dette har du helt rett i, og det er derfor selvmordsstatistikken har gått ned for psykisk syke. MEN alle responderer ikke godt på medisinene, for meg tok det flere år før man fant en cocktail som virket. Og tilfredsstillende behandling gjør deg ikke frisk. Er man alvorlig rammet, vil man ha svakere symptomer og/eller sjeldnere anfall, men man kan likevel oppleve depresjoner og mani. Pasienten seponerer ofte medisinen på egenhånd også, fordi man kan få en følelse av at man er "frisk" når medisinene virker. Dette har sammenheng med ukritisk oppførsel pga psykisk sykdom. 

Når det gjelder medisinering, kan dette være en direkte årsak til død. Det skjer det en del feilmedisineringer. Man mener ikke å dø, men feildosering/interaksjoner/allergi, kan føre til alvorlig skade eller brå død. I tillegg gir mange av midisinene vektøkning, som fører til livstilssykdommer. Nyrer og lever kan svikte på sikt, pga medisiner. 

Bipolare har større sjanse til å skade seg enn resten av befolkningen. Det er ikke bare pengebruk og utroskap som gjenkjenner maniske perioder. Man feilberegner situasjoner, slik at man kan havne i ulykker. Man kan for eksempel tro at man er mye raskere enn man er i virkeligheten (superkrefter), slik at man kan finne på å krysse en vei på tross av hurtiggående trafikk. Noen fryser faktisk ihjel også, etter å ha feilberegnet avstander når det er kulde.

Psykisk syke har forkortet levealder. Sjansen er blant annet større for å dø av hjerte-karsykdommer, uten at man helt vet årsaken. Selv har jeg kraftig forhøyet kolesterol, på tross av at jeg ikke er overvektig, og trener og spiser sunt. Sammensetning av fettstoffer i blodet er hos enkelte annerledes enn hos psykisk friske personer. Dette kan skyldes medisiner, men det kan like gjerne skyldes stress under sykdom. Eldre bipolare som får alzheimer har dramatisk forkortet levetid etter diagnostisert sykdom. En del kreftdiagnoser er også overrepresentert hos bipolare, uten at det har sammenheng med medisiner og livsstil.

Vi kommer ikke utenom at mennesker med psykiske lidelser har økt sjanse for rusmissbruk. Om sykdommen ble utløst av rus, eller om man selvmedisinerer, gir i grunnen samme resultat. Rusavhengighet kan gi tidlig død.

Selvskading og spiseforstyrrelser er i ytterste konsekvens også dødlig, og jeg trenger vel ikke å påpeke at psykisk syke er overrepresentert i disse kategoriene?

Som du ser er altså ikke selvmord den eneste dødsårsaken for de med bipolar lidelse. Den er overrepresentert, men man har ofte fysisk dårligere helse også. 

Anonymkode: 42f7d...80e